Besøkende fra Humanistiske sosialdemokrater og andre pressgrupper, dominerte det som egentlig skulle være et internt møte for Aps stortingsgruppe.

Ombestemmer seg hvis Frp får kirkestatsråden

#Statskirketilhenger Dag Thorkildsen er ikke sterkere i troen enn at han ombestemer seg hvis Frp kommer til makta. Det fikk vi vite på et internt stat...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.10.2006 kl 13:34

Statskirketilhenger Dag Thorkildsen er ikke sterkere i troen enn at han ombestemer seg hvis Frp kommer til makta. Det fikk vi vite på et internt stat/kirke-seminar for Aps stortingsgruppe tirsdag.

Tekst og foto: Even Gran
Publisert: 25.10.2006

Tirsdag 24.10 arrangerte Ap, AUF og Humanistiske sosialdemokrater et internt seminar om stat/kirke-saken for Aps stortingsgruppe.

Prosessen i Arbeiderpartiet er viktig fordi Ap sitter på vippen i stat/kirke-saken. Selv om det bare er Senterpartiet som er klar tilhenger av å videreføre statskirkeordningen, krever de nødvendige grunnlovsendringene 2/3-flertall. Dette flertallet faller hvis Ap konkluderer på samme måte som sin regjeringspartner Sp.

Det var meningen at seminaret på tirsdag skulle være en anledning for de som faktisk kommer til å avgjøre dette, nemlig Aps stortingsgruppe, til å diskutere saken åpent. Slik gikk det ikke. Kinosalen på Stortinget var fylt med representanter fra den interne partigruppa Humanistiske sosialdemokrater og andre grupperinger som allerede har tatt standpunkt i saken.

Bare rundt sju-åtte av Aps 63 stortingsrepresentanter var tilstede da møtet startet. Kun to representanter tok ordet i debatten; Eirin Kristin Sund fra Rogaland og Freddy de Ruiter fra Aust-Agder. Førstnevnte er medlem av HEF, nestleder i Humanistiske sosialdemorakter og en sterk tilhenger av å skille stat og kirke. Sistnevnte hører til i motsatt leir.

Giske krever bred forankring

Etter en kort innledning av partisekretær Martin Kolberg, var det klart for sju inviterte innledere. Statssekretær Randi Øverland fra Kirke- og kulturdepartementet var først ut.

Hun brukte sin innledning til å fortelle forsamlingen om de tre alternativene Gjønnes-utvalget trekker opp for det framtidige forholdet mellom kirke og stat; "Grunnlovsforankret folkekirke" (fortsatt statskirke), "Lovforankret folkekirke" (mellomløsningen) og "Fristilt folkekirke" (skille mellom stat og kirke).

Randi Øverland understreket at hennes statsråd, Trond Giske, aldri ville gå inn for en løsning som ikke har bred forankring i befolkningen.

Deretter var turen kommet til Bente Sandvig fra Human-Etisk Forbund. Hun understreket at denne diskusjonen må handle om hvilken stat vi vil ha og kritiserte debatten generelt og prosessen i Gjønnes-utvalget, der hun var representant, for å ha vært altfor opptatt av indrekirkelige prosesser.

- Slike ting har verken et statlig utvalg eller jeg som ikke-kristen noe med, poengterte hun. Sandvig etterlyste videre likestillingstenkning fra Arbeiderpartiet og spurte hvorfor livssyn er det eneste området der Ap tilsynelatende åpner for å akseptere forskjellsbehandling.

- Fjern de undertrykkende paragrafene

Dag Nygård, som er spesialrådgiver i det "nye" Norges Kristne Råd, fortalte at han har opplevd prester i Den norske kirke (Dnk) som frykter et skille mellom stat og kirke fordi "da blir vi bare en sekt sammen med de andre sektene".

- Slikt er det veldig lite hyggelig å høre, når man selv tilhører en av de "sektene" Dnk-prestene føler det nedverdigende å bli sammenlignet med, sa Nygård.

Trond Bakkevig, prest i Vestre Aker kirke, argumenterte for mellomløsningen. Han pekte på at det er svært viktig å fjerne alle de diskriminerende paragrafene i Grunnloven. Bakkevig brukte lang tid på å forklare det prinsipielt forkastelige for eksempel i å hindre noen fra å bli statsråd fordi de har "feil tro".

- Hvordan ville dette høres ut hvis vi hadde sagt at "minst halve regjeringen må ha hvit hudfarge", spurte Bakkevig retorisk.

Når det gjaldt det konkrete forholdet mellom kirke og stat, medga imidlertid sognepresten at han ikke så samme grunn til å tenke prinsipielt.

