Gjennom Azmeh Rasmussens noe «dogmatiske» utlegninger av livssynsdialogene - og mine synspunkter - undergraver hun inntrykket av sin egen vilje og evne til å forstå andres posisjoner, skriver Lars Gule.

Publisert: 28.11.2007

Kommunikasjon er en toveis prosess. Sara Azmeh Rasmussen er fortørnet over at jeg utlegger henne som om hun vil avskaffe dialogen mellom livssynssamfunnene i Norge. Hun insisterer på det er ikke det hun vil, og at det er urimelig at hun blir tolket slik, særlig fordi hun har forklart seg om dette tidligere.

Men det ER et problem at det fortsatt høres ut som om Azmeh Rasmussen faktisk vil avskaffe dialogen. Dersom det ikke er dette hun mener, har hun en forpliktelse til å uttale seg - også i kommentarer til Fritanke.no - så klart og nyansert at det ikke blir noen tvil om hva hun mener.

Utsagn av denne typen:

«De mangeårige dialogprosjektene mellom Islamsk Råd og Mellomkirkelig Råd har vært en ren fiasko»

«Når de ideologiske og etiske skillene er så gjennomgripende, er dialog nytteløs, og iblant skadelig fordi den sementerer posisjonene. Jeg har dessverre ikke tro på at muslimske religiøse ledere vil våkne en vakker dag med en dypere innsikt og en humanistisk innstilling som følge av de utallige kosestundene med Mellomkirkelig Råd eller Human-Etisk Forbund, for den saks skyld»

«Den dogmatiske religion må bukke under for forandringens krefter. Det skjer ikke gjennom dialog»

skaper ikke inntrykk av at Azmeh Rasmussen ser noe poeng i dialogene mellom livssynsorganisasjonene i Norge, eller et fortsatt samarbeid gjennom STL for den del.

Jeg mener det er viktig med religionskritikk, og jeg bidro selv til dette overfor både islam og kristendom i min tid som generalsekretær, samtidig som jeg deltok i praktisk samarbeid i STL og en del dialogprosjekter. Men jeg ser at det kan være vanskelig for alle aktive i Human-Etisk Forbund å drive med alle typer aktivitet. Derfor skrev jeg følgende: «Det er heller ikke nødvendigvis at alle humanister skal gjøre alt. Det er rasjonelt med en viss arbeidsdeling. Det er utmerket at Azmeh Rasmussen konsentrerer seg om religionskritikk, mens andre medlemmer i HEF er aktive i dialoger.»

Hvordan Azmeh Rasmussen kan få dette til å bli det samme som at jeg «foreslår en arbeidsdeling i forbundet hvor de "gode" fortsetter med dialog, mens de "onde" (og her er jeg [Azmeh Rasmussen] en opplagt og utmerket kandidat) driver religionskritikk» er meg en gåte. Det er ÅPENBART ikke det jeg skriver eller mener.

Som sagt er kommunikasjon en toveis prosess. Det er faktisk viktig at begge parter legger godviljen til for å forstå den andre. Og demonstrerer evne og vilje til forståelse ved å presentere en nyansert oppfatning av andres synspunkter. Gjennom Azmeh Rasmussens noe «dogmatiske» utlegninger av livssynsdialogene - og mine synspunkter - undergraver hun inntrykket av sin egen vilje og evne til å forstå andres posisjoner.

Det synes også åpenbart at det blir umulig for Human-Etisk Forbund å delta i noen som helst slags dialoger dersom Azmeh Rasmussens forståelse av dialogene skulle legges til grunn. Dermed står det fast at Azmeh Rasmussen har et problem når hun er så dogmatisk kritisk til dialogene at det høres ut som om hun vil avskaffe all livssynsdialog til «fordel» for konfrontasjon.

Lars Gule