Politikere raser mot Cappelens nye RLE-lærebøker. - Jeg skjønner godt at bøkene føles uvant for folk som er vant å få sin religion framstilt som "det normale", sier lærebokforfatter Beate Børresen.

Tekst: Even Gran
Publisert: 15.9.2008

De nye RLE-lærebøkene "Vi i verden" provoserer både kristne og politikere.

Kristin Gunleiksrud fra IKO, Kristelig pedagogisk senter sier hun har fått en rekke henvendelser fra lærere som mener lærebøkene er nedlatende overfor kristendommen.

- De opplever at kristendommen behandles litt nedlatende og med mindre respekt enn andre religioner og livssyn, sier Gunleiksrud til Dagenmagazinet.

Protester fra Frp til SV

Det er måten tidsregningen omtales på som trekkes fram som det mest provoserende. Boka bruker nemlig ikke "før/etter Kristus" når ting skal tidfestes, men skriver heller "før/etter vanlig tidsregning".

- Kristi fødsel er et tidsskille hele verdens historie sirkulerer rundt. Dette forsvinner ikke ut fordi om det retusjeres i en bok fra et lite norsk forlag, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten til DagenMagazinet.

Innvandringspolitisk talsmann for Frp, Per Willy Amundsen er enda skarpere i kritikken.

- Dette viser at vi tilpasser Norge til innvandrere i stedet for at innvandrere skal tilpasse seg Norge. Det er en utvikling som Frp overhodet ikke aksepterer. Hva blir det neste? Skal vi kalle påsken for "verdinøytral bevegelig friuke", eller noe sånt? spør Amundsen som konstaterer at "man omskriver ikke norsk kulturarv og norsk tradisjon".

I Dagbladet får Krf og Frp følge av Høyre, Venstre og SV.

- Dette er helt tullete og jeg forstår virkelig ikke hvorfor de har gjort dette, sier SVs Rolf Reikvam.

Reikvams partikollega, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, slutter seg til.

- Dette er misforstått politisk korrekthet. Jeg har tenkt å fortsette å bruke "etter Kristus". Dette er en innarbeidet måte å omtale tidsregning på som bør bestå, sier Solhjell til NTB.

- Dagens lærebøker fungerer dårlig

Beate Børresen en er av forfatterne til Cappelens nye lærebokverk for RLE-faget. Hun slår fast at dette er de første lærebøkene som faktisk er tilpasset den nye læreplanen i faget.

- Alle de lærebøkene som brukes i dag, er i større eller mindre grad kristendomsbøker. De er skrevet av folk som kan kristendommen godt, men som har mindre kompetanse på de ikke-kristne religionene og livssynene, samt filosofi og etikk.

Børresen mener at de gamle lærebøkene er vinklet, og framstiller kristendommen som "vår religion" og det "vi tror på", mens det ikke-kristne faginnholdet framstilles som noe "de andre" driver med.

- Dette holder ikke i et fag der alle religioner og livssyn skal likebehandles, slår Børresen fast og understreker at man er nødt til å likebehandle i et felles, obligatorisk religionsfag for ikke å komme i konflikt med menneskerettighetene.

Hun forstår imidlertid godt at det kan føles uvant for majoriteten at kristendommen behandles på lik linje.

- Når man er vant til at kristendommen framstilles som "det normale", blir det uvant å se lærebøker som likebehandler og har like stor avstand til alle religionene. Jeg synes det er litt uvant selv også. Men dette er faktisk noe den kristne majoriteten må finne seg i, hvis det er slik at vi skal likebehandle alle religioner og livssyn i RLE-faget, konstaterer Børresen.

Kristendommen får fortsatt størst plass

Beate Børresen understreker at det fortsatt brukes desidert mest plass på kristendommen, også i de nye lærebøkene.

- Jeg vil anslå at rundt 45 prosent av plassen brukes på kristendommen. Selv om dette er en liten nedgang fra den gamle læreplanen som krevde 55 prosent kristendom, er det fortsatt kristendommen som får desidert mest plass, sier hun og legger til at en slik overvekt er riktig i et land med en kristen historie og en kristen majoritet.

Børresen forteller at lærebøkene er delt opp i "fortellinger" og fagtekster. I førstnevnte kategori presenteres de religiøse fortellingene slik de troende selv presenterer dem. Her står det for eksempel at "Ganges er renere enn alt annet vann", at "Jesus er Guds sønn" og at "Muhammed møtte en engel i en grotte".

I den andre kategorien, fagtekstene, er det større avstand til stoffet.

- I fagtekstene skriver vi konsekvent at "kristne, hinduer og muslimer mm. tror at det er slik". Her har vi vært veldig nøye med å behandle alle likt, og ha samme avstand til alt, slik læreplanen la opp til allerede i 1997, sier Børresen.

Strid om "før/etter Kristus"
Den detaljen som høster mest kritikk fra kristent hold, er at årstall i lærebøkene ikke angies i "før Kristus" og "etter Kristus" (f.Kr. og e.Kr.), men at det isteden heter "før/etter vanlig tidsregning" (f.v.t. og e.v.t).

Beate Børresen understreker at det ikke er noen tvil om at vanlig tidsregning i vesten har sitt opphav i kristendommen. Hun synes det likevel er best å bruke en mer nøytral referanse.

- I dag fungerer den vanlige tidsregningen som allmenn referanse heller enn en tidsregning som minner om Jesu fødsel. Tidsregningen brukes av alle, uavhengig av personlig tro, sier hun, men understreker at elevene selvsagt skal undervises i den kristne bakgrunnen for denne tidsregningen,

Børresen sier at det samme har blitt svært vanlig i engelsk. Her brukes ikke lenger BC og AD (Before Christ/Anno Domini), men BCE og CE (Before common era og Common era).

Hun synes også det er viktig å legge vekt på at minoritetene selv foretrekker de ikke-kristne betegnelsene. Det mosaiske trossamfunn i Oslo bruker for eksempel "f.v.t." og "e.v.t.", og det samme gjør "Kildesamling til KRL" som ble utgitt av Nasjonalt læremiddelsenter i 1999.

- Når minoritetene selv foretrekker de nøytrale betegnelsene, er det naturlig å bruke dem. Spesielt gjelder det i lærebøker som skal forholde seg nøytralt til ulike religioner og livssyn, sier Børresen.