Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Kristin Mile tror niqab-ansettelsen er veldig uheldig for Islamsk råd, fordi det vil føre til at folk stiller spørsmål ved hva rådet egentlig står for.
 Foto: Human-Etisk Forbund

Kristin Mile tror niqab-ansettelsen er veldig uheldig for Islamsk råd, fordi det vil føre til at folk stiller spørsmål ved hva rådet egentlig står for. Foto: Human-Etisk Forbund

Niqab-ansettelsen:

– Uheldig for dialogen mellom muslimer og andre

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, synes ansettelsen av niqab-kledde Leyla Hasic som kommunikasjonsmedarbeider er vanskelig å forstå.

Publisert:

Sist oppdatert: 28.03.2017 kl 17:02

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er blant dem som reagerer på nyheten i avisa Klassekampen i dag, om at Islamsk råd Norge (IRN) har ansatt niqab-kledde Leyla Hasic som administrasjonskonsulent, der hun blant annet skal drive med kommunikasjonsarbeid.

Leyla Hasic er sunnimuslim, opprinnelig fra Bosnia, og ble kjent for offentligheten da hun gikk i bresjen for retten til å bære det heldekkende ansiktsplagget niqab.

– Islamsk råd står selvfølgelig helt fritt til å ansette den de ønsker som kommunikasjonsmedarbeider, og Leyla Hasic er sikkert en person som er god til å kommunisere. Men kommunikasjon er ikke bare å sitte på PC og telefon, det er også å møte folk, og da kan jeg ikke forstå at det kan bli særlig god kommunikasjon når en person er ikledd niqab. Det er vanskelig å forstå hvorfor de velger en person som ikke vil vise ansiktet til å drive kommunikasjonsarbeid.

Liten forståelse

Mile ønsker seg ikke noe totalforbud mot niqab, selv om hun har liten forståelse for plagget.

– Men det er klart at det å være iført niqab er hemmende for kommunikasjon. Om du ikke ser det, er det i seg selv en kommunikasjonsutfordring.

– Jeg tror denne ansettelsen er veldig uheldig for Islamsk råd, fordi det vil føre til at folk stiller spørsmål ved hva rådet egentlig står for. Også blant mange medlemmer i Islamsk råd vil dette være problematisk. Heller ikke der vil alle synes det er greit at en niqab-kledd kvinne skal kommunisere og skape dialog på deres vegne.

Hun påpeker at en niqab-kledd kvinne vil representere en marginal andel av norske muslimske kvinner i dag.

– Som tidligere likestillingsombud, hva tenker du om signaleffekten av denne ansettelsen i likestillingsøyemed?

– Det synes jeg er litt mer vanskelig. På den ene siden er dette sikkert en veldig flink dame som på mange måter er selvstendig og klar på hva hun vil; hun har valgt niqaben selv. Men på den andre siden tenker jeg at det å dekke til ansiktet fordi man er kvinne, er et veldig dårlig signal til alle kvinner i Norge – både muslimske og andre.

– Tror dette er uheldig for norske muslimer

Redaktør i Human-Etisk Forbunds tidsskrift Humanist, Didrik Søderlund, reagerer også. «Islamsk Råd gjør det virkelig ikke lett for norske muslimer», skrev han på Twitter tirsdag morgen.

– Én ting er at det å kommunisere med nikab er vanskelig. Men en annen ting er at den representerer en islamsk praksis som er veldig fremmed for mange norske muslimer, sier Søderlind til VG.

Reaksjoner fra muslimer

Også mange muslimer har reagert på nyheten om ansettelsen.

Blant dem er Venstre-mann og stortingsrepresentant Abid Raja, som sier til VG at IRN gjør norske muslimer til latter og at han har forståelse for om nordmenn blir støtt og provosert over dette.

Tidligere leder for Islamsk Råd, Senaic Kobilica, har også ytret seg skarpt i sosiale medier i dag: ««Islamsk Råd Norge får fortsette videre uten Det islamske fellesskap Bosnia-Herzegovina i Norge om bord! Uakseptabel vending!!!» Overfor Filter Nyheter bekrefter Kobilica at trossamfunnet vurderer å melde seg ut av Islamsk Råd som følge av ansettelsen. En utmeldelse fra Det islamske fellesskapet har vært i kjømda siden mistillitsaken mot Mehtab Afsar i fjor.

Daglig leder for organisasjonen Likestilling, Integrering, Mangfold (LIM), Æsæl Manouchehri, sier til Dagbladet at en slik ansettelse er med på å skape avstand og fremmedgjør.

– I stedet for å bygge broer, river de dem ned med bulldoser. Det er ikke ett steg fram, men ti tilbake, sier hun til Dagbladet.