Svensker som melder seg ut av Svenska kyrkan oppgir i liten grad misnøye med kirken som årsak. I bakgrunnen: Katedralen i Uppsala, Svenska kyrkans hovedsete. Foto: Bakgrunn: Wikimedia commons @ GoEThe

Sverige: Mangel på gudstro viktigste årsak til å melde seg ut av kirken

Utmeldinger skyldes ikke politiske markeringer eller misnøye med kirkens prioriteringer. Tall fra Sverige viser at personlig livssyn er hovedårsaken.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.04.2017 kl 08:46

Kirkeforskere får ikke lov til å forske å hvorfor folk melder seg ut av Den norske kirke, meldte Vårt Land i går.

Årsaken til forskningsnekten er at kirken er nødt til å slette all informasjon om utmeldte, slik at forskerne ikke kan kontakte dem direkte.

– Det er opplagt interessant å vite hvorfor noen melder seg ut, for det vet vi faktisk ikke, sier Ingeborg Dybvig, kommunikasjonsdirektør i Kirkerådet til avisa.

Hun tror utmeldingene kan ha sammenheng med kirkens nye linje når det gjelder vigsel for likekjønnede, eller at kirken i fjor gjorde det lettere å melde seg ut på nettet.

KIFO-forsker Pål Ketil Botvar antyder overfor avisa at årsakene til utmeldelse for eksempel kan være at man har opplevd å blitt dårlig behandlet av kirken, eller det kan være kirkepolitiske grunner.

Hovedårsak i Sverige: Manglende tro

Ferske tall fra Sverige kan imidlertid kaste lys over saken. Den norske kirkes motstykke i Sverige, Svenska kyrkan, mistet i fjor flere medlemmer i forhold til befolkningen enn Den norske kirke her hjemme, som også hadde rekordutmelding. Hele 90.000 svensker valgte å melde seg ut i 2016.

Svenskene forskere har fått lov til det norske forskere ikke får, nemlig å spørre de utmeldte hvorfor de meldte seg ut. Undersøkelsen ble gjort av Norstat i et utvalg på 1496 av de utmeldte fra Svenska kyrkan.

Den dominerende årsaken er at folk ikke tror på Gud. 40 prosent oppga dette som årsak.

Det var langt ned til andreplassen. 18 prosent svarte at det «ikke kjennes meningsfylt å være medlem». Nesten like mange, 17 prosent, oppga økonomiske årsaker – at medlemskap er for dyrt (i Sverige slipper man å betale kirkeskatt hvis man melder seg ut).

Utmeldingsårsakene som kan kategoriseres som kirkepolitisk protest fikk lav oppslutning. «Jeg ble sint på noen av kirkens representanter» fikk fire prosent oppslutning. 1,3 prosent meldte seg ut i protest mot manglende kjønnslikestilling, mens 0,8 prosent meldte seg ut i protest mot at kirken engasjerer seg i politikk.

3,9 prosent oppga som grunn at de hadde gått over til et annet trossamfunn.

Beslutningen er en lang prosess

Pernilla Jonsson, analysesjef ved Svenska kyrkans forskningsavdeling sier i en pressemelding at undersøkelsen bekrefter bildet de har sett tidligere om at det å melde seg ut av kirken er resultat av en lengre prosess.

– Mange har en svak relasjon og tenker ikke så nøye over medlemskapet sitt. Så blir det mye oppmerksomhet rundt kirken i offentligheten og de blir de minnet på at de er medlemmer og melder seg ut, sier hun.

Botvar: – Overraskende

Forsker i KIFO, Pål Ketil Botvar, synes resultatet fra den svenske undersøkelsen er overraskende.

– Det er ikke så overraskende at dette med gudstro er en faktor, men det er overraskende at dette er den klart viktigste grunnen, og at de politiske begrunnelsene blir vektlagt så lavt, sier han.

Botvar forteller at det ikke finnes tilsvarende undersøkelser i Norge, men at undersøkelser blant folk som er kirkemedlemmer tyder på at gudtro ikke er en spesielt viktig faktor.

– Kirkemedlemmer i Norge begrunner sitt medlemskap i et ønske om tilgang på kirkelige ritualer, samt at kirken er viktig for den norske kulturarven, sier han.

Han legger til at dette ikke nødvendigvis står i noen motsetning til at gudstro blir sterkere vektlagt blant de som melder seg ut.

Botvar synes den lave svarandelen kan tyde på metodiske problemer. Det var bare rundt 1500 av over 5000 respondenter i den svenske undersøkelsen som svarte på spørsmålet om hvorfor de meldte seg ut.

Kommunikasjonsdirektør i Den norske kirke, Ingeborg Dybvig, ønsker ikke å kommentere saken fordi hun ikke kjenner den svenske undersøkelsen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Vil DU bli Norges første fengselshumanist? Eller sykehushumanist?

Nå starter studiet som kan gjøre det mulig.

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Humanistiske vigsler anerkjent i Nord-Irland

Leeds-spilleren Eunan O'Kane og glamourmodellen Laura Lacole vant en stor seier i Belfast i går. Britiske humanister jubler.

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

– Nei, humanisme er ikke «mangel på tro»

TRONDHEIM: Avtroppende sykehumanist Cathrine Bang Hellum startet med å kommentere møtelederens innledning under et debattmøte i Trondheim.

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USA beskylder IHEU for å være på lag med Russland og Kina

USAs FN-ambassadør har sendt et skarpt brev til den internasjonale humanistunionen IHEU.

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

Advokat mener millionerstatningen til Nawaz er dårlig nytt for ytringsfriheten

– Maajid Nawaz ville aldri ha vunnet en rettssak om dette. SPLC burde ikke ha gått med på forlik, mener en amerikansk borgerrettighetsadvokat.

Borgerrettsorganisasjon med beklagelse til antiislamist

Får endelig beklagelse

– Vi innser at det var galt å inkludere Maajid Nawaz og Quilliam Foundation i vår feltguide til anti-muslimske ekstremister, beklager Southern Poverty Law Center.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon