Mahammad Rah skrev av seg sitt sinne og sin frustrasjon over mulla Krekars hykleri i en nettkommentar som i skrivende stund er lest av over 220 000 og delt eller likt over 50 000 ganger i sosiale medier. At han skulle få så stor respons på innlegget, kom litt overraskende.

– Jeg er overveldet over å se at jeg er ikke alene om mine følelser og frustrasjon over Mulla Krekar og hans ideologi.

Han tror innlegget har fått så stor respons fordi han setter ord på det mange føler og fordi han er kurder selv. Han tror kanskje hans bakgrunn kan være med på å gjøre debatten mer nyansert. Det ser ut til å overraske mange at han er humanetiker, og han er også styremedlem i Nedre Romerike lokallag av Human-Etisk Forbund.

Kritiserer islamisme

Mahammed Rah har flere ganger kritisert mulla Krekar og islamistiske ideologier i offentligheten. Sist altså i debattinnlegg på Fritanke.no, der han retter hard skyts mot det han beskriver som Krekars dobbeltmoral.

– Krekar har oppfordret folk til å gå til «hellig krig» mens han selv lever i kanskje verdens tryggeste land med familien sin. Dersom han mener jihad-død fører til paradis, hvorfor reiser han ikke selv, spør Rah, som ble født i Kurdistan og kom til Norge som tenåring.

Fan av Osama bin Laden

På den tiden var han selv en trofast tilhenger av både Osama bin Laden og Krekar. På russekortet fra Tromsdal videregående skole hadde han en tegning av en muskuløs bin Laden vandrende i New Yorks gater. I bakgrunnen brant tvillingtårnene.

Så gjennomskuet han dobbeltmoralen han har sett hos flere andre islamistiske konservative ledere. De følger ikke sine egne oppfordringer og leveregler.

– I min kritikk setter jeg bare ord på det som svært mange av oss tenker

– Det har gått mange diskusjoner om Krekar i de kurdiske miljøene, både i Norge og i Kurdistan. I min kritikk setter jeg bare ord på det som svært mange av oss tenker, sier han.

Bilde av avkappet hode

Å gi uttrykk for de kritiske tankene har kostet. Rah har flere ganger mottatt trusler, som en epost med bilde av det avkappede hodet til jødisk-amerikanske Daniel Pearl, journalisten som ble drept av pakistanske militante. Bildet ble sendt til Rah med teksten «Jeg ønsker jeg en dag holder hodet ditt slik». Andre har skrevet «Dersom jeg møter deg på gata kommer jeg til å slå til deg med et sverd».

– Jeg har enkelte ganger tatt en ekstra runde rundt bilen og sjekket, før jeg har satt meg inn og startet motoren. Jeg vet jo hva tilhengerne av «jihadi-islamismen», som blant annet mulla Krekar forfekter, er i stand til å gjøre.

Totalitær hat-ideologi

– Krekar står for en totalitær hat-ideologi som i bunn og grunn ikke tror på demokrati og demokratiske virkemidler. Ord som opposisjon og kritikk er synonymt med fiendskap for Krekar og hans likesinnede. I en Youtube-video sier han at den som motsetter seg islam, det vil si hans egen tolkning av islam, bare kan drepes. Man vet aldri når slike oppfordringer blir satt ut i live. Derfor er det en stor risiko for alle som kritiserer ham offentlig, sier Rah.

– Jeg føler et samfunnsansvar, og (...) jeg ønsker å vise hva hans destruktive ideologi faktisk handler om

– Jeg velger likevel å gjøre det fordi jeg føler et samfunnsansvar, og fordi jeg ønsker å vise hva hans destruktive ideologi faktisk handler om. Krekars hatske prekener har ført til at unge mennesker har sprengt seg selv i luften, for eksempel i byen Mosul. Dette har Krekar selv gitt uttrykk for gjennom lydopptak, forteller kurderen.

Setter kurdere i dårlig lys

Rah føler at hans folk blir satt i et dårlig lys når Krekar poserer med kurdiske klær, som under de norske rettsmøtene nylig.

– Jeg ønsker ikke at min nasjonaldrakt skal få terrorist-stempelet på seg, og jeg ønsker ikke at han skal bli oppfattet som en representant verken for kurdere eller for folk som bor i Midtøsten. Et stort flertall av kurderne avskyr denne mannens ideologi. Jeg bor i et land med høy grad av sikkerhet, noe som gjør det lettere for meg å snakke fritt.

– Jeg bor i et land med høy grad av sikkerhet, noe som gjør det lettere for meg å snakke fritt.

Rah har ikke mottatt noen trusler etter innlegget på Fritanke.no. De sterkeste reaksjonene har kommet etter innlegg publisert på det kurdiske nettstedet Jebar.info for noen år siden.

– Jeg har spurt om vi ikke kan leve fredelig sammen, selv med ulik tro. Jeg har også stilt spørsmål ved hva krigene og elendigheten i flere muslimske samfunn egentlig skyldes, sier Rah, som i dag jobber med flyktninger.

Osama bin Laden som skjermbilde

Mohammed Rah forstår godt hvorfor ekstreme islamistiske ledere har mange tilhengere. Han har selv vært en av dem.

