Didrik Søderlind: Jeg tror Kjøsnes tar feil

- Akkurat som jeg mistenker at jeg ville blitt ekstra bekymret over islamisme dersom jeg var muslim, blir jeg ekstra på vakt overfor intolerante holdn...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 04.11.2008 kl 14:54

- Akkurat som jeg mistenker at jeg ville blitt ekstra bekymret over islamisme dersom jeg var muslim, blir jeg ekstra på vakt overfor intolerante holdninger overfor religiøse menneskers rettigheter, skriver Didrik Søderlind.

Publisert: 4.11.2008

En vordende politikvinnes søknad om å få bære et standardisert skaut til politiuniformen har utløst en viktig prinsippdebatt i Human-Etisk Forbund. Det er bra å få denne diskusjonen, og at frontene vises. Jeg har selv de siste månedene reist mye rundt i Norge på oppdrag av HEF, og hatt livlige diskusjoner med tillitsvalgte og medlemmer i organisasjonen, og selv konstatert at hijabspørsmålet lett fører til høy temperatur.

Noe av det beste ved Human-Etisk Forbund er organisasjonens bredde og takhøyde. Der utenlandske humanister har en tendens til å slutte seg sammen i flere, mindre organisasjoner innen hvert enkelt land, har Norge maktet å samle en masse humanister i samme organisasjon. Dermed er det et stort mangfold av meninger blant medlemmer i HEF, som jo nettopp ofte er medlemmer i forbundet fordi de er engasjerte mennesker med meninger om mangt.

Dette gjør at det kontinuerlig vil stå en debatt om hva HEF skal være.

Truls Kjøsnes skriver i et innlegg på Fritanke.no at Mile med sitt forsvar for hijaben "har misforstått både hva Human- Etisk Forbund og dets medlemmer står for."

Jeg tror Kjøsnes tar feil. Human-Etisk Forbund og forbundets generalsekretær vet godt hva dets medlemmer står for. Grundige medlemsundersøkelser viser at selv om religionskritikken er viktig for mange medlemmer, så er det andre ting som opptar våre medlemmer mer enn dette. Mine egne erfaringer fra forskjellige deler av landet tyder på det samme, at meninger som Kjøsnes' faktisk tilhører et mindretall i forbundets rekker.

En av grunnene til at jeg trives så godt som medlem i Human-Etisk Forbund, er forbundets forsvar for retten til å tro. Denne retten føler jeg faktisk en ekstra sterk forpliktelse til å verne om nettopp fordi jeg er ateist. Og selv om mye galt har vært gjort i religionenes navn, har forrige århundre lært oss at ateistiske tenkemåter har kostet langt flere menneskeliv enn de religiøse. Så akkurat som jeg mistenker at jeg ville blitt ekstra bekymret over islamisme dersom jeg var muslim, blir jeg ekstra var overfor intolerante holdninger overfor religiøse menneskers rettigheter.

Dette forsvaret for retten til å tro står selvfølgelig ikke på noen måte i motsetning til det å drive prinsipiell og skarp religionskritikk. Og det er mye ved hijaben spesielt og islam generelt som det er godt å få en diskusjon rundt.

Man skal ikke kimse av utfordringene kvinner møter i muslimske miljøer i Norge (eller noe sted). Man skal heller ikke stikke under en stol at politisk islamisme (og andre former for totalitær religiøsitet) er betydelige utfordringer for både Europa og verdenssamfunnet.

Samtidig er det viktig å ikke projisere dette over på en enkelte muslim. Som kvinnen som i dette konkrete tilfellet fikk rollen som stridens eple.

Vi snakker tross alt om en kvinne som tydeligvis er så underkuet at hun satser på å bli politikvinne, og som er så islamistisk at hennes høyeste drøm er å jobbe i politiet, og slik være en representant for det norske demokratiet.

Didrik Søderlind
Ideologirådgiver i Human-Etisk Forbund

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...