– Er ikke dette forkynnelse, så vet ikke jeg

Denne boka brukes på andre trinn i norsk offentlig skole. Hvis du vil finne ut mer om hva Gud skapte, kan du gå på nettsidene.

Kritiserer lærebok i KRLE:

– Er ikke dette forkynnelse, så vet ikke jeg

Christina Dahl ble sjokkert da sønnen kom hjem med nye RLE-lærebøker i fjor. – Jeg skjønner veldig godt at hun reagerer, sier forfatteren. Hun mener dette må forandres i neste runde.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
20.08.2015 kl 17:05

«Gud skapte himmel og jord, dag og natt, sola, månen, stjernene, dyr og mennesker». Slik summeres det opp i læreboka Vi i verden. Lærebøkene har vært brukt i RLE-faget, nå KRLE, siden 2008.

Småbarnsmor Christina Dahl fra Kolvereid i Nord-Trøndelag er opprørt.

– Bøkene har ikke den distansen til de religiøse påstandene som jeg forventer av lærebøker i den offentlige skolen. Jeg skjønner at barn i første og andre klasse kanskje ikke er helt modne for forskjellen mellom «kristne mener at det er slik» og «det er slik», men i så fall burde man kanskje ha ventet med alt dette til senere.

Dahl synes det er helt feil å utsette de aller yngste barna for dette når de er i en lettpåvirkelig alder.

– Da skal det godt gjøres at det ikke blir forkynnende i praksis. Når man sier rett fram at «Gud har skapt himmel og jord», så går det rett hjem hos et lite barn. Det blir sannheten.

Hun synes det er problematisk at den kristne skapelsesberetningen presenteres før elevene får kjennskap til Darwins utviklingslære. Hun har lett etter tegn i læreboka på at dette «er noe de kristne tror på» og ikke bare slås fast som et faktum, men har ikke funnet noe.

– Da blir jo dette ren indoktrinering. Det rett og slett opplæring i kristen kreasjonisme. Og saken blir selvsagt ikke bedre av at kristenandelen skal økes ytterligere i det nye KRLE-faget, sier Christina Dahl.

Forfatteren er helt enig

Lærebokverket Vi i verden ble lansert i første gang i 2006, året før KRL-faget ble dømt i Strasbourg og det nye RLE-faget ble opprettet.

I 2008, da RLE-faget nettopp hadde blitt lansert, kom kritikken mot bokverket fra en helt annen kant. Det var for lite kristent, mente noen. Kristin Gunleiksrud ved IKO - Kristelig pedagogisk senter mente den gang at bøkene var nedlatende mot kristendommen. Politikere med Krf i spissen hisset seg opp over bruken av «før/etter vår tidsregning» isteden for «før/etter Kristus». Saken fikk bred dekning i riksmediene.

Lærebokforfatter Beate Børresen er enig i kritikken fra Christina Dahl.

– De sidene du har sendt meg ser ikke bra ut når de står alene, sier hun.

Børresen forteller at tankegangen med å presentere stoffet på denne direkte måten er at elevene skal lære om de ulike religionene fra innsiden – slik religionene oppfatter seg selv.

– Da blir fortellingene mer levende, og det blir lettere for elevene å forstå hva det dreier seg om. Det er et pedagogisk grep, sier Børresen.

Vi har lært så mye siden 2008

Det er læreren som har i oppgave å sette det hele i sammenheng, får vi vite.

– Det er læreren som skal komme med utenfraperspektivet – som skal sette det hele inn i kontekst. Det er altså læreren som skal si at «dette er noe de kristne tror», eller «dette noe de muslimene tror» og så videre. Dette står i lærerveiledningen til lærebokverket. Meningen er at dette perspektivet skal være underliggende hele tiden, men jeg er enig i at det er vanskelig å få øye på når du bare ser de sidene du sendte meg, sier hun.

– Tror du «Vi i verden» ville ha blitt annerledes hvis bøkene hadde blitt skrevet i dag?