– Da jeg kom til Norge som tenåring hadde jeg Osama bin Laden og Krekar som mine forbilder. Bin Laden var skjermbilde på mobiltelefonen min. På russekortet hadde jeg tegningen av en muskuløs bin Laden vandrende i New Yorks gater, med brennende tvillingtårn i bakgrunnen. Mitt navn skrev jeg som «Mohammed Ben Ahmed», inspirert av navnet til bin Laden.

Han mener islamistene er flinke til å sette ord på folks følelser, og til å spille på folks såre punkter. De har utnyttet vestlig krigføring i land som Afghanistan og Irak, samt korrupsjon i de muslimske landene og konflikten mellom palestinere og israelere.

– Mange ser opp til Krekar fordi han er karismatisk, kunnskapsrik og en god kritiker. Han er veltalende både på kurdisk og arabisk.

Et land med mye korrupsjon

Rah mener Krekar treffer spesielt godt når det gjelder politikken i Kurdistan.

– Krekars kritikk av den kurdiske regjeringen er til dels god. Vi snakker om et land med mye korrupsjon, og der politiske verv ofte går til familiemedlemmer. Selv om mye har blitt endret de siste fire årene, er det fortsatt mye som gjenstår. Krekar appellerer også til dem som ikke kjenner hans eget alternativ, som jo er mye verre enn det som regjerer i dag, mener Rah.

– Jeg har snakket med flere av tilhengerne hans. Mitt inntrykk er at de blir lurt av det samme som jeg ble. Krekar sier han kjemper for et rettferdig land, men unngår å definere hva han mener med rettferdighet. Den som spør hva han mener om kulturell, religiøs og politisk pluralisme, vil oppdage at hans forstilling om rettferdighet er ganske annerledes enn det folk flest mener er rettferdig. Dersom en person forlater religionen eller ikke utfører bønnen, er Krekars svar å fengsle ham til han angrer, eller å drepe ham. Hva som får en så smart mann til å si og oppføre seg slik, er ikke godt å si.

Begynte å tvile

Mens han levde i Kurdistan besøkte Rah en koranskole flere ganger i uken, og fortsatte å gå i moskeen etter at han ankom Norge og Tromsø som 16-åring. Vendepunktet kom under en praksis i en barnehage. Noen fortalte ham at profeten Mohammed hadde giftet seg med en 9-åring, mens han selv var en middelaldrende mann. Rah benektet historien, ingen hadde noen sinne snakket om det i moskeene.

– Jeg trodde det var løgn, men en imam bekreftet at det var sant. Jeg spurte ham hvorfor profeten gjorde noe slikt, men jeg syntes ikke at imamens argumentasjon holdt mål. Da ble en tvil sådd i meg, og jeg begynte å sette meg grundigere inn i læren. Til slutt forstod jeg at denne tankegangen ikke kunne komme fra noen gud, forteller han.

Fra troende til sekulær på et år

Som tilhenger trodde Rah at alle kriger og konflikten i Midtøsten var USA og Vestens skyld. Nå begynte han å tvile på alt han hadde lært. Som 22-åring, tok han forberedende på Universitetet i Tromsø og lærte om filosofi, og forstod at det fins mange svar på det samme spørsmålet.

– I løpet av det året beveget jeg meg fra å være troende til å bli ganske sekulær. Jo mer jeg leste, jo mer tvilte jeg. Islam, slik det var beskrevet i de fire sunni-islamske lovskolene, var ikke den religionen som ville ha fred, slik mange av oss forstår det. Fred ut fra et sunni-islamsk perspektiv er en tilstand der sunni-islam regjerer og setter prinsippene på hvordan folk skal leve. Det var ikke et sted der tro og tvil kunne leve sammen.

Seinere giftet Rah seg med en kurdisk kvinne som ikke er religiøs og begynte på Politihøgskolen.

– Alle de tidligere religiøse forestillingene smuldret etter hvert helt bort. I dag er jeg agnostiker. Da jeg gikk fra min tro, følte jeg et tomrom i livet som jeg etter hvert fylte med lesing. Jeg leste om Human-Etisk Forbund og meldte meg inn for seks år siden. Det er nettopp mer humanisme vi trenger, uavhengig av personlig tro. Vi må ha mennesket i sentrum, i kraft av det å være menneske. Sentrum skal ikke være en gud, en kultur, en bestemt rase eller nasjon.

– Krekar må utfordres

Han beskriver det som foregår i Kurdistan og flere andre land, som like ødeleggende for samfunnet som høyre-ekstremisme.

– Uroen er et produkt av den tankegangen som Krekar forfekter. Jeg ønsker ikke at Krekars tanker skal få større innflytelse. Argumentasjonen hans må utfordres. Når vi lar oss bli skremt av dem til å ytre dem imot, da når de målet sitt. For de har forstått det slik at den som tier samtykker, sier Rah.

– Islamistene forherliger personer, steder og gjenstander, som gjør at menneskeliv går tapt. Plutselig er noe som er skapt av mennesket, overordnet mennesket selv. Ett av mine ønsker har vært å stille spørsmålstegn ved dette, og spørre hvorfor vi ikke kan sette menneskelivet høyest. Det fins tusenvis av ofre, og de største ofrene for de islamistiske krigene og konfliktene er muslimene selv.

Å utfordre intellektet

Å utfordre intellektet, det er nettopp der nøkkelen ligger, mener Mahammed Rah.

– Et snev av tvil setter i gang noe som kanskje fører til at vi selv begynner å undersøke. Og den lille tvilen kan raskt balle på seg.