For fjerde gang kommer HU-lederen fra Sørvestlandet. Kristoffer Stokkeland er fra Kvinesdal. Foto: Humanistisk Ungdom

Måtte oppsøke den lokale menigheten for å diskutere livssyn

Som 17-åring ble den nye HU-lederen Kristoffer Stokkeland (24) kreftsyk. Det ble Humanistisk Ungdom som reddet hans sosiale liv.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.06.2017 kl 15:15

Den nye lederen i Humanistisk Ungdom (HU), Kristoffer Stokkeland (24), kommer fra Kvinesdal - som trygt kan karakteriseres som del av det norske «bibelbeltet» (Sør-Vestlandet grovt sagt fra Agder i sørøst til Sogn og Fjordane i nordvest).

Han har allerede vært del av ledelsen i HEFs ungdomsorganisasjon som økonomileder i to år. Før det var han vararepresentant og fastrepresentant i sentralstyret i ett år hver, etter først å ha hatt verv i lokallag. Historiestudenten har altså gått gradene i HU over tid.

Nå er det han som skal lede Humanistisk Ungdom det kommende året, og Fritanke.no satte seg ned med ham for å finne ut litt mer om den nye lederen.

Skolegudstjeneste

Det var skolegudstjenestetvangen som var med å skape Kristoffers engasjement. Som barn fikk han ikke lov til ikke å delta i de årvisse gudstjenestene. Kanskje fordi foreldrene ikke ville at han skulle være utenfor, eller kanskje fordi de mente det var en viktig tradisjon. Da han ble femten skjønte han at han nå kunne bestemme selv! Slik fikk han også førstehåndskjennskap til dårlige alternative tilbud:

- Tilbudet til oss som hadde fritak var å bli plassert i et rom, sammen med et eller to «problembarn», for å se på film, uten lærertilsyn ...

- Er det egentlig så farlig med disse skolegudstjenestene?

- Jeg har vært i mange gudstjenester frivillig i etterkant, da er det noe annet. Det største problemet med skolegudstjenester er denne sammenblandingen: Jeg er på skolen, og skolen tvinger meg til å delta på gudstjeneste. Det er å tråkke på meg som elev. Fritaksretten, som mange foreldre kvier seg for å bruke, er ikke god nok når det innebærer at man sitter på et rom og ser en film mens ingen lærere er i nærheten! Ganske ofte er det også slik at man først helt på tampen får vite hva tilbudet for fritaks-elevene skal være.

Kristoffer legger engasjert ut om de mange problemene med skolegudstjenester, og bekrefter at det fortsatt er en viktig sak for HU.

- Er det greit med pedagogisk opplegg i kirka? Kaaanskje. Om det legges til rette for å gjøre det samme overfor andre tros- og livssynssamfunn, kanskje helst ved å invitere de troende på besøk i skolen. Det kan muligens bidra til mer forståelse. Men skolegudstjenester er en del av fortida som vi må bli kvitt!

- Åja, det er humanisme!

Skolegudstjenester vekket kampgløden for livssynsfrihet, mens Humanistisk konfirmasjon vekket interessen for livssyn.

- Det klaffet skikkelig med konfirmasjonen! Det stemte veldig med hva jeg tenkte på forhånd - det var litt sånn «Åja, det er humanisme!».

Begge deler førte ham til Human-Etisk Forbund og Humanistisk Ungdom. Men siden det sekulære miljøet på hjemstedet var ganske skralt, måtte han oppsøke den lokale menigheten for å finne ungdom som var like interessert som ham i å diskutere de store eksistensielle spørsmålene.

- Jeg var ekstremt interessert i livssyn og trengte noen å bryte meningene mine mot. Selv om det var helt åpenbart at jeg ikke hørte hjemme der, forteller han.

Internett-ateisme

Det å diskutere med kristne ungdommer ga ham en større forståelse for hvordan de tenkte, men det gjorde også at han brukte en god del tid på å sjekke påstander og sette seg inn i ulik kunnskap.

- Jeg skulle jo helst overbevise en del av dem, gjerne på tunge ting som biologi og evolusjon. For noen av de var kreasjonister. Noe som var helt uakseptabelt for meg, der måtte jeg ha ekstrem hard front.

Kristoffer fant mye av ateismen på internett, på YouTube og lignende, det han kaller «amerikansk kommentarfelt-ateisme», med overskrifter som «Religiøse mennesker er dumme».

