Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Jon Kvalbein er redd for at folks ønsker om seremonier ved spesielle anledninger vil vanne ut de tradisjonelle kristne trosforestillingene i Dnk.
Tror de konservative vil forsvinne ut
#Jon Kvalbein tror demokratireformen i kirken kan føre til at det blir slutt på aktivt menighetsliv. De aktive kristne vil ikke lenger være med i en s...
Jon Kvalbein tror demokratireformen i kirken kan føre til at det blir slutt på aktivt menighetsliv. De aktive kristne vil ikke lenger være med i en slik kirke, tror han.
Tekst: Even Gran¨
Publisert: 17.4.2008
Jon Kvalbein er pensjonert rektor og en kjent kristenkonservativ Aftenposten-skribent. Han tror den varslede demokratireformen i Den norske kirke (Dnk) kan bety slutten for aktivt menighetsliv.
- Det må være Bibelen som styrer hva som skal være kirkens lære. Men hvis sentrale deler av Bibelen og de tradisjonelle kristne dogmene skal settes til side i folkelige valg, setter man folkemeningen høyrere enn Bibelens ord. Da vil mange av dagens aktive kirkemedlemmer melde seg ut og bruke engasjementet sitt andre steder, sier han.
De liberale vil ta over
Kvalbein tror ikke Trond Giske eller noen andre trenger være redd for at "de konservative vil ta over" hvis kirken blir fristilt til å utnevnte biskoper selv, slik det ferske statskirkeforliket legger opp til.
- Det vil nok heller gå den andre veien. Ettersom folkeopinionen ofte gjenspeiler en liberal holdning, vil dette prege kirken når man skal innføre mer demokrati. Det er grunn til å tro at bispekandidater vil manøvrere slik at de ikke irriterer velgerne. De som har konservative sympatier vil dermed legge lokk på meningene sine, mens de liberale får definisjonsmakten.
Kvalbein mener biskoper som er valgt gjennom en bred demokratisk prosess vil være mer bundet til "den hellige alminnelige folkemening" enn til Den hellige skrift.
- Det er et paradoks for en kristen kirke, mener Kvalbein.
- Men er det ikke akkurat en slik utvikling demokratitilhengerne ønsker seg?
- Jo, det er det. Men hvis dette går for langt, tråkker man på sentrale kristne trosdogmer. Hvis man tror at Gud har åpenbart seg gjennom Den hellige skrift, er det dette som må styre. Man kan ikke overlate kirkens lære til en skiftende folkeopinion, sier han.
Tror på økt splittelse
Kvalbein forteller at flere organisasjoner innenfor Dnk allerede er i ferd med å bli selvstendige forsamlinger.
- Dette gjelder for eksempel Normisjon, Norsk Luthersk Misjonssamband, og Indremisjonsforbundet. Her driver man ikke bare med forkynnelse, men har også nattverd og dåp, for eksempel. Disse organisasjonene har tradisjonelt betraktet seg som en del av Den norske kirke, men markerer nå stadig sterkere uavhengighet. Mange medlemmer i disse organisasjonene har for lengst meldt seg ut av Dnk.
- Hvor stor andel av kirkemedlemmene utgjør egentlig "de konservative"?
- De utgjør nok bare en liten del, men de er til gjengjeld blant de mest aktive medlemmene.
- Synes du det er viktig å ta vare på den kirkelige enheten?
- Hvis vi tar utgangspunkt i bibelsk tenkning, skal kirken være ett. Men forutsetningen for denne enheten er at man har en fundamental enhet i lære, og det har jo slett ikke Dnk. I ett bispedømme blir homofilt samliv sett på som synd, mens det blir akseptert og velsignet i et annet. Slik blir biskopene symbol på kirkens splittelse, mens de egentlig burde vært symboler på kirkens enhet. Dette er svært beklagelig, sier Kvalbein.
En informasjonskapsel er en mekanisme der din nettleser kan ta vare på informasjon den får fra nettsider, for så å sende disse tilbake til nettsidene igjen senere. Dette gjøres automatisk uten at brukeren trenger å tenke på det.
