- Norge er dømt for brudd på menneskerettighetene når det gjelder dette. Det sier seg selv at noe må endres. Og når det gjelder menneskerettigheter, må majoriteten noen ganger gi avkall på noe av sin dominans. Det er helt nødvendig for at vi skal kunne leve sammen i et mangfoldig samfunn, sier hun.

Børresen synes ikke måten man angir tidsregning på er noen stor sak, men mener likevel at den kan være uttrykk for en kristen dominans som ikke hører hjemme i RLE-faget.

- Når man sier "etter Kristus" så anerkjenner man mellom linjene at Jesus "er Kristus". Det er jo nettopp dette som er forskjellen på jødedommen, islam og kristendommen. Det mosaiske trossamfunn i Norge og jøder over hele verden bruker betegnelsene "før/etter vanlig tidsregning", og i RLE skal alle religioner og livssyn presenteres med respekt for egen forståelse, understreker hun.

Børresen synes derfor bruken av betegnelsene "før/etter Kristus" er et problem når det gjelder jødene.

- Og jeg vil understreke at hvis en minoritet har et problem med noe slikt, så har alle et problem, sier hun.

HEF: - En fin gest overfor minoritetene

HEFs fagsjef Bente Sandvig synes det er bra at de nye lærebøkene har valgt mer inkluderende formuleringer.

- Dette er ikke verdens viktigste sak, men det er en fin gest å velge mer livssynsnøytrale måter å beskrive vanlig tidsregning på, sier Sandvig.

Hun understreker at dette er en av de mange små omstillingene majoriteten må gjennom hvis Norge skal nå målet om et reelt livssynsnøytralt religions- og livssynsfag i skolen.

Sandvig tror også at oppstyret kan være positivt.

- Det kan være sunt for den kristne majoriteten å få kjenne at det gjør litt vondt når noen trår dem for nært. Dette er noe livssynsminoritetene har måttet finne seg i lenge, sier hun.

- Er du skuffet over at representanter fra SV og Venstre, som tradisjonelt har vært støttespillere i slike saker, har sluttet seg til kritikerne?

- Ja, det er jeg. Jeg er skuffet over alle partier som ikke tar dommen fra Strasbourg-domstolen på alvor. Høyrepartiene burde jo i denne saken være opptatt av å verne enkeltmennesket, men det er de ikke, sier Sandvig.

Ingen splittelse innad i SV

Oslo-politikeren Kari Pahle (SV) har vært en trofast støttespiller for HEF i KRL/RLE-saken. Men i denne saken støtter hun kritikken fra sin partikollega, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.

- Jeg synes det er litt pussig å begynne å forandre på slike innarbeidede begreper. Det viktigste med det nye RLE-faget er at man begynner å undervise mer likeverdig, ikke at man endrer på bagateller som dette.

- Synes du det er taktisk uklokt? Er du redd for at det kan skape unødig motstand mot RLE-faget?

- Ja det tror jeg. Dette er ikke viktig nok til å ta en kamp på. Det er som sagt mye viktigere at vi får til en grunnleggende likestilling mellom alle religioner og livssyn i skolen, sier Pahle.