Kritikken hennes gikk i hovedsak på at HEF var for ettergivende overfor islam. Hun gikk gjentatte ganger offentlig ut og kritiserte HEFs linje, noe som skapte reaksjoner internt ettersom hun var en del av den valgte ledelsen i den samme organisasjonen som hun kritiserte.

Det hele toppet seg da Azmeh Rasmussen kritiserte HEF-pressesjef Jens Brun-Pedersen for å "lefle med islamister og muslimske fundamentalister" på nettstedet Document.no.

Det fikk generalsekretær Kristin Mile til å slå på stortromma. Hun ville ha seg frabedt at deler av forbundets valgte ledelse gikk ut og kritiserte ansatte som lojalt fulgte opp vedtatt politikk. Mile poengterte at Azmeh Rasmussen er Brun-Pedersens arbeidsgiver, og beskyldte henne for "ondsinnet trakassering".

Tar selvkritikk

Nå, over to år senere, har Azmeh Rasmussen kommet på andre tanker. Hun innser nå at de organisatoriske prinsippene som gjentatte ganger ble forklart for henne da det stod på som verst, er viktig å respektere. Denne innsikten har hun valgt å komme med i et leserbrev.

Hun forklarer at dette er noe hun har innsett i lang tid, og at hun nå har kommet til at det er riktig å innrømme dette offentlig.

- Jeg har i lang tid forstått at min framgangsmåte brøt med godt begrunnede regler for hva som kan aksepteres av et styremedlem. Spørsmålet var om jeg skulle komme med en offentlig beklagelse, eller om jeg bare skulle la dette ligge i meg. Men jeg synes det er best å innrømme feil, så derfor denne offentlige beklagelsen, sier hun.

Azmeh Rasmussen innser at hun stilte hovedstyret i en ubehagelig situsasjon.

- Det er bedre å innrømme slike innsikter offentlig, enn å tie stille. Siden jeg også i debatten sådde tvil om hvorvidt de organisatoriske prinsippene jeg ble konfrontert med er riktige, så mener jeg at det nå er rett av meg å korrigere dette inntrykket. Jeg støtter disse prinsippene, og vurderte det feil den gangen, sier hun.

Hun innser i dag at hun ikke burde ha stilt til valg som HEF-styrerepresentant i det hele tatt.

- Jeg er ikke et organisasjonsmenneske og føler meg svært uvel med de begrensningene man må finne seg i når man jobber på denne måten. Derfor tror jeg ikke jeg kommer til å melde meg inn i HEF igjen. Ikke fordi jeg er så rykende uenig med organisasjonen, men fordi jeg heller vil støtte HEF og andre organisasjoner fra utsiden. Det passer bedre for meg, sier hun.

Mener fortsatt at HEF er for unnvikende

Azmeh Rasmussen presiserer at selvkritikken kun går på det organisasjonsmessige. Hun angrer ikke på substansen i kritikken hun framførte.

- Innholdet i min kritikk mot noen av HEFs ideologiske og strategiske valg har jeg, etter mange refleksjonsrunder, ikke funnet grunn til å endre på, og dette er viktig for meg å presisere. (...) Når rasjonelle og anstendige aktører som HEF viker unna en høyst nødvendig konfrontasjon av frykt for å stemple en minoritet, overlates feltet til irrasjonelle og vulgære stemmer som babler om en demografisk katastrofe og forsøpler debatten, skriver hun i leserinnlegget.

Les hele beklagelsen fra Sara Azmeh Rasmussen