Publisert 30.5.2007

HAMU-styret registrerer at det har kommet inn et forslag til årets landsmøte om å avvikle Frihetsaksjonen som en årlig innsamlingsaksjon. Selv om vi er glade for at forslagsstillerne presiserer at de ikke samtidig har noe ønske om å legge ned HAMU, ønsker vi i HAMU-styret å understreke at vi anser Frihetsaksjonen og inntektene den genererer som svært viktige for arbeidet vårt.

Frihetsaksjonen genererer oppmerksomhet og engasjement for prosjektene vi støtter. I tillegg til å virke inspirerende gjør dette oss også mer synlige for potensielle samarbeidspartnere og støttespillere. Selv om aksjonen har blitt kritisert for å være kostbar å drive, har den bidratt til økte inntekter til prosjektene.

HAMU kan holde arbeidet sitt gående uten Frihetsaksjonen, men med reduserte inntekter må ambisjonsnivået vårt justeres ned. Vi vil antagelig også måtte redusere antall prosjekter vi støtter og antall land vi er involvert i. Vi kan selvfølgelig fint leve med å være en liten organisasjon innenfor Human-Etisk Forbund som forvalter bidrag fra HEFs medlemmer, men vi har ønsker om å være mer.

HAMU har de siste årene styrket sin bistandsfaglige kompetanse. Vi som sitter i styret er med fordi vi er engasjerte i bistandspolitiske spørsmål og mener HAMU kan og bør spille en viktig rolle innen det norske bistandsmiljøet. I følge HAMUs planer skal vi innen 2020 være en vesentlig norsk bidragsyter i minimum fem land. Per i dag er vi en liten bidragsyter i tre land.

HAMU mottok i år 75 800 kroner i tildeling fra NORAD, og var dermed den organisasjonen som mottok minst av alle. Største mottaker var Kirkens Nødhjelp, med 151 millioner kroner i støtte. Vi innser at vi ikke kan konkurrere med organisasjoner som Kirkens Nødhjelp på størrelse, og at hvorvidt vi er største eller minste mottaker av støtte fra NORAD neppe spiller noen rolle for de vi hjelper. Derimot spiller det en rolle for de vi ikke kan hjelpe, og som kanskje heller ikke får hjelp fra kristne organisasjoner. Det er nemlig ikke alltid slik at bistand basert på kristne verdier er det samme som god bistand.

I 2007 ble over en tredjedel av tildelinger fra Norad gitt til kristne organisasjoner og misjonsforbund. Under regjeringen Bondevik var det en sterk økning i bistand gitt via misjonsorganisasjoner. Den samme tendensen har en sett internasjonalt. Etter at Bush ble valgt til president i USA var noe av det første han gjorde å gjeninnføre den såkalte "Mexico City Policy" som fastslår at ingen organisasjoner som utfører eller informerer om abort kan motta støtte fra USAID til familieplanlegging.

Flere organisasjoner nektet å fjerne abort fra sine program, blant dem International Planned Parenthood Foundation som dermed mistet 20 prosent av støtten sin. Kritikere av denne linja mener at den har bidratt til flere uønskede graviditeter og usikre aborter samt til økt spredning av AIDS og andre seksuelt overførbare sykdommer.

Ett av de mest tydelige resultatene av kristningen av USAs bistandspolitikk er Bushs forsøk på å lansere såkalte avholdenhetsprogram som et tiltak mot HIV og AIDS i fattige land. Som flere avisartikler i norsk og utenlandsk presse nylig kunne rapportere, så har disse programmene ikke lykkes med å endre ungdoms seksuelle adferd i USA, og lite tyder på at denne strategien vil ha større suksess i Afrika og Asia. Et konkret resultat av dette kan vi se i Uganda, hvor Human Rights Watch i 2005 kunne rapportere om en dreining vekk fra en strategi som ga gode resultater i bekjempelsen av HIV/AIDS på 90-tallet og over til USAID-finansierte avholdenhetsprogram som hovedsakelig konsentrerte seg om få ungdom til å avstå fra sex før ekteskapet.

Ifølge HRW ble instruktører i programmene oppfordret til å la være å informere om kondomer for "ikke å forvirre ungdommen". Det ble også rapportert om spredning av direkte misvisende informasjon om kondombruk. Flere rapporterte også om at kristen organisasjoner i realiteten fikk utøve en vetorett over innholdet i informasjonsmateriell som ble utformet om AIDS og HIV, en vetorett som de blant annet brukte til å fjerne bilder og innhold de mente var for eksplisitt.

I følge HRW vil konsekvensene av denne omleggingen være at man bytter ut eksisterende, fornuftige tiltak med "ikke-beviste og potensielt livstruende budskap som vil hindre realiseringen av menneskerettigheter, inkludert retten til informasjon, til helse og til liv". HRW påpeker også at strategiens fokus på sex som noe som tilhører ekteskapet ekskluderer grupper som ikke gifter seg, inkludert homofile, transseksuelle og prostituerte - grupper som i aller høyeste grad burde vært inkludert i en nasjonal strategi for bekjempelse av AIDS.

I et siste eksempel måtte Juan José Daboub, en høyere funksjonær i Verdensbanken, nylig utstede en pressemelding hvor han bekreftet at som ansatt i Verdensbanken pliktet å iverksette bankens handlingsplaner, uavhengig av hans personlige syn i enkeltsaker. Dette kom som et resultat av at det ble avslørt at Daboub hadde beordret sine ansatte til å fjerne alle referanser til familieplanlegging i landassistanseplaner for Madagaskar. Dette til tross for at Madagaskar spesifikt hadde bedt Verdensbanken om å komme med konkrete tiltak for familieplanlegging. I følge avisa The Guardian er Mr Daboub tidligere finansminister i El Salvador og medlem av Arenapartiet, et parti med nære bånd til den katolske kirken. Han har også vært koblet til organisasjonen Opus Dei.

Disse konkrete sakene er bare noen eksempler på hvorfor det trengs organisasjoner som HAMU som et alternativ og motvekt til bistand fundert på kristne verdier. Selv om vi har langt igjen før vi er en betydelig aktør innen bistandssektoren tror vi likevel at HAMU spiller en viktig rolle bare i kraft av at vi eksisterer og er synlige. Til dette formålet er Frihetsaksjonen av uvurderlig betydning. Vi ser gjerne at HEF tar initiativ til en videre debatt om hva slags rolle HAMU skal ha vis-à-vis HEF, men inntil videre tror vi verken HEF eller HAMU er tjent med å legge ned Frihetsaksjonen.

Sara Mauland
Styremedlem, HAMU