Det nye lærebokverket "Vi i verden" provoserer kristne. - Dette er det første lærebokberket som likebehandler alle religioner og livssyn, sier medforfatter Beate Børresen.

Skjønner at nye RLE-lærebøker provoserer

#Politikere raser mot Cappelens nye RLE-lærebøker. - Jeg skjønner godt at bøkene føles uvant for folk som er vant å få sin religion framstilt som "det...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 15.09.2008 kl 14:49

Politikere raser mot Cappelens nye RLE-lærebøker. - Jeg skjønner godt at bøkene føles uvant for folk som er vant å få sin religion framstilt som "det normale", sier lærebokforfatter Beate Børresen.

Tekst: Even Gran
Publisert: 15.9.2008

De nye RLE-lærebøkene "Vi i verden" provoserer både kristne og politikere.

Kristin Gunleiksrud fra IKO, Kristelig pedagogisk senter sier hun har fått en rekke henvendelser fra lærere som mener lærebøkene er nedlatende overfor kristendommen.

- De opplever at kristendommen behandles litt nedlatende og med mindre respekt enn andre religioner og livssyn, sier Gunleiksrud til Dagenmagazinet.

Protester fra Frp til SV

Det er måten tidsregningen omtales på som trekkes fram som det mest provoserende. Boka bruker nemlig ikke "før/etter Kristus" når ting skal tidfestes, men skriver heller "før/etter vanlig tidsregning".

- Kristi fødsel er et tidsskille hele verdens historie sirkulerer rundt. Dette forsvinner ikke ut fordi om det retusjeres i en bok fra et lite norsk forlag, sier KrF-leder Dagfinn Høybråten til DagenMagazinet.

Innvandringspolitisk talsmann for Frp, Per Willy Amundsen er enda skarpere i kritikken.

- Dette viser at vi tilpasser Norge til innvandrere i stedet for at innvandrere skal tilpasse seg Norge. Det er en utvikling som Frp overhodet ikke aksepterer. Hva blir det neste? Skal vi kalle påsken for "verdinøytral bevegelig friuke", eller noe sånt? spør Amundsen som konstaterer at "man omskriver ikke norsk kulturarv og norsk tradisjon".

I Dagbladet får Krf og Frp følge av Høyre, Venstre og SV.

- Dette er helt tullete og jeg forstår virkelig ikke hvorfor de har gjort dette, sier SVs Rolf Reikvam.

Reikvams partikollega, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell, slutter seg til.

- Dette er misforstått politisk korrekthet. Jeg har tenkt å fortsette å bruke "etter Kristus". Dette er en innarbeidet måte å omtale tidsregning på som bør bestå, sier Solhjell til NTB.

- Dagens lærebøker fungerer dårlig

Beate Børresen en er av forfatterne til Cappelens nye lærebokverk for RLE-faget. Hun slår fast at dette er de første lærebøkene som faktisk er tilpasset den nye læreplanen i faget.

- Alle de lærebøkene som brukes i dag, er i større eller mindre grad kristendomsbøker. De er skrevet av folk som kan kristendommen godt, men som har mindre kompetanse på de ikke-kristne religionene og livssynene, samt filosofi og etikk.

Børresen mener at de gamle lærebøkene er vinklet, og framstiller kristendommen som "vår religion" og det "vi tror på", mens det ikke-kristne faginnholdet framstilles som noe "de andre" driver med.

- Dette holder ikke i et fag der alle religioner og livssyn skal likebehandles, slår Børresen fast og understreker at man er nødt til å likebehandle i et felles, obligatorisk religionsfag for ikke å komme i konflikt med menneskerettighetene.

Hun forstår imidlertid godt at det kan føles uvant for majoriteten at kristendommen behandles på lik linje.

- Når man er vant til at kristendommen framstilles som "det normale", blir det uvant å se lærebøker som likebehandler og har like stor avstand til alle religionene. Jeg synes det er litt uvant selv også. Men dette er faktisk noe den kristne majoriteten må finne seg i, hvis det er slik at vi skal likebehandle alle religioner og livssyn i RLE-faget, konstaterer Børresen.

Kristendommen får fortsatt størst plass

Beate Børresen understreker at det fortsatt brukes desidert mest plass på kristendommen, også i de nye lærebøkene.

- Jeg vil anslå at rundt 45 prosent av plassen brukes på kristendommen. Selv om dette er en liten nedgang fra den gamle læreplanen som krevde 55 prosent kristendom, er det fortsatt kristendommen som får desidert mest plass, sier hun og legger til at en slik overvekt er riktig i et land med en kristen historie og en kristen majoritet.

Børresen forteller at lærebøkene er delt opp i "fortellinger" og fagtekster. I førstnevnte kategori presenteres de religiøse fortellingene slik de troende selv presenterer dem. Her står det for eksempel at "Ganges er renere enn alt annet vann", at "Jesus er Guds sønn" og at "Muhammed møtte en engel i en grotte".

I den andre kategorien, fagtekstene, er det større avstand til stoffet.

- I fagtekstene skriver vi konsekvent at "kristne, hinduer og muslimer mm. tror at det er slik". Her har vi vært veldig nøye med å behandle alle likt, og ha samme avstand til alt, slik læreplanen la opp til allerede i 1997, sier Børresen.

Strid om "før/etter Kristus"
Den detaljen som høster mest kritikk fra kristent hold, er at årstall i lærebøkene ikke angies i "før Kristus" og "etter Kristus" (f.Kr. og e.Kr.), men at det isteden heter "før/etter vanlig tidsregning" (f.v.t. og e.v.t).

Beate Børresen understreker at det ikke er noen tvil om at vanlig tidsregning i vesten har sitt opphav i kristendommen. Hun synes det likevel er best å bruke en mer nøytral referanse.

- I dag fungerer den vanlige tidsregningen som allmenn referanse heller enn en tidsregning som minner om Jesu fødsel. Tidsregningen brukes av alle, uavhengig av personlig tro, sier hun, men understreker at elevene selvsagt skal undervises i den kristne bakgrunnen for denne tidsregningen,

Børresen sier at det samme har blitt svært vanlig i engelsk. Her brukes ikke lenger BC og AD (Before Christ/Anno Domini), men BCE og CE (Before common era og Common era).

Hun synes også det er viktig å legge vekt på at minoritetene selv foretrekker de ikke-kristne betegnelsene. Det mosaiske trossamfunn i Oslo bruker for eksempel "f.v.t." og "e.v.t.", og det samme gjør "Kildesamling til KRL" som ble utgitt av Nasjonalt læremiddelsenter i 1999.

- Når minoritetene selv foretrekker de nøytrale betegnelsene, er det naturlig å bruke dem. Spesielt gjelder det i lærebøker som skal forholde seg nøytralt til ulike religioner og livssyn, sier Børresen.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...