Informasjonskapslene kan ha flere funksjoner, for eksempel å holde rede på innstillinger, hvilken bruker du er logget inn som, hva du har tilgang til, hjelp til å sørge for at du får tilsendt riktig innhold, sporing av annonsevisninger og annet.
Informasjonskapsler gjør det mulig å holde rede på slike innstillinger og annet over tid, slik at informasjonen er lettere tilgjengelig ved gjentatte besøk til nettstedet. Informasjonskapslene brukes også til midlertidig håndtering av brukerspesifikk informasjon når man besøker forskjellige deler av samme nettsted.
To eksempler fra de mange funkjsonene nettstedet bruker informasjonskapsler for å vedlikeholde: Én informasjonskapsel brukes for å huske innstilling for lydstyrke på videoavspilleren, en annen brukes for å huske om du har krysset vekk denne boksen med informasjon, slik at du ikke trenger å se den igjen neste gang du besøker dette nettstedet fra samme nettleser som du bruker nå.
Informasjonskapsler lagres automatisk av nettleseren din som små tekstfiler på din datamaskin. Du kan selv endre innstillinger for hvordan informasjonskapsler skal håndteres i din nettleser.
Informasjonskapsler kan leveres av alle typer innhold på nettstedet, både tekstsider, bilder og annet. Informasjonskapslene sendes kun tilbake til det nettstedet du fikk dem fra, ikke til andre nettsteder.
Mange nettsteder, dette inkludert, fungerer ikke som de skal dersom du ikke tillater bruk av informasjonskapsler.
Dette nettstedet lagrer informasjonskapsler for å håndtere tre nivåer av funksjonalitet:
Kritiske informasjonskapsler brukes til å holde rede på brukerinformasjon, tilgang, noen personlige innstillinger og annet. Uten disse fungerer ikke nettstedet som det skal.
Analyse-informasjonskapsler brukes for å holde rede på trafikk på nettstedet, hvilke deler av det som er mest populært, hvilke deler som brukes mest og annet. Deler av disse er tredjepart informasjonskapsler
levert av eksterne tjenesteleverandører. Informasjonskapsler for analytisk funksjon brukes for å forbedre nettstedet (som er under stadig utvikling), men disse er ikke kritiske for nettstedets funksjonalitet.
Annonse-informasjonskapsler brukes av interne og tredjeparts annonsesystemer for å holde oversikt over og spore visninger av annonser.
Det er lovpålagt krav om at denne informasjonen gjøres tilgjengelig for deg som bruker av nettsteder som benytter slike informasjonskapsler.
Teknisk info
Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster
en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.
Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.
Brukerinformasjon
Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen
vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.
Hvem lagrer vi data om?
Vanlige besøkende/lesere:
Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:
Noe teknisk informasjon som IP-adresse og nettleser lagres i webserveren sine logger. Denne tekniske informasjonen spares i 180 dager, og er nødvendig for at tjenesten skal fungere og for å ivareta sikkerheten.
Disse dataene utleveres aldri til hverken avisens ansatte eller tredjeparter.
Google Analytics teller sidevisninger for å opprettholde en besøksstatistikk. Denne informasjonen er anonymisert og kan ikke brukes for å spore deg.
Enkelte tredjepartstjenester som nedlastede skrifttyper og script kan logge din IP-adresse og annen informasjon på eksterne servere.
En informasjonskapsel settes for å identifisere deg som bruker mens du surfer på nettsidene. Denne slettes når du lukker nettleseren din, eller senest etter 360 minutter med inaktivitet.
Innloggede brukere og abonnenter:
Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:
Navn, adresse og annen kontaktinformasjon du selv oppgir i registreringsprosessen. Disse data er lagret frem til du sletter din brukerkonto.
Informasjon om abonnementet ditt, f.eks. når det ble kjøpt, hvordan det ble betalt, noen få sifre fra ditt kredittkort, abonnementets varighet og hvilket abonnement du har. Disse data lagres frem til brukerontoen slettes.
NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive
feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.
Dine rettigheter:
Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.
Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.
Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.
Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg,
samt lese mange gode tips til hvordan du kan tilpasse hvilke annonser som vises. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.
NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.
Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke,
slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.
Vi tar ditt personvern på alvor
Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.
Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.
