Didrik Søderlind: Vil fortsatt ikke invitere Anfindsen inn i debatten

- Anfindsen mangler noen sperrer jeg synes man bør ha. Jeg er nå en gang sånn at jeg ikke savner gamle Ku Klux Klan-ledere i diskusjonen om raseforskj...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.06.2010 kl 13:46

- Anfindsen mangler noen sperrer jeg synes man bør ha. Jeg er nå en gang sånn at jeg ikke savner gamle Ku Klux Klan-ledere i diskusjonen om raseforskjeller eller fascister i diskusjonen om innvandring.

Publisert: 22.6.2010

Den 20. mai skrev jeg en kommentar der jeg argumenterte for at Ole Jørgen Anfindsen er en mann man ikke bør invitere inn i debatten om innvandring og menneskelig artsmangfold. Av en eller annen grunn tolker Anfindsen min holdning om at man ikke bør invitere ham inn i debatten, som en invitasjon til debatt.

I min kommentar skrev jeg at Ole Jørgen Anfindsen "mangler noen sperrer man bør ha når man beveger seg inn i et så betent tema som menneskelig artsmangfold." Slik jeg ser det, styrker Anfindsen min påstand når han i sitt forrige innlegg gir uttrykk for at det er uheldig at rasehatere og fascister som David Duke og Nick Griffin ikke slipper mer til i offentligheten. Som han skriver: "Problemet er at det er alt for få andre som slipper dem til; deres argumenter burde bli møtt med motargumenter og demokratisk debatt, ikke med fortielse og utestengning." Altså står jeg på mitt. Anfindsen mangler noen sperrer jeg synes man bør ha. Jeg er nå en gang sånn at jeg ikke savner gamle Ku Klux Klan-ledere i diskusjonen om raseforskjeller eller fascister i diskusjonen om innvandring.

I sitt siste innlegg skriver han at American Renaissance' rapport The Color of Crime, som handler om sammenhengen mellom etnisitet og kriminalitet, "har høstet betydelig anerkjennelse for sin etterrettelighet". Det er en ganske merkelig virkelighetsbeskrivelse. For lesere som følger mindre med på dette feltet enn jeg og Anfindsen gjør, la meg bare opplyse om at The Color of Crime også har høstet - la oss gå for et solid understatement - en smule kritikk.

Anfindsen har en bok å selge, men spørsmålet er om Anfindsen er en mann man ville kjøpt en 600 siders bok av. Heldigvis driver Document.no og publiserer utdrag fra Anfindsens bok, slik at man kan få noen smakebiter før man kjøper. Det er merkelig lesning. I et utdrag serverer Anfindsen en påstand om at Svenska Journalistklubben (en organisasjon som ikke finnes) skal ha gitt svenske journalister pålegg om å ikke skrive noe kritisk om innvandrere(!). Etter å ha googlet litt har jeg knapt funnet at noen utenfor den innvandringskritiske bloggosfæren har brakt videre det som faktisk ville vært en sensasjonell nyhet. Et unntak er det svenske magasinet Nationell i dag, som utgis av Nationaldemokraterna, partiet for dem som synes Sverigedemokraterna er for liberalt (og for feigt i "sionismespørsmålet"). Et annet unntak er Anfindsens bok.
(Mer om denne påstanden kan leses her)

Anfindsen kan selvfølgelig påstå at det at han formidler påstander om at skumle krefter kontrollerer svenske medier er et arbeidsuhell, som det er et arbeidsuhell når han lenker til nynazistiske nettsteder. Problemet er at det begynner å bli mange ting som faller på plass nå. Anfindsen beklager at "diverse synsere stempler [ham] som ekstrem", men jeg foreslår at han blir vant til slik "stempling" først som sist. For summen av Anfindsens preferanser og tilbøyeligheter og hendelige arbeidsuhell er at han i dag er på et ideologisk sted hvor det å bli ansett som ekstrem er en vanlig risiko. At han ikke innser dette, men i stedet foretrekker å utmale kritikk av hans påstander og arbeidsmetoder som utslag av "tidens intellektuelle hysteri", eller som personangrep, er med på å understreke poenget. Det er gjerne sånn man opplever verden når man er litt, vel, ekstrem.

Noen øyeblikk av innsikt glimter Anfindsen likevel til med. Han skriver: "Man blir dessverre sittende igjen med et inntrykk av at Søderlind er mer opptatt av å fremme negative personkarakteristikker av meg, enn av å drøfte realitetene i de påstandene jeg har fremmet".

Hva angår de "negative personkarakteristikkene", så går min kritikk av Anfindsen utelukkende på hans ideer, meninger og arbeidsmetoder. Så jeg lurer nesten litt på hva slags kritikk han ikke vil oppfatte som negative personkarakteristikker. Men ja, det stemmer at jeg ikke er interessert i å drøfte realitetene i de påstandene Anfindsen fremmer. Mitt poeng har hele tiden vært at Anfindsen er en fyr jeg ikke synes man skal invitere inn i debatten, så det er en fjær i hatten til det norske utdanningssystemet at Dr. Scient. Anfindsen (som han ynder å titulere seg) omsider har blitt "sittende igjen med et inntrykk" av at jeg ikke ønsker å debattere rasespørsmålet med ham.

Jeg startet denne replikkvekslingen med en betenkning over Anfindsens mangel på sperrer, fikk lære litt om hans forhold til sitatskikk og har, nå sist, fått demonstrert at hans måte å beskrive virkeligheten er litt - la meg være diplomatisk - selektiv og spesiell.

Jeg mener at jeg ikke trenger så mange flere argumenter for ikke å ta Anfindsen alvorlig som samfunnsdebattant. Jeg regner like fullt med at han snart vil levere noen flere. Det gleder meg, for det er ingen som avkler Ole Jørgen Anfindsen som Ole Jørgen Anfindsen selv.

Didrik Søderlind,
livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...