Innholdet i Cappelens nye RLE-lærebøker "Vi i verden", ble en stor politisk sak i går.

Lærebok-bråket: - Stor ståhei om bagateller

#- Kritikken er helt absurd! sier lærebokforfatter Beate Børresen. - Forlaget gjør en fin gest overfor minoritetene, sier HEFs Bente Sandvig. Tekst:...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.09.2008 kl 14:34

- Kritikken er helt absurd! sier lærebokforfatter Beate Børresen. - Forlaget gjør en fin gest overfor minoritetene, sier HEFs Bente Sandvig.

Tekst: Even Gran
Publisert: 16.9.2008

Cappelens nye RLE-lærebøker "Vi i verden" ble i går sterkt kritisert av politikere fra Frp til SV for å ha byttet ut tidsangivelsene "før og etter Kristus" med "før/etter vanlig tidsregning".

Beate Børresen er en av forfatterne bak de nye lærebøkene. Hun er oppgitt over at en så liten detalj kan bli en så stor sak.

- Her er det snakk om å ta alt i absolutt verste mening. Jeg blir helt matt over hva enkelte kan få seg til å si. Vi er selvsagt ikke for noen "avkristning av norsk kultur". Det er bare tull, slår hun fast.

Børresen understreker imidlertid at et obligatorisk fellesfag heller ikke bør "tvangskristne" elevene.

- Det er nettopp denne balansen som er så vanskelig, og da må vi prøve å gå i dialog og ikke hoppe i skyttergravene på denne måten. Vi skal verken "avkristne" eller "tvangskristne" skolebarna, sier hun.

Børresen legger til at de livssynsnøytrale tidsangivelsene "før/etter vanlig tidsregning" ble brukt allerede i "Kildesamling til KRL", utgitt av Nasjonalt læremiddelsenter i 1999, så hun synes det er underlig at dette skaper så mye oppstuss nå.

- Det er grenser for hva man kan gjøre i RLE
Børresen understreker at det grenser for hva man kan foreta seg i et obligatorisk religions- og livssynsfag.

- Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene når det gjelder dette. Det sier seg selv at noe må endres. Og når det gjelder menneskerettigheter, må majoriteten noen ganger gi avkall på noe av sin dominans. Det er helt nødvendig for at vi skal kunne leve sammen i et mangfoldig samfunn, sier hun.

Børresen synes ikke måten man angir tidsregning på er noen stor sak, men mener likevel at den kan være uttrykk for en kristen dominans som ikke hører hjemme i RLE-faget.

- Når man sier "etter Kristus" så anerkjenner man mellom linjene at Jesus "er Kristus". Det er jo nettopp dette som er forskjellen på jødedommen, islam og kristendommen. Det mosaiske trossamfunn i Norge og jøder over hele verden bruker betegnelsene "før/etter vanlig tidsregning", og i RLE skal alle religioner og livssyn presenteres med respekt for egen forståelse, understreker hun.

Børresen synes derfor bruken av betegnelsene "før/etter Kristus" er et problem når det gjelder jødene.

- Og jeg vil understreke at hvis en minoritet har et problem med noe slikt, så har alle et problem, sier hun.

HEF: - En fin gest overfor minoritetene

HEFs fagsjef Bente Sandvig synes det er bra at de nye lærebøkene har valgt mer inkluderende formuleringer.

- Dette er ikke verdens viktigste sak, men det er en fin gest å velge mer livssynsnøytrale måter å beskrive vanlig tidsregning på, sier Sandvig.

Hun understreker at dette er en av de mange små omstillingene majoriteten må gjennom hvis Norge skal nå målet om et reelt livssynsnøytralt religions- og livssynsfag i skolen.

Sandvig tror også at oppstyret kan være positivt.

- Det kan være sunt for den kristne majoriteten å få kjenne at det gjør litt vondt når noen trår dem for nært. Dette er noe livssynsminoritetene har måttet finne seg i lenge, sier hun.

- Er du skuffet over at representanter fra SV og Venstre, som tradisjonelt har vært støttespillere i slike saker, har sluttet seg til kritikerne?

- Ja, det er jeg. Jeg er skuffet over alle partier som ikke tar dommen fra Strasbourg-domstolen på alvor. Høyrepartiene burde jo i denne saken være opptatt av å verne enkeltmennesket, men det er de ikke, sier Sandvig.

Ingen splittelse innad i SV

Oslo-politikeren Kari Pahle (SV) har vært en trofast støttespiller for HEF i KRL/RLE-saken. Men i denne saken støtter hun kritikken fra sin partikollega, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

- Jeg synes det er litt pussig å begynne å forandre på slike innarbeidede begreper. Det viktigste med det nye RLE-faget er at man begynner å undervise mer likeverdig, ikke at man endrer på bagateller som dette.

- Synes du det er taktisk uklokt? Er du redd for at det kan skape unødig motstand mot RLE-faget?

- Ja det tror jeg. Dette er ikke viktig nok til å ta en kamp på. Det er som sagt mye viktigere at vi får til en grunnleggende likestilling mellom alle religioner og livssyn i skolen, sier Pahle.

Les mer:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...