I disse dager sitter lærere over hele landet og detaljplanlegger det nye RLE-faget. - Jeg tviler på om vi får se noen reelle endringer, sier skolerådgiver Hans Christian Nes i HEF.

Tekst: Even Gran
Publisert: 14.8.2008

Til uka er det skolestart. Det blir også den første driftsuka til det nye RLE-faget som tar over etter det kontroversielle KRL-faget.

RLE-faget er et forsøk på å komme kritikken mot det gamle KRL-faget i møte. Det er gjort en rekke endringer i retningslinjene for faget, mens lærebøkene og kompetansemålene i grove trekk er uendret (se lenger ned i artikkelen).

Skolerådgiver Hans Christian Nes i Human-Etisk Forbund tviler på om RLE-faget vil føre til noen ny praksis.

- Lærere som er endringsvillige har absolutt et større handlingsrom nå enn de hadde før, men jeg tror likevel ikke det blir store endringer, sier Nes.

- Er ikke det en litt negativ innstilling, når det vi ser tross alt er en forbedring?

- Kanskje det, men forskning på endringer i skolen viser at det tar lagt tid før endringer i retningslinjene slår ut i praksis. Og spesielt tror jeg det vil gjelde for et så omstridt fag som dette.

- Enkelte mener at kravet om at faget nå må undervises i hele sin bredde fra starten, og at man ikke lenger kan bruke de første årene bare til kristendom, vil tvinge motvillige lærere til ny praksis. Hva tenker du om det?

- Det kan vi jo håpe. Hvis lærerne er profesjonelle og forholder seg til retningslinjene, så blir det slik. Men nok en gang viser forskningen at skolen er et konservativt system. Det vil være svært varierende hvor mange av disse endringene som registreres og følges opp i praksis. Derfor er det fortsatt grunn til å være moderat pessimistisk, dessverre.

Tror lærerne har "meldt seg av"

Nes tror alle de små justeringene som har blitt gjort i faget, har ført til at mange lærere har "meldt seg litt av". Dermed blir det læreboka som i praksis styrer hva man bruker tida på. Og der gjøres det jo ingen endringer.

- Også dette har støtte i forskning. Lærebøkene er i praksis den viktigste organisatoren av læringens innhold. Dette var blant annet en av hovedkonklusjonene fra evalueringen av skolereformen Reform 97, sier Nes.

Han understreker imidlertid at det vil være forskjeller skoler imellom.

- Mange lærere er profesjonelle og tar dette raskt, mens andre ikke gjør det. De lokale variasjonene vil bli store, tror Hans Christian Nes.

Tre viktige endringer
Det var i fjor sommer at KRL-faget ble dømt til å være i strid med menneskerettighetene, av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal satte straks igang et arbeid med å endre faget i tråd med dommen.

De viktigste endringene fra denne prosessen er følgende:

• Navnet endres fra KRL (kristendom, religion og livssyn) til RLE (religion, livssyn og etikk)


• Kravet om at minst 55 prosent av undervisningstiden må brukes på kristendom, fjernes.


• Faget må nå undervises i hele sin bredde fra starten av. Man kan ikke lenger for eksempel reservere de tre første skoleårene bare til kristendom, og "ta det andre senere".

I tillegg er det gjort en del endringer i Opplæringslovens § 2-4, som styrer fagets innhold.

• Det er ikke lenger et skille i loven som sier at elevene skal få "grundig kjennskap" til kristendommen, mens det kun kreves "kjennskap" til andre religioner og livssyn. Lovteksten har blitt mer likestilt.


• En formulering om at religioner og livssyn skal undervises på "en objektiv, kritisk og pluralistisk måte" er lagt inn.


• Formuleringen om at elevene skal få kjennskap til religionene "ut fra deres egenart" er tatt ut. Dette var en formulering som blant annet HEF har ment åpner for et "innenfraperspektiv" som i praksis blir forkynnende. Isteden er det lagt inn en formulering om at "kvar religion og kvart livssyn blir framstilt med respekt". Disse to endringene ble gjort etter høringsrunden våren 08.

Noen overordnede formuleringer i læreplanen er endret, men ut over dette er det ingen reelle endringer. Kompetansemålene er de samme. Det eneste unntaket er at den lokale kirke ikke lenger skal "utforskes". Den skal nå kun "beskrives".

Det legges heller ikke opp til nye lærebøker i faget.

Inntrykket av at det ikke vil bli noen reelle endringer i faget styrkes forøvrig av uttalelser fra statssekretær Lisbeth Rugtvedt (SV) i Kunnskapsdepartementet. Hun har gjentatte ganger forsikret om at omleggingen "ikke skal koste ei krone" og at "vi får det samme faget som før".

Kan komme nye rettssaker

Njål Høstmælingen fra Senter for menneskerettigheter hadde samme bekymring som Nes da Fritanke.no snakket med ham i januar i år.

- Slik jeg ser det har regjeringen heller ikke i denne runden gjort nok for å hindre framtidige krenkelser. Man skal derfor ikke se bort fra at det kan komme nye rettssaker og dommer mot faget, sa han da det nye faget ble presentert for et halvt år siden.

Høstmælingen la imidlertid til at det er positivt at det ikke lenger er mulig å flytte kompetansemål mellom år.

- Dermed kan ikke lenger de første årene på barneskolen brukes til ren kristendomsopplæring mens man venter med "det andre" til senere.

I praksis trodde han imidlertid ikke det ville bli store endringer.

- Problemet er at regjeringen kommer med doble signaler. Det er fint at de endrer loven og lager nytt navn på faget, men det er skuffende at verken kompetansemål eller lærebøker endres, sa Høstmælingen i januar.

Tror på endringer

Førsteamanuensis Sidsel Lied fra Høgskolen i Hedmark er imidlertid av en annen oppfatning. Hun var ikke i tvil om at det vil bli endringer i praksis, da Fritanke.no tok opp saken i januar.

- Den viktigste årsaken til at vi vil se endringer, er at ulike tema ikke kan forskyves mellom år lenger. Tidligere kunne en lærer bare undervise i kristendom de første par årene på småskolen. Dette er ikke lenger mulig. Nå må faget undervises i sin fulle bredde helt fra starten av, konstaterer Lied.

Hun tror også det vil få praktiske følger at kravet om at faget må inneholde minst 55 prosent kristendom er falt bort.

- Dette vil gi den enkelte lærer lokalt mer makt til å forme faget, mener hun.