- Så lenge de diskriminerende paragrafene forsvinner, kan man tillate seg å tenke mer pragmatisk. Derfor støtter jeg mellomløsningen, fordi jeg mener det er viktig at staten trekker opp noen rammer for hva et så stort og viktig trossamfunn som Dnk faktisk kan gjøre, mente han.

Muslimen Lena Larsen satt også i Gjønnes-utvalget og var blant de som støttet mellomløsningen. Hun understreket betydningen av å ta hensyn til folks tause religiøsitet og behovet for en "åpen og tolerant folkekirke". En slik raushet fra henne som muslim mente hun burde være et eksempel til etterlevelse for andre.

- Hvis Frp får kirkeministeren, skifter jeg mening

Den liberalkristne Dag Thorkildsen, professor ved Teologisk fakultet, brukte sin innledning til å fortelle om hvor viktig staten har vært for å dreie kirken i en liberalkristen retning. Han trodde ikke vi ville ha hatt en "stor, åpen og liberal folkekirke" hvis det ikke var for staten.

- Da ville ulike fraksjoner ha brutt ut og kirken kunne ikke ha spilt sin viktige rolle som samfunnslim og nasjonsbygger, mente han.

Thorkildsens avslutning var det imidlertid en del som bet seg merke i.

- Jeg satt på trikken ned hit og funderte på hva som skal til for at jeg skal støtte et skille mellom stat og kirke. Det må være den dagen vi får en kirkeminister fra Frp, framholdt Thorkildsen.

I debatten etterpå ble det kommentert at dette avslører hvor lite prinsipiell Thorkildsens støtte til statskirkeordningen er, og at dette faktisk betyr at Thorkildsen kan komme til å støtte et skille mellom stat og kirke allerede i 2009.

Nestleder i partigruppa Kristne arbeidere, Marianne Uri Øverland, leverte til slutt en støtteerklæring til statskirkeordningen hvor hun bagatelliserte de fleste av innvendingene mot ordningen. Hun kunne for eksempel ikke skjønne hvorfor dagens krav om at halvparten av Regjeringen må tilhøre statskirken, er problematisk.

- Vi har jo regler om at det må være minst 40 prosent kvinner i styrer. Da aksepterer vi jo at noen velges bort på grunn av kjønn. Hva er da problemet med å velge bort folk fra regjeringen fordi de ikke tilhører statskirken? spurte Uri Øverland.

En åpen og inkluderende folkestat!

I debatten var det først og fremst Dag Thorkildsens skremmebilder av hva som ville ha skjedd hvis vi ikke hadde hatt statskirke som ble angrepet.

Trond Bakkevig var en av de som tok til motsvar:

- Du må slutte med denne kontrafaktiske historieskrivingen. Du vet ingenting om hva som ville ha skjedd hvis vi ikke hadde hatt statskirke. Vi må sammenligne oss med andre land for å se hva som "kunne ha skjedd". Og her ser vi ingen av de skrekkvisjonene som du trekker opp, slo Bakkevig fast overfor Dag Thorkildsen.

Lena Larsen ble også opprørt over Thorkildsens skremmebilder. Hun uttrykte forferdelse over hvordan Thorkildsen og Uri Øverland bagatelliserte minoritetenes situasjon. Dag Nygård sluttet seg også til denne kritikken.

Tidligere sentralstyremedlem i HEF og medlem i Humanistiske sosialdemokrater, Geir Halbo, var også tilstede. Han leverte følgende statement til forsamlingen: - Jeg ønsker meg en åpen og inkluderende folkestat!

Halbo beskyldte statskirketilhengere for å blande egne indrekirkelige interesser sammen med en grunnleggende prinsipiell diskusjon om hvilken stat vi skal ha. Dette er forkludrende og useriøst, mente han.

Styreleder i Humanistiske sosialdemokrater, Vinjar Tufte, tok også ordet. Han pekte på Aps formålsparagraf, der det står at Arbeiderpartiet "ikke aksepterer diskriminering av noe slag". Dermed burde saken være avgjort for Aps del, mente Tufte.

I debatten var det som nevnt innledningsvis kun to stortingsrepresentanter som tok ordet. HEF-medlem Eirin Kristin Sund fra Rogaland leverte et sterkt forsvar for å skille stat og kirke.

Den andre, Freddy de Ruiter fra Aust-Agder, erklærte seg som statskirketilhenger. Han brukte imidlertid ikke innlegget sitt til å argumentere for dette, men protesterte på statskirkemotstandernes tendens til å karakterisere seg selv som "de som tenker prinsipielt", mens motparten beskrives som "styrt av følelser".

- Vi bruker følelser alle sammen, og alle følelser er like mye verdt, mente de Ruiter.

Les også: Overvekt av statskirketilhengere i Ap
I den interne Ap-høringsrunden er det en liten overvekt av statskirketilhengere.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...