Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Anna Bache-Wiig er skuespiller og forfatter. Hun er leid inn i juryen på grunn av sin kunstfaglige kompetanse og er ikke medlem av Human-Etisk Forbund.

Anna Bache-Wiig er skuespiller og forfatter. Hun er leid inn i juryen på grunn av sin kunstfaglige kompetanse og er ikke medlem av Human-Etisk Forbund.

Avviser kritikk mot Slettemark-pris

#- Prisen går til kunsten, ikke til personen. Det sier Anna Bache-Wiig fra juryen som nylig tildelte Humanistisk kulturpris til Kjartan Slettemark. T...

Publisert:

Sist oppdatert: 06.12.2007 kl 13:25

- Prisen går til kunsten, ikke til personen. Det sier Anna Bache-Wiig fra juryen som nylig tildelte Humanistisk kulturpris til Kjartan Slettemark.

Tekst: Even Gran
Publisert: 6.12.2007

Anna Bache-Wiig møter kritikken fra Humanist-redaktør Arnfinn Pettersen i siste Fri tanke med å understreke at det er en kunstners rett å være intuitiv.

- Enkeltuttalelser fra kunstneren som person kan ikke være avgjørende. Det er heller ikke en kunstners jobb å være reflektert og gjennomtenkt. Kunstnerens privilegium er å bruke instinkter og innfall, sier hun.

I siste papirutgave av Fri tanke skriver Arnfinn Pettersen at Slettemark synes å være styrt av kortsiktige følelser og instinkter snarere enn refleksjon og dybde. Dette gjør ham til en dårlig kandidat for en humanistisk kulturpris, mener han. Av enkeltuttalelser er det kunstnerens støtte til det libanesiske islamistpartiet Hizbollah som provoserer Pettersen i størst grad.

- Juryen later til å ha vært blinde for at hans støtte til en totalitær religiøs organisasjon skulle være et problem, skriver han.

- Prisen går til kunsten

- Prisen går ikke til Slettemarks person eller hans meninger. Hans personlige livssyn har vært irrelevant for oss. Prisen går til hans kunstneriske virke i over 40 år. Juryen er enig om at det går en rød tråd av humanisme gjennom alt han skaper, sier Anna Bache-Wiig.

Hun viser til juryens retningslinjer. Her står det at prisens formål er å synliggjøre humanistiske verdier gjennom kunstneriske prestasjoner, slik disse verdiene er uttrykt i dokumentet "Minimum Statement", utgitt av den internasjonale humanistunionen IHEU.

- Vi har altså hatt som oppgave å sette pris på kunstneriske prestasjoner, og ikke hva kunstneren "egentlig" går omkring og tenker på, understreker Bache-Wiig.

Hun legger til at IHEUs "Minimum statement" sier at "mennesker har både rett og plikt til å gi mening til og forme sine egne liv"

- Hvis det er noen kunstner som har klart å formidle et slikt budskap over tid, må det være Kjartan Slettemark, slår Bache-Wiig fast.

Vil ikke være med lenger hvis det er så smalt
Hun synes det blir alt for snevert hvis noen mener at den humanistiske kulturprisen bare kan gå til kunstnere som personlig deler det humanistiske livssynet slik HEF definerer det.

- Da skjønner jeg i hvert fall ikke hva jeg har i denne juryen å gjøre. Jeg er ikke medlem av HEF, og vet ikke om jeg deler forbundets forståelse av humanisme. Jeg er invitert på grunn av min kunstfaglige kompetanse. Hvis HEF ser for seg et så smalt mandat for prisen som Pettersen gir uttrykk for, så vil i hvert fall ikke jeg sitte i juryen, sier Bache-Wiig.

Hun legger til at HEF også deler ut Humanistprisen, der prisvinnerens personlige innsats er ment å være langt mer sentral enn den skal være i kulturprisen.


- Hva er kommentaren din til Slettemarks omstridte Hizbollah-hyllest?

- Dette med Hizbollah provoserte flere i juryen også, så det er et vanskelig punkt. Men jeg er uenig i at han "hyller" Hizbollah. Dette er et tolkningsspørsmål. Jeg mener han får oss til å tenke og le med dette bildet, og det er noe annet. Han sier også at han lagde bildet i sympati med det libanesiske og palestinske folket. Så det er ikke nødvendigvis ment som en støtte til Hizbollah direkte. Da kunne han heller ha skrevet en kronikk i avisen.

- Juryen skriver i sin begrunnelse at "kunstneren er samfunnsengasjert, og har på sitt særegne vis vist at protest er et viktig aspekt ved god kunst". Har dere ikke da samtidig sagt at dere gir ham prisen for hans personlige politiske engasjement?

- Han får prisen fordi at han bruker sitt engasjement i kunsten. Jeg kan ikke se at det er noen motsetning her. Det er kunsten som er viktig. Jeg synes det er provoserende at Slettemark kritiseres for at han "ikke uttaler seg korrekt" om enkelte ting. Det synes jeg tyder på et alt for snevert kunstsyn.

- Mer prinsipielt, synes du en humanistisk kulturpris kan deles ut til hvem som helst, bare kunsten kan tolkes å være "humanistisk"? Kunne for eksempel en nynazist ha fått en humanistisk kulturpris hvis han/hun lagde "humanistisk kunst"?

- Nei, det synes jeg ikke. Jeg er enig i at det må være noen grenser. Men disse grensene er absolutt ikke overskredet i dette tilfellet. Det er ellers en merkelig sammenligning du kommer med. En nynazist vil alltid ha gjort sine politiske sympatier tydelige. Det har Kjartan Slettemark aldri gjort.

- Pettersen kritiserer juryen for å henge igjen i en 70-tallstankegang, der provokasjon og opposisjon til det bestående er et mål i seg selv. Hva tenker du om det?

- 70-tallets politiske landskap var, så vidt jeg har forstått, preget av et verdensbilde som var temmelig svart-hvitt. Slettemark formidler alt annet en det. Hans stunts er slett ikke bare politiske og provoserende. De er også morsomme, underfundige, skeive, rare og søkende, ja kanskje til og med ironiske, og blir stadig mer kompliserte i innhold, på samme måte som verden har blitt det. Få kunstnere har vist bedre evne til å fornye seg enn ham.


Les og kommenter Arnfinn Pettersens kritikk av pristildelingen til Slettemark på bloggen "Den tvilsomme humanist".