Publisert 9.8.2007

Noen tanker rundt kommentarene "En parodi på en Dawkins-kritikk" av Even Gran (25.5.07), "Ateismen er blitt stueren", Levi Fragell (14.5.) og "Ateister, agnostikere og varulver", Arnfinn Pettersen (9.5.07)

Jeg har lest diverse tidskrift utgitt av Human-Etisk Forbund med glede siden tidlig på 80-tallet. Jeg har vært medlem av Human-Etisk forbund helt siden jeg bestemte meg for å bytte kristendomsundervisning mot livssyn på skolen da jeg var 9 år. Hvorfor det var så viktig for meg å melde meg ut av kirka kan jeg ikke forklare. Jeg håper det ikke kun hang sammen med en fallitterklæring fra min side der jeg ga opp kristendommen fordi jeg var fullstendig inkompetent når det gjaldt å tegne Maria på eselet: "Det ser ut som en hund mamma!"

Jeg har siden den gang kommet fram til at jeg tror på en gud, jeg tror bare ikke på Den Norske Kirke eller andre religiøse institusjoner. Hittil har jeg følt meg hjemme i Human-Etisk Forbund, men det kan selvfølgelig debatteres om jeg egentlig "passer inn". Mitt ståsted vil selvfølgelig farge mitt innspill, i noe som ser ut til å være en mer generell debatt mellom forskjellige retninger innenfor Human-Etisk Forbund med tanke på Fragell og Pettersen sine kommentar fra 14.5. og 9.5.

Tilbake til mitt anliggende: Jeg opplever at Fri Tanke publiserer stadig flere artikler som støtter opp under og gir næring til Human-Etisk Forbund som om det var et misjonerende trossamfunn, og ikke en organisasjon for humanisme og etikk uavhengig av religiøse formaninger og dogmer. Jeg syns denne tendensen kommer til syne i intervjuet med Ivar Tronsmo, den norske utgiveren av Richard Dawkins bok "The God Delusion" og for eksempel artikler rundt tema i Dawkins bok skrevet av Even Gran.

Jeg ønsker meg en bredere diskurs om temaene intelligent design, naturvitenskapene og religion. Og jeg foreslår at Fri Tanke kommenterer flere bøker om temaet.

For eksempel virker Dan Hinds bok "The Threat to Reason: How the Enlightenment Was Hijacked and How We Can Reclaim It" (Verso 2007) som et spennende innlegg i debatten. Jeg har ikke selv lest boka, men jeg leste et interessant intervju med Dan Hind, gjort av Bendik Wold ("Den indre fiende") i Klassekampen lørdag 7. juli 2007, som gir mersmak. Jeg siterer:

"Det farlige med disse folkene (religiøse grupperinger: min tilføyelse) er ikke at de ønsker å forby gambling, aborter eller homoseksuelle giftemål. Dette er bare retorikk. Poenget for de religiøse lederne er å holde slike irrelevante verdispørsmål i sentrum av den politiske debatten, for å skape en stemning av vedvarende moralsk krise. Det er slik de sementerer sin politiske og økonomiske makt. Når liberale intellektuelle som Dawkins og Harris tar den teologiske ekstravagansen på alvor, virker det altså mot sin hensikt."

Hvis man er enig i Dan Hind sin uttalelse, hvor stiller det i så fall bidragsyterne i Fri Tanke? Jeg ber selvfølgelig ikke Fri Tanke om å bli et politisk organ til inntekt for venstresiden. Men, jeg mener at perspektivet er forfriskende.

Siden det er sommer vil jeg også anbefale journalistene/bidragsyterne i Fri Tanke å lese og kommentere boka "The Science of Discworld III. Darwin's Watch". En populærvitenskapelig/science-fiction bok skrevet av Terry Pratchett, Ian Stewart og Jack Cohen, (2005 Ebury Press) som tar tak i debatten om intelligent design og Dawkins' teorier på det jeg oppfatter som en grundig, vitenskapelig og underholdende måte.

Jeg forstår at redaksjonen i Fri Tanke ikke kontrollerer hva bidragsyterne (som meg selv) velger å skrive om. Men, til det vil jeg si at vi human-etikere må ikke komme så mye på defensiven at det viktigste for oss blir å forsvare vårt eget ståsted, og misjonerende argumentere for det.

I en videre og mer fleipete kontekst, siden Fri Tanke er eid av Human-Etisk Forbund: Blir Human-Etisk forbund og dermed Fri Tanke stadig snevret inn og spisset som misjonerende livssynsorgan(isasjon)? Og må jeg som ytterste konsekvens melde meg ut av Human-Etisk Forbund og i stedet for kjøpe aksjer i Institusjonen Fritt Ord fordi jeg ikke klarer å tegne Richard Dawkins på en høy hest?

Helle L. Moum