Ikke mange har hørt om Kirkevalget 2013. Men det ble gjennomført, og valgdeltagelsen gikk ned sammenlignet med kirkevalget i 2011.
Valgdeltagelsen i kirken svekket
Økt deltagelse i kirkevalg var en forutsetning for statskirkeforliket. Store summer ble brukt for å få kirkemedlemmene til å stemme. Men nå går deltagelsen ned med rundt 35 prosent.
Publisert: 24.09.2013 kl 14:30
Sist oppdatert: 24.09.2013 kl 16:02
Kirkevalget 2013 er veldig lite i forhold til det som ble holdt i 2011. Det har kun vært et valg av halve menighetsrådet i 140 av landets rundt 1400 menigheter. I utgangspunktet skulle valget gjennomføres uten ekstra midler, men i sommer kom en ekstra tildeling på 407.000 kroner – om lag 2900 kroner pr. menighet.
Seniorrådgiver i Kirkerådet, Anders Backer-Grøndahl Eide, forteller at de nå har fått inn resultatene fra 95 av de 140 menighetene. Valgoppslutningen ligger så langt på 8,7 prosent av de stemmeberettigede. Oppslutningen ved forrige kirkevalg i 2011 var til sammenligning på 13,1 prosent. Det ligger altså an til at oppslutningen blir redusert med nesten 35 prosent.
Sp: – Nå må kirken styre selv
Økt demokrati og valgoppslutning i kirken var en avgjørende forutsetning for at Ap og Sp sluttet seg til statskirkeforliket i 2008. Etter kirkevalget i 2011 var Anne Tingelstad Wøien fra Senterpartiet slett ikke var fornøyd, selv om resultatet da ble 13,1 prosent.
Når Fritanke.no snakker med henne nå, er hun mer avmålt. Hun synes det er vanskelig å uttale seg, ettersom hun selv ikke visste at det var kirkevalg denne gangen, og at hun slett ikke kjente til valgoppslutningen før Fritanke.no fortalte om det.
På generell basis mener Tingelstad Wøien at 8,7 prosent selvsagt er alt for lav oppslutning, men poengterer også at dette ikke lenger er noe hun som politiker skal bry seg med.
– Jeg kan selvsagt synse mye om dette jeg, men nå er dette kirkens eget problem. Vi politikere har ikke ansvaret lenger. Det håper jeg medlemmene i menighetsrådene forstår. Det finnes ikke lenger en stat som kan komme inn og bestemme at folk som Gunnar Stålsett skal bli biskop. Nå må de styre selv, sier Tingelstad Wøien som nettopp ble valgt til en ny periode på Stortinget.
Store forskjeller på by og land
Valgresultatet viser store forskjeller på distriktene og byene, forteller Anders Eide fra Kirkerådet. Mens mange av menighetene i spredtbygde strøk har en valgoppslutning omtrent på nivå med tallene fra 2011, så er det byene som drar oppslutningen ned.
– Jeg tror kanskje Sofienberg i Oslo er den menigheten som har aller lavest oppslutning så langt. Her var det bare 0,4 prosent av de stemmeberettigede som stemte. Hasle menighet, også det i Oslo, hadde 0,7 prosent. Det er veldig lavt, og slett ikke noe vi er fornøyd med, sier Eide.
Kobling til offentlig valg nødvendig for deltagelse
En del av kirkeforliket fra 2008 har vært en lovfesting av at kirkevalg alltid skal arrangeres i tilknytning til offentlig valg – et vedtak som ble fattet i juni 2013 mot sterke protester fra Human-Etisk Forbund og andre.
Eide forteller at det var noen menigheter som tross den nye lovteksten ikke greide å samordne seg med stortingsvalget denne gangen, og at valget derfor ble holdt i kirken eller på menighetshuset på "gammelmåten". Det var særlig disse menighetene som fikk dårlig oppslutning.
– Når man holder valg et helt annet sted, og heller ikke har penger til å annonsere valget, er det klart at valgoppslutningen blir lavere, sier Eide.
Bedre tall med annen regnemåte
Han understreker at hvis man heller lager et gjennomsnitt av valgoppslutningen slik at alle menigheter teller like mye uansett størrelse, så ser det bedre ut. Da blir valgoppslutningen på nesten 20 prosent. Det er altså stor forskjell på by og land. Små menigheter i distriktene trekker opp, store menigheter i byene trekker ned.
– Det er veldig tydelig å se at det er mer oppslutning på landet. Her har mange menigheter gjort en god jobb med å følge opp demokratireformen, på tross av lite midler nå i år, sier Eide.
Det hører med til historien at det også her er en nedgang fra sist. Da havnet gjennomsnittstallet for valgoppslutningen i de 140 aktuelle menighetene på 22 prosent.
Noe høyere nivå
Til tross for at det er svekket valgdeltagelse i 2013, sammenlignet med 2011, kan kirken likevel notere seg et høyere gjennomsnittlig nivå på deltagelsen sammenlignet med årene før statskirkeforliket.
Ved menighetsrådsvalget i 2005 stemte bare 4,2 prosent av kirkemedlemmene, mens tallet for tilsvarende valg i 2001 ble 3,6 prosent, leser vi på statskirkens nettsider.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