- Jeg var vel aldri helt der, jeg møtte for mange oppegående religiøse mennesker. Men samtidig nedvurderte jeg nok religiøse mennesker en periode. Jeg klarte ikke å forstå hvordan man som oppegående kunne ha et religiøst syn. I dag kan jeg i større grad forstå hvordan tankegangen er når man først tror. Selv klarer jeg ikke å tro - jeg har prøvd - men når jeg hopper bukk over den tingen jeg ikke klarer å forstå, forstår jeg bedre tankemønsteret som ligger bak.

Velge selv

Derfor er han selv både dialogmann og for hardtslående ateistisk religionskritikk i humanistbevegelsen, selv om han ikke akkurat ønsker at det siste skal frontes verken av HEF og HU i særlig grad.

- Men det er noen som mener at ungdommen må være mer religionskritiske. En del eldre forventer at HU skal være mer rabulistiske i forhold til HEF?

- Da man hjalp til med å etablere en egen selvstendig ungdomsorganisasjon sa man at ungdommen skal være herre i eget hus. «Vi skal hjelpe og støtte dere, vi skal samarbeide, men dere skal kunne gjøre hva dere vil, hva dere ønsker». HU skal være talerør for ungdommen - om det ikke stemmer med andres forventninger, får de bare bli skuffet. Dessuten, hvis forventningen er at ungdommen skal være mer opprørske, er jo opprøret å gjøre det motsatte.

Et livssynsfellesskap

Humanistisk Ungdom er altså ikke det Hedningsamfunnet var på 1970-tallet, med frekke aksjoner og gatedebatter.

- Vår greie er å organisere ungdom der de finner møteplasser for å utvikle seg, bryne seg på hverandres meninger, bli kjent med ungdom fra andre steder i landet og andre bakgrunner, undersøke livssyn. Det å være møteplass og fellesskap er ekstremt viktig.

Noe annet som er viktig er kritisk tenkning, som HU hadde kampanje om tidligere i vår.

- Det er et tema som vi aldri kommer unna i våre faglige bolker. Det er utenkelig å ha et arrangement - faglig eller sosialt - som ikke skal bidra til mer kritisk tenkning. Det er også et tema som engasjerer våre medlemmer, og som vi kommer til å fortsette å fokusere på.

Verden er ikke rettferdig

For Kristoffer Stokkeland var møtet med Humanistisk Ungdom ikke bare et møte med et livssynsfellesskap, men også et møte med et veldig inkluderende miljø. Noe som ikke minst hjalp ham da han kort tid etter at han hadde engasjert seg i organisasjonen og ville være aktiv, i andreklasse på videregående, ble rammet av akutt leukemi.

- Mitt sosiale liv som kreftsyk ble berget gjennom HU, forteller han.

I tre-fire år var han kreftsyk og under behandling, noe som gjorde at han bare halvveis hang med på skolen. Men han var aldri redd for å dø.

- Det opplevdes som at verden ikke var rettferdig, men det var en styrke å ha et livssyn der man ikke forventer at verden skal være rettferdig. Og jeg følte meg veldig komfortabel med legene. De fortalte at de fleste som får akutt leukemi blir friske med vanlig behandling. Det å ha troen på at når noen som baserer seg på vitenskap sier det, det var egentlig ganske godt.

Det å få kreft som 17-åring må nødvendigvis prege en, men Kristoffer opplever ikke at det gjorde så mye med livssynet. Han mistet drøyt tre år, og har måttet kjenne på «hvor mye kan jeg jobbe?», «er det normalt å være sliten i denne situasjonen, eller er det en ettervirkning av sykdommen?». De siste årene har han gradvis trappet opp «HU-dosen», og nå skal han ta fatt på det fulltidshonorerte vervet som leder i Humanistisk Ungdom.

- Dette er et viktig engasjement for deg?

- Ja, absolutt!

Som HU-leder har han ansvar for årets hårete mål: å nå 1100 betalende medlemmer innen utgangen av året, som også er året ungdomsorganisasjonen feirer 10-årsjubileum.

- Det er såpass mye pushing som trengs for å nå det, at det er perfekt - det er noe å strekke seg etter! Vi har stått litt for stille en stund nå. Jeg - og alle jeg kjenner i HU - har likt følelsen av være med så godt, derfor vil vi ha med flere. Vi har en humanisme til grunn som vi tenker er lur for andre å bruke også. Mitt fremste mål er å kunne formidle det til andre: At flere unge skal kunne bli med å tenke dypere om livssynet sitt.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Meningsløst å svare på terror med å forby burkini på stranda

– Hvis vi møter terroraksjoner med å svekke Europas borgerrettigheter har vi tapt, slo Heiner Bielefeld fast da han åpnet «Humanisten Tag» i Nürnberg sist lørdag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...