Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Torgrim T. Storvik: Didrik Søderlind og rasespørsmålet

Jeg har med interesse og stigende forundring, forbauselse, forvirring og til slutt fortvilelse lest Didrik Søderlinds utlegninger vedrørende rasespørs...

Publisert:

Sist oppdatert: 10.08.2010 kl 20:20

Jeg har med interesse og stigende forundring, forbauselse, forvirring og til slutt fortvilelse lest Didrik Søderlinds utlegninger vedrørende rasespørsmålet og hans svar til Ole Jørgen Anfindsen.

Publisert: 10.8.2010

I sitt første innlegg åpner Søderlind for at det bør være lov til å diskutere en mulig forskjell i IQ mellom folkegrupper og er åpen for at en slik forskjell finnes. Han sier også at dette er uten betydning for menneskeverdet. Jeg og alle som jeg kjenner er enige i dette.

I sine tilsvar til Anfindsen anklager Søderlind (slik jeg oppfatter det) Anfindsen for å mene at folkegrupper/mennesker med lav IQ har mindre menneskeverd enn de med høyere IQ. Dette gjør meg trist fordi jeg ikke kan se at det det stemmer med
Anfindsens syn slik det er framlagt.

Hvor hevder OJA at menneskeverd avhenger av IQ? Gi en dokumentasjon!

I sitt første svar til meg godtar Søderlind at Anfindsen "oppfyller krav om saklig diskusjon hvor fakta og analyser brytes mot hverandre." Men nå later det til at dette ikke stemmer lengre og han vil ikke diskutere, ja ikke engang slippe Anfindsen til i
debatten, fordi: "Jeg er nå engang sånn at jeg ikke savner gamle Ku Klux Klan-ledere i diskusjonen om raseforskjeller eller fascister i diskusjonen om innvandring."

Generelt i logikken og argumentasjonslæren gjelder at det er uinteressant
hvem som fremsetter en påstand eller hvilke motiver vedkommende har for
å fremme en påstand. En skal bare stille 3 spørsmål når en tar stilling til en påstand

Er argumentene:
1. Relevante
2. Gyldige
3. Tilstrekkelige

Jeg har tidligere utfordret Søderlind på om han er enig i dette. Han har ikke svart
direkte på dette spørsmålet. Ut fra hans siste innlegg har jeg forstått det
som om han mener at det viktigste i en diskusjon er hvem som fremsetter
en påstand og hvilke motiver Søderlind mener at vedkommende har for å fremme
påstanden. Hvis denne personen har mistenkelige motiver etter Søderlind sine
vurderinger, bør han etter beste evne diskrediteres og utelukkes. Jeg mener
at dette er en uholdbar holdning og praksis, men synes å være vanlig i
Human-Etisk Forbund (Jfr. Hr. Brun Pedersens eksempel).

Hva mener Didrik Søderlind om disse helt grunnleggende kravene til saklighet i argumentasjonslæren.

I valget mellom sannhet og lykke, bør man alltid velge sannheten. Å leve på en løgn fører neppe til lykke i det lange løp.

Debatt Vis flere

DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.