En viktig stemme

– Det er såvidt jeg lever, sa Arild Knutsen, som kom nesten rett fra avrusing til boklansering.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
05.11.2016 kl 07:31

For en drøy måned siden var Arild Knutsen, leder for Foreningen for en human narkotikapolitikk og en utrettelig forkjemper for rusavhengiges rettigheter og verdighet, så langt nede etter selv å ha fått alvorlige rusproblemer, at han nesten ikke orket leve mer. Heldigvis fikk han hjelp til å orke, og i går lanserte han boka Fra forbud til fornuft. Kampen for en ny narkotikapolitikk i «nye Humanismens hus», Brugata 19 på Vaterland i Oslo.

– Det er så vidt jeg lever. Jeg har hatt graverende rusproblemer i åtte måneder, og har fortsatt sprøytemerker på armene, fortalte Arild Knutsen og viste fram armene da han holdt innledning under lanseringen.

Selv om det var en sliten Arild Knutsen, fortsatt preget av at han så vidt er ute av en tung rusperiode, som presenterte boka si i går, var det likevel med det samme engasjementet og den flammende forsvarstalen for de utstøtte og marginaliserte rusavhengige og hvorfor en ny narkotikapolitikk trengs.

Budskapet hans er kort fortalt at forbudsideologien står i veien for en rasjonell utvikling av rusomsorgen. Rusavhengige må behandles som det de er: syke mennesker som trenger behandling og ikke kriminelle som bøtelegges for titusenvis av kroner det offentlige aldri vil se snurten av, men som bare gjør at de det gjelder enda mer marginaliserte. Han taler for en vinmonopollignende ordning der Norge kan gå foran med et godt eksempel der man ikke prøver på det urealistiske – å fjerne tilgangen til rusmidlene – men å regulere den.

289 overdosedødsfall i 2015

For på tross av at Norge har en svært streng narkotikalovgivning, har vi også et veldig høyt antall overdosedødsfall. I fjor døde 289 som følge av narkotikaoverdose, ifølge tall Folkehelseinstituttet ga ut i går. Ikke siden 2004 har så mange dødd av overdose. Kanskje er det på tide å forsøke en ny politikk.

Boka, som er en blanding av den sterke og personlige historien om Arild Knutsen og hans engasjement for rusavhengige og for en mer human narkotikapolitikk, kommer samtidig med at det tydelig er i ferd med å skje et skifte i den politiske holdningen overfor narkotika. Nylig har selveste helseminister Bent Høie gått ut og tatt til orde for at oppfølgingen av de som blir tatt for narkobruk bør flyttes fra justissystemet til helsetjenesten. Oppmøtet av nåværende og tidligere politikere på lanseringen i går vitnet også om denne endringen.

AP-nestor Thorvald Stoltenberg, som ledet et regjeringsoppnevnte utvalget som la fram forslag til bedring av hjelpetilbud for narkotikaavhengige, har skrevet forordet i boka. Her skriver han: «Den dagen norsk narkotikapolitikk går vekk fra den ensidige forbudslinjen, mot en mer fornuftig, humanistisk og hensiktsmessig politikk, vil vi alle være Arild Knutsen en stor takk skyldig». Også medlem i samme utvalg, FrPs Carl I. Hagen, var til stede og ga sin støtte. I tillegg til blant annet helsebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, som understreket behovet for «avskamming» i forhold til både rusavhengige og deres pårørende, og hennes partifelle Heikki Holmås.

En beveger

For med sitt utrettelige engasjement – både på gata og i debatten, og ikke minst i det å dra folk med seg ut på gata og se hvordan livet er der – har Arild Knutsen vært med på å være en «beveger». Ikke bare en som har gitt folk større forståelse for de tunge rusbrukernes situasjon, men også en som har bevegd holdninger, som nå kanskje kan føre til endret politikk.

– Man må tro at det er mulig for å se det. Og da må noen gå foran, sa Bård Standal, som er nestleder i det nystiftete tverrpolitiske initiativet Foreningen for en tryggere narkotikapolitikk, som samler folk med politisk erfaring fra hele spekteret i arbeidet for å få en ny ruspolitikk.

– Noen må gå foran å demonstrere med rent uforfalsket engasjement og ikke bare skrive rapporter og lange leserinnlegg i Dagbladet. Det er det du gjorde!

Hjemme hos HEF

At boka ble presentert i møtelokalene i Brugata 19, hvor Human-Etisk Forbund holder hus, er ikke helt tilfeldig. Arild Knutsen hører også hjemme hos oss humanetikere, og har vært aktiv i forbundet, blant annet som varamedlem i HEFs øverste organ og seinere ledet en støttegruppe for rusbrukere løselig knyttet til organisasjonen. Mange gamle venner fra Human-Etisk Forbund hadde også funnet veien til lanseringen. Samtidig er utsikten fra vinduene i Brugata slitne rusavhengige og tiggere langs Akerselva. Så for Arild var stedet sånn sett hjem i dobbelt forstand.