– Ja, absolutt! Det har skjedd så mye siden vi lanserte disse lærebøkene. Vi har lært så mye. Det ville ha blitt mye mer avstand til stoffet i dag. Samtidig må vi ta inn over oss historiene og prøve å formidle dem så godt vi kan. Blir avstandsperpektivet for tydelig, kan noe av magien og den pedagogiske læringseffekten gå tapt. Jeg synes også vi må våge å la barnet møte kristendommen og andre religioner, selv om vi ikke nødvendigvis tror på det selv. Men så er det selvsagt et krav at det ikke skal være forkynnende. Det er en utfordrende balansegang, sier hun.

– Hva tenker du om at elever i småskolen lærer om den kristne skapelsesberetningen før de lærer om Darwins utviklingslære – den vitenskapelige forklaringen på livet på jorda?

– Tanken har vært at utviklingslæren er for vanskelig å forstå for små barn, og derfor må komme senere, mens den religiøse fortellingen er noe barnet umiddelbart kan forstå. Men når jeg tenker meg om, kan det være et poeng å begynne med utviklingslæren allerede i første klasse. Jeg ser problemet med at religion kommer før Darwin. At livet på jorda har utviklet seg bør det jo være mulig å formidle også til en førsteklassing. Jeg ser ikke bort fra at det kan komme en endring her, sier hun.

Børresen legger til at det har vært uenighet om dette blant religions- og livssynsutdannere. Mange har ment at utviklingslæren ikke har noe i religions- og livssynsfaget å gjøre, og passer bedre i naturfag på senere årstrinn.

– Men heldigvis fikk vi det inn. Jeg må innrømme at jeg var blant de som ønsket det, sier Beate Børresen.

Hun understreker at det også går an å argumentere pedagogisk for at den religiøse forklaringen skaper en tillit til verden – en trygghet og fortrolighet, som vil gjøre det lettere å forstå de vitenskapelige forklaringene senere.

– Dette er en begrunnelse som har blitt brukt for å lære barna de religiøse forklaringene på livets opphav, før man går løs på de vitenskapelige forklaringene, sier hun.

Børresen legger til: – Et eksempel på hvor galt det kan bli

Etter samtalen med Fritanke.no, har Beate Børresen fått tid til å se nærmere på de sju år gamle lærebøkene. Det har gjort henne enda mer villig til å ta selvkritikk.

– Jeg har nå sett gjennom lærebøkene, og denne moren har et poeng. I førstetrinnsboka er det bare kristne fortellinger samt noe om kirkebygningen. De andre religionene er presentert med sine hellige hus pluss noe kort om Muhammed. De «andre» religionene og livssynene har ett oppslag hver mens kristendommen har seksten oppslag. Det er et eksempel på hvor galt det kan bli. Nei, dette må forandres i neste runde. Flott at dere tar det opp, skriver Børresen.

Se bildet større

På nettet kan du prøve deg på noen av oppgavene som følger med Vi i verden. Krysser du av riktig for hva Gud angivelig skapte, så står det «Bravo» og det kommer en liten ape som hopper opp og ned.

Se bildet større

Christina Dahl mener bøkene er et godt eksempel på hvordan norsk skole fortsatt brukes til forkynnelse av kristendom.

Se bildet større

Lærebokforfatter Beate Børresen er glad for kritikken. – Slik kan vi ikke ha det. Dette bør endres, sier hun. FOTO: Hioa

Siste nytt i Nyheter

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Forplikter denne formuleringen NRK til å forkynne kristendom?

– Ja, mener kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen. – Han står fritt til å tolke NRK-plakaten som han vil, sier Norsk Redaktørforening.

Listhaug sier nei til nasjonalt nikab-forbud

Regjeringen og innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) vil ikke ha et nasjonalt forbud mot nikab og andre plagg som dekker elevers og studenters ansikt.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!