Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Ronnie Johanson: Jeg er redd jeg er syk

I de siste årene har enkelte som ønsker å forsvare visse standpunkter, begynt å stemple sine motstandere med ord som "homofobi" eller "islamofobi". De...

Publisert:

Sist oppdatert: 04.12.2008 kl 09:13

I de siste årene har enkelte som ønsker å forsvare visse standpunkter, begynt å stemple sine motstandere med ord som "homofobi" eller "islamofobi". Dette er en terrorisering av offentlig debatt, skriver Ronnie Johanson.

Publisert: 4.12.2008

En "fobi" er en psykiatrisk diagnose. En person som lider av en fobi, har ifølge Wikipedia "en ugrunnet og sykelig angst for visse situasjoner, fenomener, dyr, gjenstander eller lignende." I de siste årene har enkelte som ønsker å forsvare visse standpunkter, begynt å stemple sine motstandere med ord som "homofobi" eller "islamofobi". Dette er en terrorisering av offentlig debatt.

Vi som frykter islamismen, lider altså av en sykdom på sinnet? Det mener neppe Lars Gule, men desto mer skuffende er det at også han har falt for fristelsen til å bruke skjellsordet "islamofobe" om oss som er mer engstelige for islamismen enn han selv er. Han har til og med stilt opp kriterier for bruken, ettersom han selv har fått denne diagnosen og gjerne vil falle utenfor definisjonen av islamofobi, som han mener bør være:

  • en overdreven og skjev kritikk av islam

  • en demografisk visjon om at muslimene snart vil komme "i flertall"

  • en forestilling om at muslimer konspirerer bevisst eller ubevisst med mål om å "ta over verden".
  • Men hva er "overdreven og skjev kritikk"? Gule mener at Walid al-Kubaisis foredrag i Littteraturhuset 26.11 fylte alle de tre kriteriene. I motsetning til Gule, var jeg tilstede. Og jeg ser at Fri Tankes medarbeider siterer ham korrekt: "Antallet muslimske innvandrere i Norge har ikke noen betydning. Problemet er ikke hvorvidt de blir tallmessig overlegne eller ei. Faren er om flere og flere lytter til imamene istedenfor den norske statens integreringspolitikk. For hva skjer da? Jo, da overkjører den muslimske minoriteten den norske eller europeiske kulturen og de gode verdiene som finnes i denne, mente al-Kubaisi." Her står det ikke noe om at muslimene snart vil komme i flertall.

    "Det verste i al-Kubaisis innlegg er skremmebildet om at det finnes en slags muslimsk konspirasjon om å ta over vårt samfunn. (...) Men dette at 'nordmenn er naive' og 'dere skjønner ikke at dere må forsvare dere' er ille, fordi det viser til en skjult fiende", sier Gule.

    Al-Kubaisi har aldri hevdet at det finnes en islamsk konspirasjon i betydningen et hemmelig nettverk med en skjult agenda. Men at islamister har som mål å 'ta over verden' ", dokumenterte han med videoklipp fra arabiske TV-kanaler. Her fikk vi se hva ledende islamister som al-Qaradawi og andre sier til massene i Midt-Østen: Islam vil i de kommende årene gjenerobre Andalusia og andre områder som tidligere har vært under islamsk herredømme, deretter Roma, så resten av Europa og til slutt hele verden. Noen imamer mener det ville skje ved væpnet kamp (jihad), andre ved hjelp av "dawa"; misjon. Noen sier at det vil skje ved hjelp av "barnevogna", altså den demografiske utviklingen. Alt dette sies helt åpent; det dreier seg ikke om noen konspirasjon.

    Det er ikke islamistene som "står bak" økningen av antall muslimer i Vesten, men de benytter seg av utviklingen og forsøker å styrke islamismens stilling innen islam. Jeg tror ikke de vil lykkes i å overta, men at innføring av sjaria overalt er målet for ledende islamister, er godt dokumentert. Og at våre verdier er under press, er et faktum - ytringsfriheten er allerede redusert i og med at de færreste aviser og ingen TV-stasjoner har turt å vise publikum hva karikaturstriden dreide seg om.

    Ved å skrive sånt, skulle også jeg være godt kvalifisert for psykiatrisk diagnose. Men jeg er ikke alene - har vi nok behandlingsplasser?

    Ronnie Johanson

    Debatt Vis flere

    DEBATT: Trenger alle livssyn å være gjensidig ekskluderende?

    – Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.