En av de engasjerte humanetikerne som hadde tatt turen til lanseringen, var Lena Solli Sal, søster av Anders Solli Sal, som har vært redaktør for boka. Han døde tidligere i år, og for Lena Solli Sal var det sterkt å være til stede.

– Jeg synes dette er en veldig viktig bok, og jeg skulle selvfølgelig ønske at Anders hadde fått oppleve dette! Anders lot meg lese mesteparten av boken underveis, og det er definitivt sterk lesning og etter min mening en veldig god bok. Arilds historie er jo også veldig sterk, fortalte hun til Fri tanke.

– Jeg vil gjerne kjøpe opp mange eksemplarer og sende rundt til flere politikere! Jeg tror denne boka kan få betydning.

Arild Knutsen trakk også fram sin medforfatter og hedret hans minne med et minutts stillhet.

Hva nå, Arild?

En av Arild Knutsens styrker er hans bakgrunn. Han har kunnskap om hvordan det er å være rusavhengig, han har kjent det på kroppen. Men etter å ha vært misbruksfri i mange år, har han i løpet av de siste par årene, i to runder selv fått alvorlige rusproblemer. For en drøy måned siden var han på avrusing etter åtte måneders sterkt rusbruk. «Jeg har tatt meg videreutdanning», som han med galgenhumoristisk selvironi sa i går.

Men er boka beviset på at han snart er ferdig med etterutdanningen, spurte Human-Etisk Forbunds Jens Brun-Pedersen. Arild Knutsen håper det, men innrømmer at det ikke er fornuften som styrer. Han – som de fleste andre rusavhengige – har en bagasje å bære på.

Han beskrev hjernen som en sandkasse, der det danner seg renner når man heller på vann.

– Hver gang jeg får problemer i livet, heller jeg på en bøtte vann til. Og det renner i akkurat samme rennene, og de rennene er min mestringsstrategi overfor problemer: å bruke stoffer. Så jeg trenger hjelp, jeg trenger mer hjelp, til å danne nye renner, og for å hindre vannet å renne i gamle renner.

– Jeg tør ikke å love noen ting. Jeg har lyst til å være et forbilde for folk som – vi må aldri gi opp håpet, det er ikke umulig, det trenger ikke være kronisk tilstand. Uansett hvor alvorlige rusproblemer du har hatt, har du mulighet for et langt og godt liv. Derfor er det viktig å kjempe for dette. Alle overdoseofre hadde inntil siste hjerteslag mulighet til langt og godt liv i verdens beste velferdssamfunn. Derfor er hvert dødsfall så utrolig tragisk.

Arild Knutsen

Arild Knutsen er initiativtaker og leder i Foreningen for en human narkotikapolitikk (FHN). Han har vært en utrettelig forkjemper for rusavhengiges rettigheter og vært en aktivist for en ny ruspolitikk.

Han har vært med i utviklingen av gatemagasinet =Oslo. Han har fått flere priser, blant annet er han blitt kåret til "Årets Oslo-borger" i 2009 av Aftenpostens lesere, og fikk i 2014 prisen for "Godt rusfaglig arbeid" fra fagrådet for rusfeltet.

Han var i mange år aktiv i Human-Etisk Forbund, blant annet på lokal- og fylkesnivå i Akershus, og som varamedlem i HEFs hovedstyre. Han var også gruppeleder for LISA, (Livssynsuavhengig
Samtalegruppe for tidligere rusavhengige), som var løst tilknyttet HEF.

Siste nytt i Nyheter

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

IHEU-rapport fokuserer på økende nasjonalistisk populisme

Situasjonen for ateister og religionskritikere har ikke blitt bedre i løpet av 2016, viser årets Freedom of Thought-rapport fra IHEU.

Bente Sandvig: – Ta med hele klassen på en skikkelig gudstjeneste

Hvis det er kunnskap om utøvende religion som er poenget, har Human-Etisk Forbunds fagsjef et forslag som vil fungere bedre enn skolegudstjenester.

KrF og Venstre plusset på enda mer til religion og livssyn

Den norske kirke får 60 millioner ekstra, og da skal jo de andre også ha sitt.

Religionsforsker ønsker islamske boliglån i Norge

Flere norske muslimer sliter med å skaffe seg egen bolig fordi de mener religionen forbyr dem å betale renter. Religionsforsker Torkel Brekke mener det hindrer integrering.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!