Kongen - kanskje ikke så hellig likevel?

Er det noen sjanse for å plassere Kongen her på Ila fengsel og forvaringsanstalt, uten å begå et statskupp, hvis han skulle gjøre noe virkelig kriminelt? Ja, tror jus-ekspert Anine Kierulf. FOTO: Kjetil Ree, Wikipedia

Grunnloven 200 år:

Kongen - kanskje ikke så hellig likevel?

Grunnloven sier at Kongens person er hellig, at han ikke kan lastes eller anklages. Men hva skjer hvis Kongen virkelig skulle gjøre noe kriminelt?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
10.03.2014 kl 17:14

«Kongens Person er hellig; han kan ikke lastes, eller anklages» heter det i Grunnlovens paragraf 5. Den gjeldende tolkningen er at Kongen ikke kan straffeforfølges, uansett hva han måtte finne på. Han er hevet over loven og kan ikke tiltales for noe.

Det går jo helt fint så lenge han oppfører seg skikkelig. Men hva skjer hvis Kongen skulle gjøre noe virkelig kriminelt – noe som vekker unison avsky i hele befolkningen. Hva skjer hvis Kongen for eksempel skulle spasere ned fra boligen sin på Slottet og skyte vilt rundt seg på Karl Johan en lørdag formiddag?

Det er klart at det ville ha blitt et hardt slag for monarkiet. Kanskje Stortinget ville ønske å fjerne Kongen som statsoverhode og innføre republikk. Men det krever som kjent grunnlovsendringer og må behandles i to påfølgende storting. Det er altså ikke gjort på rappen. Og imens ville altså en ustraffet skytedesperado – en massemorder – være statsoverhode og ha Regjeringen på besøk i statsråd hver fredag.

En slik situasjon ville selvsagt ha vært fullstendig uakseptabel. Men finnes det noen måte å avsette Kongen på og fengsle ham med umiddelbar virkning, uten samtidig å begå et lite statskupp? Alle lover er jo knyttet opp til Grunnloven, der Kongen står på toppen som enerådende.

Norges beredskapslover (om unntakstilstand under krig osv.) kunne ha vært en mulighet, men de handler om det motsatte av å frata Kongen makt. De handler om at Kongen, Regjeringen og Forsvaret skal overta makt, dersom Stortinget og domstolene settes ut av funksjon.

Men igjen: Hva skjer hvis Kongen selv skulle svikte?

Konstitusjonell nødrett

Anine Kierulf er stipendiat ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun har konstitusjonell rett som spesialitet.

Kierulf forklarer at det i hovedsak er to måter å vurdere dette på. Formelt sett er det ingenting som kan gjøres. Kongen kan ikke lastes, heller ikke hvis han skulle drepe noen. Han er ulastelig. Formelt sett måtte vi altså faktisk ha levd med en massemorder (for eksempel) som statsoverhode, fram til Stortinget endret Grunnloven for å avskaffe ham.

Men reelt sett er det ikke dette som hadde skjedd, tror Kierulf. I virkeligheten ville vi ha funnet en måte å avsette ham på.

Kierulf forklarer at det er mange måter å komme rundt Grunnloven på. Norge har heller ingen tradisjon for å følge alle bestemmelsene i Grunnloven bokstavelig.

Kierulf tror den situasjonen Fritanke.no beskriver ville påkalle noe som heter konstitusjonell nødrett. Dette er en sedvanerett som statsorganer i en nødssituasjon har til å overskride de grenser som normalt gjelder. I norsk historie har konstitusjonell nødrett blitt brukt to ganger; en gang i 1814 og den andre gangen under andre verdenskrig, da Kongen og regjeringen styrte alene uten å ta hensyn til Grunnlovens formuleringer om Stortingets medvirkning.

Store Norske Leksikon skriver at det er en viktig forskjell på konstitusjonell nødrett og revolusjonære handlinger, ettersom førstnevnte må kunne sies å være i forfatningens ånd og mening.

Det ville ha løst seg

Hvis Kongen hadde drept noen, tror altså Kierulf at Kongen i realiteten ville ha blitt fengslet og straffet for det han hadde gjort. Situasjonen ville ha påkalt konstitusjonell nødrett.

En annen eventualitet som er mindre dramatisk enn drap, er hvis Kongen for eksempel skulle nekte å kontrasignere regjeringens beslutninger, noe som ifølge Grunnloven er nødvendig for at de skal være gyldige. Også i dette tilfellet tror Kierulf det kunne ha blitt aktuelt med konstitusjonell nødrett.

Hun forteller at dette nødrettsprinsippet er foreslått tatt inn i en ny paragraf 116 i Grunnloven (forslag 31). Forslaget er ett av de mange endringsforslagene til Grunnloven som skal behandles nå i jubileumsåret. Nødretten er i dag en uformell ordning - en sedvaneordning ned uklar status.

Den foreslåtte grunnlovsformuleringen, framsatt av representanter fra Høyre, Ap, Sp, SV, Krf og Venstre, er som følger: «Rettighetene i denne grunnlov kan ikke fravikes med mindre det treffes beslutning om midlertidige unntak når en bekjentgjort krigs- eller krisetilstand gjør det åpenbart nødvendig for å sikre demokratiet, rettsstaten eller rikets eksistens».

Anine Kierulf tror en situasjon der kongen personlig har begått alvorlig kriminalitet, eller nekter å signere regjeringsbestemmelser, må kunne betegnes som en «krisetilstand» som vil rettferdiggjøre bruk av en slik bestemmelse, om den nå blir nedskrevet eller bare blir stående som en sedvane.

Se bildet større

Jus-ekspert Anine Kierulf på Universitetet i Oslo tror Kongen ville ha blitt fengslet hvis han hadde gjort noe opplagt kriminelt. Norge har ikke tradisjon for en så firkantet tolkning av Grunnloven at vi ikke ville ha greid å løse noe slikt, mener hun.

Se bildet større

Jusprofessor Eivind Smith forklarer i denne artikkelen at bestemmelsen om at «Kongens person er hellig» kom inn i Grunnloven på en tid da statsoverhodet skulle føre tittelen «Konge av Guds nåde». Sammen med paragraf 4 om Kongens bekjennelsesplikt, kan denne formuleringen god avskaffes uten at man endrer Norges status som konstitusjonelt monarki, forklarer han.

Siste nytt i Nyheter

Oslo byråd vil fjerne prestemonopolet på sykehjemmene

– Et skritt i riktig retning, sier Human-Etisk Forbund.

Undersøkelse bekrefter historisk nedgang for religion i USA

Alle var mer religiøse før, spesielt ungdom. Og gjett hvem de stemmer på?

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!