Generalsekretær i Islamsk Råd Norge, Mehtab Afsar, mener det er viktigere hva et menneske har i hodet er enn hva man har på hodet. Se innslag med IRNs nye kommunikasjonsarbeider Leyla Hasic på NRK. Foto: Even Gran + NRK (innfelt)

Kvinne i nikab skal jobbe med kommunikasjon i Islamsk Råd

Islamsk Råd Norge (IRN) har ansatt Leyla Hasic som bærer det ansiktsdekkende sløret nikab for å drive kommunikasjonsarbeid og være brobygger til storsamfunnet. Kulturministeren er kritisk.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.03.2017 kl 16:30

Ansettelsen av administrasjonskonsulenten Leyla Hasic (32) i Islamsk Råd Norge (IRN) kommer etter at Kulturdepartementet bevilget nesten en halv million kroner for å hjelpe organisasjonen i arbeidet med å styrke dialogen med storsamfunnet og samholdet muslimer imellom, ifølge Klassekampen.

Nå er kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) redd IRN heller bidrar til å øke avstandene. Hasic har markert seg i samfunnsdebatten som en sterk forsvarer av det heldekkende ansiktssløret. Helleland mener "mange i Norge", også mange muslimer, ser på plagget som fremmed, og at det skaper større avstand snarere enn å redusere den.

Ifølge stillingsbeskrivelsen skal oppgavene til Hasic være kommunikasjonsarbeid, søknadsskriving og IT-drift. Hasic vil ikke kommentere ansettelsen overfor avisen, men viser til generalsekretær Mehtab Afsar i IRN.

– Hva et menneske har i hodet er viktigere enn det de har på hodet, sier Afsar til Klassekampen. Han mener ansettelsen viser at IRN har en åpen holdning.

Brobygger og dialogpartner

Islamsk Råd Norge skal være muslimenes felles interesseorganisasjon i Norge og bidra til dialog med og brobygging til storsamfunnet. Statsråd Helleland er derfor skuffet over ansettelsen av en IRN-representant som bærer nikab som en konsekvens av pengene hun bevilget.

– Tror IRN dette bidrar til å være en bedre brobygger og dialogpartner med andre tros- og livssynssamfunn? Jeg mener dette er ytterst uklokt og provoserende. Islamsk Råd skal bidra til å skape større forståelse og redusere avstander, sier statsråden til NTB.

Hun understreker at innvendingene hennes ikke knytter seg til Hasic' kvalifikasjoner for stillingen hun er ansatt i.

– Islamsk Råd Norge fikk midler til denne stillingen fordi jeg mente de burde bli bedre til å ivareta sin rolle som brobygger. Jeg er redd dette er med på å skape større avstand, sier Helleland.

Også IRN ønsket å bli flinkere til å ivareta oppgavene som paraplyorganisasjon og fremme samhold blant muslimer og deres tilhørighet til det norske samfunnet. Derfor bevilget regjeringen 484.000 kroner i økt driftstilskudd slik at organisasjonen kunne styrke staben med én ansatt.

Kan stanse støtte

I et brev som NTB har en kopi av, der departementet midlertidig holder tilbake økningen, blir det understreket flere steder at de økonomiske tilskuddene til IRN gis under forutsetning av at organisasjonen skal "fremme samhold blant muslimer og tilhørighet til det norske samfunnet". Departementet poengterer også at bevilgningene til organisasjonen kan bli stanset hvis IRN ikke bruker pengene i tråd med forutsetningene.

"Departementet vil understreke at videre driftstilskudd betinger at IRN kan ivareta ovennevnte formål og oppgaver på en tilfredsstillende måte", står det i brevet.

– Religionsfriheten står veldig sterkt i Norge. Det skal veldig mye til for meg som kulturminister å ytre meg om organisasjoner som Islamsk Råd, men nå velger jeg å komme med et tydelig signal, sier Helleland.

Regjeringen startet i fjor høst arbeidet med å forby heldekkende ansiktsplagg på norske skoler, høyskoler og universiteter. Ap, Venstre, SV, Frp, KrF og Senterpartiet har i Stortinget i høst støttet forbud i skolen – og et forbud kan være på plass i løpet av året.

Se innslag med IRNs nye kommunikasjonsarbeider Leyla Hasic på NRK.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...