Paul Knutsen er faghistorikeren bak historieverket om Human-Etisk Forbund, Livet før døden, som kom ut til forbundets 60-årsjubileum i 2006. I et debattinnlegg på Fritanke.no stiller han seg nå i rekken av kritiske røster mot HEF og generalsekretær Kristin Miles støtte til muslimers krav om å få bære hijab til politiuniform.

I sitt innlegg tar Knutsen utgangspunkt i 60-årsjubileet for Verdenserklæringen om menneskerettighetene og skriver om religionsfrihetens tvetydige betydning: på den ene siden friheten til religion; retten til å tro på den guddommen man selv velger, samt retten til å skifte religion. På den andre siden - og like viktig - retten til frihet fra religion vært. Dette er den religionsfriheten Human-Etisk Forbund tradisjonelt har målbåret, framhever Knutsen.

"Pionerene i den organiserte norske humanistbevegelsen la stor vekt på Verdenserklæringen og dens betydning for å gjøre verden til et bedre sted. Et sentralt mål var å motvirke religiøs innflytelse i den offentlige sfære generelt, og i statens myndighetsutøvelse spesielt. Med globaliseringen og framveksten av multikulturelle samfunn blir forholdet mellom religionsfrihetens to betydninger satt på ny prøve", skriver han.

Knutsen mener det å sikre at statsmakten er et religionsnøytralt område er kjernen i Human-Etisk Forbunds eksistensberettigelse.

Han mener det er mildt sagt overraskende når generalsekretær Kristin Mile gir sin støtte til kravet om å bruke hijab i politiet. Ha påpeker at det ikke er en menneskerett å få jobb i politiet, og at politiet er en del av statsmakten, faktisk også et definerende trekk ved statsmakten.

"Å åpne for religiøse symboler i politiet - med henvisning til menneskerettighetene - vil innebære at religionsfriheten som frihet til får en uberettiget forrang foran friheten fra religion. Her er det mer i pakt med humanistiske idealer å innta et konservativt standpunkt: Bevar politiet som religionsnøytralt område", avslutter Knutsen.

Les hele innlegget til Paul Knutsen her.

- Inkludering viktigst

- Jeg er enig i at det ikke er en menneskerett å få jobbe i politiet og jeg er absolutt mot et religiøst politi, men jeg mener det er en menneskerett å ikke bli forskjellsbehandlet, sier Kristin Mile.

- Det å forby hijab vil først og fremst diskriminere og ramme kvinner. Jeg er opptatt av at hvis vi skal oppnå likebehandling av kvinner og menn og samtidig motivere til et inkluderende og mangfoldig samfunn, så er det riktig å åpne for bruk av hijab til politiuniform.

I sitt innlegg trekker Knutsen fram 50-tallets pionerer, men Mile mener det er viktig å ha i mente at de stod overfor et helt annet Norge enn det vi må forholde oss til i dag.

- Og når Knutsen skriver om de globale utfordringene vi står overfor i dag, er jeg mer opptatt av at vi står overfor nye utfordringene med å integrere mennesker med en annen kultur og en annen religion. Dette er mer et praktisk spørsmål for meg. Jeg mener vi må se på hva som tjener befolkningen best: skal vi bli et velfungerende samfunn må vi være villige til å inkludere. Hvis vi ønsker at politiet skal bli mangfoldig, må vi være villige til å gjøre tilpasninger. Hvis vi ønsker endring, ja, da må vi være villige til å endre. I sin tid ble det diskusjon da man tillot skjørt i politiet i forbindelse med kvinners inntreden.

- Knutsen framhever at berettigelsen for HEF er å gjøre statsmakten religionsnøytral, har han ikke et viktig poeng her, som kan synes stå i motsetning til det å tillate hijab i politiet?

- Jo, men det er jo pussig at statsmakt som er så lite religionsnøytral som den norske ikke skal kunne gjøre tilpasninger som gjør det mulig for mennesker med en annen enn statsreligionen å utøve offentlige oppgaver. I forsvaret har man som mål å legge til rette for mangfold og opptatt av at det skal være kvinner og innvandrere. For meg handler ikke dette om å gi etter for religiøs påvirkning på staten. Det har først og fremst en praktisk side: jeg tror det er fullt mulig å tillate hijab til politiuniform uten at det svekker politiets posisjon i samfunnet. For meg er dette mer et spørsmål om kjønn og inkludering enn om religionsfrihet.

Men Mile vil ikke være med på at det da er det tidligere likestillingsombudet og ikke HEFs generalsekretær som taler.

- Nei, dette er et humanistisk standpunkt. For meg er inkludering i denne situasjonen viktigere enn å ri prinsippet om frihet fra religion. Spørsmålet om frihet fra religion må ses i lys av at jeg ikke ønsker meg et fullstendig sekulært samfunn, men et mangfoldig og inkluderende samfunn. Da vil religion nødvendigvis være en del av det, poengterer Mile.