– Statskirkeforliket bør stoppes

Humanisme har mange betydninger, men oppfatningen av humanisme som et ikke-religiøst livssyn er dominerende, ifølge Levi Fragell (innfelt).

Levi Fragell:

– Statskirkeforliket bør stoppes

– Det går bare en vei. Humanisme blir i stadig større grad forstått som en betegnelse på HEFs livssyn. Derfor er det helt feil å legge det inn i Grunnloven, sier Levi Fragell.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
18.01.2012 kl 15:58

"Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv". Slik blir ordlyden i første ledd av Grunnlovens paragraf 2, hvis Stortinget vedtar statskirkeforliket fra 2008 for andre gang nå i 2012. Alt tyder på at forliket blir vedtatt også nå i andre omgang.

Det betyr at Norge vil få et grunnlovsfestet humanistisk verdigrunnlag. Tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Levi Fragell, tror ikke politikerne forstår hva de gjør.

– Humanisme blir i stadig større grad forstått som en betegnelse på Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn. Dette er en bred og sterk utvikling. Internasjonalt, spesielt i den engelskspråklige verden, er dette utvilsomt primærbetydningen av ordet. Denne betydningen er på vei inn i Norge også, blant annet gjennom skoleverket. Alle lærebøker i RLE-faget bruker humanisme eller livssynshumanisme for å beskrive HEFs livssyn, sier Fragell.

Dermed risikerer Norge å bli stående med en grunnlov som etter rådende begrepsdefinisjoner vil framheve to konkrete livssyn framfor andre; ett religiøst (kristendommen) og ett ikke-religiøst (humanismen). Fragell mener situasjonen er alvorlig.

– Politikerne forstår ikke hva de er i ferd med å gjøre. Human-Etisk Forbund ønsker såvidt jeg vet ikke noen slik særstilling. Verdigrunnlaget vårt bør utelukkende basere seg på verdier alle innbyggere i Norge kan stille seg bak, som demokrati, rettsstat og menneskerettigheter, understreker Fragell.

Hareide kan ikke stoppe dette

Rektor ved Nansenskolen på Lillehammer, Dag Hareide, har i lang tid protestert mot bruken av humanisme som betegnelse på Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn. Nylig ga han ut boka "Hva er humanisme" på Universitetsforlaget. Her sier han eksplisitt at humanisme ikke kan være et livssyn alene. Boka har blitt møtt med sterke protester fra forbundet.

Levi Fragell forstår godt at Dag Hareide prøver å kjempe mot at humanisme skal bli oppfattet som betegnelse på Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn. For det første vil en slik definisjon snevre inn tolkningen av hva Hareide selv driver med på Nansenskolen (som har undertittelen "Norsk humanistisk akademi"). I tillegg vil det gjøre begrepet ubrukelig som verdigrunnlag i Grunnloven.

Likevel har ikke Hareide en sjanse til å kjempe mot utviklingen, mener Fragell.

– En enslig svale på Lillehammer kan ikke skrive en liten bok og tro han kan styre forståelsen av et begrep.

– Jeg forstår at Hareide kjemper så godt han kan for å definere begrepet slik at det kan brukes i Grunnloven. Det er vel først og fremst i dette lyset boka hans bør tolkes. Men en enslig svale på Lillehammer kan ikke skrive en liten bok og tro han kan styre forståelsen av et begrep på denne måten. Han har ikke nubbesjangs. Dette er en tung prosess, og den går ikke i Hareides retning. Det må han nesten bare ta inn over seg, konstaterer Fragell.

Statskirkeforliket bør stoppes

Formuleringen "Værdigrundlaget forbliver vor kristne og humanistiske Arv" kan ikke endres hvis statskirkeforliket skal vedtas endelig nå i 2012, slik planen er. Hvis ordet "humanistiske" skal ut, må man få en ny førstegangsbehandling i denne perioden, med påfølgende andregangsbehandling i neste stortingsperiode (2013 - 2017).

Fragell mener hele prosessen bør stoppes.

– Ja, det mener jeg virkelig. Det er uansvarlig å vedta en grunnlovsformulering når politikerne åpenbart ikke forstår hva ordene de bruker betyr, slår han fast.

