Bannon gav valuta for pengene, samt klare svar på spørsmålene som ble stilt etterpå. Det er lett å skjønne hvorfor han er ansett som en toneangivende og samlende kraft på høyresiden.

John Færseth derimot – i sitt innlegg i Fri Tanke den 14.05 – klarer knapt å trekke fram noe positivt i Bannons foredrag. Det er ganske utrolig at han har vært til stede på foredraget uten å få med seg hvorfor de tankene og ideene som Bannon tok opp har så stor vekst i Europa.

Tidlig i innlegget kommenterte Færseth at representanter fra venstre- og høyresiden hadde et sammenstøt på utestedet The Dubliner tidligere på dagen. Dette gjorde han uten å opplyse om at det var nettavisen Ekte Nyheter som hadde invitert tilhengere av Bannon til en hyggelig og sosial samlingsstund før foredraget, og at alt hadde foregått helt rolig – side ved side med andre gjester - fram til en av deltakerne ble angrepet av en voldsaktivist fra miljøet rundt partiet Rødt. Det er ikke første gang dette er skjedd i det siste. Voldstilbøyeligheten fra ytre venstre er påtrengene, uten at Færseth ser ut til å ha fått dette med seg.

Videre presenterer Færseth Bannons rolle som valgkampleder for Trump og Bannon sin rolle i Breitbart News, bortimot utelukkende negativt. Han evner ikke å få med seg Breitbarts vekst i USA og at for eksempel konservative Fox News nå er langt større enn venstresidens CNN i USA. I det hele har venstresidens TV-kanaler den senere tid hatt en negativ utvikling i markedsandel hos amerikanske TV-seere sammenliknet med konservative TV-kanaler. Det er helt vanlige amerikanere som er innom Fox og Breitbart og de er faktisk i flertall. Da blir det for lettvint å omtale Breitbart News som et «sterkt høyreorientert nettsted».

Det «kontroversielle innreiseforbudet» fra syv, i hovedsak muslimske land, som Færseth skriver at Trump introduserte, var ikke mer kontroversielt enn at det hadde god støtte i befolkningen og at Barack Obama hadde gjort omtrent det samme tidligere overfor eksempelvis irakere. Færseth glemte også å få med at dette var en midlertidig stans i innvandringen fra disse landene. Liknende forslag diskuteres forresten nå i flere land i Vest-Europa som et av grepene for å få kontroll med økende kriminalitet og kostnader som følge av ukontrollert innvandring.

Det blir noe platt og gjentakende når Færseth stadig omtaler partier han ikke er enig med i kritiske ordelag. Hva synes vi for eksempel om Færseths beskrivelse «høyrepopulistiske og euroskeptiske partier»? Er det virkelig ikke mulig å omtale partier som har sterk økende støtte i befolkningen i land som Sverige, Frankrike og Italia litt mer nøytralt? Den økende tilslutningen disse partiene har fått de siste månedene vitner vel om at de representerer folkemeningen i stor grad?

Mot slutten klarer ikke Færseth å dy seg fra å trekke nazist- og rasistkortet enda en gang. «Nazisvin, nazisvin, ha deg ut av byen min» lød det utenfor, skriver Færseth, før han pliktskyldigst måtte innrømme at han ikke kunne finne særlig mange nazister i storsalen akkurat den dagen. Men, hvorfor kommenterer han ikke det faktum at disse uroelementene fra venstresiden får stå og skrike ut løgnene sine? Hvorfor har venstresiden i det hele tatt så store problemer med å ta tak i volden og de grove karakterbeskrivelsene som den ekstreme venstresiden utfører både på internett og på åpen gate? En seriøs journalist burde hatt klarsyn nok til å kritisere begge sider?

Undertegnede ser at folk flest begynner å bli svært lei av at personer og partier som tør å stille kritiske spørsmål til innvandringen stadig blir omtalt som «innvandringsfiendtlige miljøer» som Færseth gjør i sitt innlegg. Hvordan er det mulig at journalister som Færseth ikke har fått med seg utviklingen i Sverige og Frankrike for å ta to eksempel? Synes han virkelig selv det er holdbart å omtale dem som er skeptiske til innvandringen og opptatt av å få fram hvilke følger det får som «innvandringsfiendtlige»?

Resten av artikkelen skal jeg forbigå i stillhet. Det at han tar seg tid til å skrive at Bannon hadde forsovet seg, er vel illustrerende for at Færseth overhodet ikke evner å ta til seg at velgerne i Europa nå rangerte innvandring som den viktigste politiske enkeltsaken i EU-valget.