I februar vedtok Skien bystyre at alle skoler i kommunen må gi tilbud om skolegudstjeneste til sine elever. Det skal altså ikke være opp til rektorene og skolen å bestemme dette – alle må tilby det.

Det var Høyre, Krf, Frp, Sp og deler av Ap som dannet flertallet. Elleve representanter fra Ap, SV, Venstre, MDG og Bypartiet ble nedstemt. Partiene ble fristilt i avstemmingen.

Krf har kjempet for et tilsvarende vedtak på Stortinget, men ble stoppet.

Fullt lovlig vedtak

Etter vedtaket i februar orienterte Mona Nicolaysen fra MDG om at vedtaket ville bli sendt til lovlighetskontroll til Fylkesmannen.

Svaret kom nå i august. Fylkesmannen i Telemark slår fast at bystyret er i sin fulle rett til å pålegge kommunens skoler å tilby skolegudstjeneste. Det er innenfor kommunens styringsrett.

– Kommunen som skoleeier må ha rett til å fatte et overordnet vedtak om hva skolene i kommunen skal tilby, skriver fungerende fylkesmann i Telemark, Helge Nymoen, i brevet til Skien kommune, ifølge Telemarksavisa 17. august.

Overstyrer skolen, foreldre og elever

Leder i Utdanningsforbundet i Telemark, Harald Johansen, mener vedtaket undergraver Utdanningsdirektoratets anbefalte framgangsmåte for skolegudstjeneste.

– Direktoratet skriver at skolene kan gjennomføre gudstjenester som en del av sin generelle kultur- og tradisjonsformidling, og at dette skal gjøres «i samarbeid og forståelse med foreldrene og elevene». Men her settes jo både rektors, foreldres og elevers handlingsrom til side av en kommune som bestemmer at skolegudstjenester ikke bare kan arrangeres, men skal arrangeres, sier han til Fri tanke.

Han legger til at det ikke er noen tvil om at dette er et vedtak Skien kommune er i sin fulle rett til å gjøre.

– Vedtaket er lovlig. Her har nok Fylkesmannen rett. Men det er ikke alt man har lov til å gjøre, som er klokt å gjøre. Her tilraner bystyret seg en makt som de burde ha latt skolene, foreldrene og elevene beholde, sier han.

Tilsnikelse

Johansen har også kritiske innvendinger mot Utdanningsdirektoratets retningslinjer om at skoler kan arrangere skolegudstjenester så lenge de holdes utenfor KRLE-faget.

Han mener dette er i strid med menneskerettighetsdommen mot KRL-faget i 2007.

– Dommen fra Strasbourg sier at man ikke kan drive forkynnelse i skolefaget. Men når domstolen sier dette, er det selvsagt en underliggende føring at skolen ikke skal drive med forkynnelse i det hele tatt. Da blir det en tilsnikelse av Utdanningsdirektoratet å si at «vi skal ikke forkynne i KRLE-faget, men utenom faget er det greit».

Johansen synes den generelle aksepten denne linja har fått er problematisk.

– Dette holder ikke. Hvis man ikke kan forkynne kristendom i KRLE-faget, kan man ikke forkynne kristendom i det hele tatt. Denne tilsnikelsen ser ut til å ha slått rot og blitt akseptert av de fleste. Det er synd. Dagens praksis er i strid med den reelle intensjonen bak dommen fra 2007, sier lederen av Utdanningsforbundet i Telemark.

Bør også oppleve ordinær gudstjeneste

Johansen ser gjerne at skoler tar med seg elever i kirken for å lære om kirke og kristendom, også at elevene får oppleve en ordinær gudstjeneste.

– Ja, det er klart. Kristendommen er en viktig del av norsk kultur. Men når skolen arrangerer skolegudstjeneste gjør de barna til objekter og mål for forkynnelse. Det er noe helt annet enn kunnskapsformidling om religion, sier han.

Johansen understreker at det er delte meninger om saken i Utdanningsforbundet.

– Jeg mener mitt syn er helt i tråd med det Utdanningsforbundet står for pedagogisk, men forbundet sentralt er mer forsiktig med å uttale seg i slike saker, sier Telemark-lederen.

Skolelederforbundet vil ikke kommentere Skien

Vi har også vært i kontakt med Skolelederforbundet, et fagforbund blant annet for norske rektorer.

De mener generelt sett at «gode skoleeiere skal delegere ansvar og myndighet til rektor».

– Utdanningsdirektoratets veileder gir rektor muligheten til å vurdere hvilke aktiviteter skolen skal tilby elevene. Gjennom et godt samarbeid med Foreldrerådets arbeidsutvalg og Samarbeidsutvalget er viktig for å finne en modell som fungerer for hver enkelt skole. Et tett samspill mellom skoleeier og skolen er avgjørende for å skape et godt skole- og læringsmiljø. Detaljstyring, og innskrenkning av lokalt handlingsrom er ikke nøkkelen til å gi rektor og personalet tillit til å utføre den oppgaven de er satt til, skriver forbundsleder i Skolelederforbundet, Stig Johannessen, i en epost til Fri tanke.

Den generelle motviljen mot detaljstyring og innskrenkning av lokalt handlingsrom til tross;

Skolelederforbundet ønsker ikke å uttale seg spesifikt om vedtaket i Skien.

– Er det ikke mulig, på bakgrunn av dette, for å mene noe konkret om vedtaket i Skien? Er det et bra eller uheldig vedtak?

– Beklager, men vårt svar blir det vi allerede har gitt. Per i dag forholder vi oss til Utdanningsdirektoratets veileder slik den er formulert, og mener prinsipielt at innskrenking av lokalt handlingsrom ikke er nøkkelen til å gi rektor og personalet tillit til å utføre den oppgaven de er satt til, skriver kommunikasjonsansvarlig i Skolelederforbundet, Modulf Moen, i en epost til Fri tanke.