Fragell spår at om fem år vil den rådende oppfatningen av humanisme i Norge være i tråd med den rådende internasjonale oppfatningen; nemlig at humanisme er betegnelsen på et ikke-religiøst livssyn.

– Det kommer til å bli pinlig for Norge, tror han.

– Hva tenker du om å ta ut "humanistiske" og la "kristne" stå igjen alene?

– Det er selvsagt helt uholdbart. Det vil framstå som en ren kristen verdiparagraf, og vil møte sterke reaksjoner internasjonalt. Jeg kan ikke tenke meg at Stortinget vil gå for noe sånt, sier han.

Fragell mener likevel at tanken er interessant, fordi den tydelig demonstrerer at ordet "humanistiske" er tatt inn som et formildende ledd, slik at det kan bli mer gangbart å få med ordet "kristne" som mange har ønsket.

– Vi kan få en grunnlov som knesetter Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn som felles verdigrunnlag for Norge.

– Det er her jeg mener at politikerne har tabbet seg ut. "Humanistisk" vil om kort tid bety noe helt annet enn de har tenkt seg. Og da sitter vi med en grunnlov som knesetter Human-Etisk Forbunds ikke-religiøse livssyn som felles verdigrunnlag for Norge. Det er like problematisk som at kristendommen får en slik rolle. Derfor må politikerne våkne. Human-Etisk Forbund har aldri bedt om en slik særstilling. Norge bør være livssynsnøytralt, slår Fragell fast.

Enig med Fragell, men vil ikke stoppe prosessen

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er helt enig i at det er svært uheldig å ha med "kristen og humanistisk arv" i første ledd i Grunnlovens nye §2. Hun deler de fleste av hans betraktninger når det gjelder dette. Det er også andre ting i statskirkeforliket Mile er kritisk til.

Hun synes likevel ikke at prosessen bør stoppes, som Fragell tar til ordet for.

– De formuleringene som ligger klare til vedtak nå er tross alt langt bedre enn det som står der allerede. De innebærer en delvis oppløsning av statskirkeordningen. Da er det bedre å vedta dette i denne omgangen, og satse på ytterligere forbedringer senere. Hvis Stortinget stopper prosessen nå, må vi leve med en fullskala statskirkeordning i mange, mange år framover, tror Mile.

Har ikke noe med nye grunnlovsendringer å gjøre

Fragell presiserer at utspillet hans ikke har noe med de grunnlovsendringene som ble lagt den 10.1.12 å gjøre, og som HEF har uttrykt at de er fornøyd med.

Disse nye grunnlovsendringene har ikke noe med statskirkeforliket å gjøre, og skal ikke behandles for andre gang før i neste stortingsperiode (2013-2017).

Fragell utdyper disse synspunktene i en kronikk som står på trykk i første papirutgave av Fri tanke som sendes ut til HEFs medlemmer i neste uke.

Her kan du se en oversikt over definisjoner og omtale av humanismebegrepet, satt opp av Levi Fragell

Se bildet større

I 2008 ble alle partiene på Stortinget enige om et forlik om å løsne båndene mellom kirke og stat. Nå synes Levi Fragell de bør trykke på bremsen. Les mer om statskirkeforliket her.

Se bildet større

Dag Hareide (bildet) skriver i boka "Hva er humanisme" at humanismen ikke kan være et livssyn.

– Jeg forstår at Hareide kjemper så godt han kan for å definere begrepet slik at det kan brukes i Grunnloven. Men han har ikke en sjanse, sier Levi Fragell. FOTO: Even Gran

Se bildet større

I Cappelen-Damms RLE-lærebøker Vi i verden heter det at "Humanisme er et livssyn der det ikke er noen gud som bestemmer."

Se bildet større

Slik defineres humanisme i ordbøkene Collins og Merriam-Webster.

Se bildet større

Det er en tydelig forskjell på hvordan humanisme er beskrevet i den engelske og den norske versjonen av Wikipedia. Mens den norske versjonen ligger nærmere Dag Hareides presentasjon (og er omstridt), holder den engelske versjonen seg nærmere Levi Fragell forståelse av begrepet.

Se bildet større

Også de konservativt kristne har en tendens til å se humanismen som en motsats til kristendommen. Her i en faksimile fra dagens utgave av Fjordenes tidende (vår utheving).

Siste nytt i Nyheter

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!