Kjartan Slettemark takket for Humanistisk kulturpris ved å gi burkaen et ansikt.

Tekst: Helene Lindqvist
Publisert 10.12.2007

Et femtitalls oppmøtte måtte kjempe om sitteplasser på Museet for samtidskunst i Oslo søndag ettermiddag for å overvære utdelingen av Human-Etisk Forbunds nyopprettede Humanistisk Kulturpris. Den 75-årige prisvinneren, kunstneren Kjartan Slettemark, var et naturlig midtpunkt i sine sebramønstrede sko og Warhol-inspirerte Slettemark-jakke.

Pristildelingen til Slettemark har vært kontroversiell. Dette skyldes i hovedsak hans kontroversielle bildeserie HizbOLAgutt, hvor han "hyller" Hizbollah-lederen Hassan Nasrallah og sammenligner Hizbollah med Milorg.

Dette aspektet ved Slettemarks kunstnervirke ble imidlertid ikke nevnt under søndagens seremoni. Snarere ble det lagt vekt på Slettemarks menneskelighet og lekende vesen - noe som også sterkt kom til uttrykk gjennom hans egen performance under tildelingen.

Kleveland begeistret over utnevnelsen

- I tillegg til å være en kunstner av høy standard er Slettemark et menneske man blir glad i, sa Human-Etisk Forbunds styreleder Åse Kleveland. Hun uttrykte stor begeistring over juryens beslutning, og mente at Slettemarks verk representerer sider ved kunsten som er viktig innen humanismen.

- Slettemarks kunst er lekende, grensesprengende og genuint menneskelig. Det er en stor ære og glede å gi prisen til ham, sa hun.

På siden av det etablerte
Det var i 1965 at Slettemark for alvor slo gjennom som kunster med sitt USA-kritiske bilde Av rapport fra Vietnam. Det var også dette bildet kurator ved Nasjonalmuseet, Vibeke Wallan Hansen, la vekt på da hun holdt et lite foredrag for de frammøtte om Slettemarks kunstnerskap.

Kuratoren ga også plass til noen morsomme anekdoter fra Slettemarks kunstnervirke. Som den gangen han reiste til USA med et pass med et bilde satt sammen av hans eget skjegg, og Richard Nixons ansikt - hvorpå han i etterkant solgte historien eksklusivt til seks svenske aviser. Eller da han tok et polaroidbilde av en løvetann på en militærbase, og det ble masse oppstuss og bråk omkring hans rett til å beholde fotografiet.

- Anekdotene viser at han er fargerik og morsom. Men det er viktig å huske på at dette har kostet. For det koster å sette seg på siden av det etablerte, påminnet Hansen.

- Nettopp gjennom å ligge i ytterkanten av det etablerte viser Slettemarks kunst en human innstilling. Det gjør den både gjennom et ektefødt samfunnsengasjement, og i det at han er en kunstner som utforsker sitt eget selv og sin identitet i det offentlige rom, sa kuratoren.

Et barn er født i Kjartanistan

Etter at jurymedlem Anna Bache-Wiig hadde lest opp juryens begrunnelse og konstatert at de alle hadde blitt kjartanistanere, og juryleder Silje Riise Næss hadde delt ut prisen, var det endelig Slettemarks tur til å komme til ordet.

- Kjære publikum, kjartanister og kjartanere, innledet han. - Jeg vil takke for prisen med en performance, med temaet å gi burkaen et ansikt.

På et blunk skiftet Slettemark til sin egen høyt personlige burka. Og i ganske bokstavlig forstand fikk det heldekkende kvinneplagget burka et ansikt. Flere ansikter, faktisk. Lik dressjakken han bare tidligere på kvelden, var burkaen sydd av et fargesprakende stoff prydet av Andy Warhol-inspirerte bilder av Slettemark med Marilyn Monroe-parykk.

Flere i publikum fikk også små "roller" i performancen.

- Jeg deler ut kjartanistiske masker til publikum så langt lageret rekker, sa Slettemark og sendte en rekke håndlagde masker rundt til publikum. Da de utvalgte publikummerne hadde fått på seg sine Kjartanmasker, var det klart for høydepunktet.

Ikledd sin fargerike burka gikk Slettemark rundt i ring, før et knippe medhjelpere steg fram fra bakgrunnen og dannet et lite kor. Julesangen Et barn er født i Betlehem var for anledningen omskrevet til en tekst om Kjartanistan.

Hjelperne var muligens ikke helt forberedt, eller kanskje var de bare sjenerte. Tilskuerne fikk i hvert fall med seg et sjarmerende sammensurium av nynning og tekst:

- Nananana Kjartanistan, nanana nanana, ti gleder seg nanana....halleluja, halleluja.