Nav og Nettavisen nominert til pris for ukritisk tenkning

Nestleder Øistein Sommerfeldt Lysne og leder Arnlaug Skjæveland i Humanistisk Ungdom står klare med den forgylte Tenkekassa – med verktøyene for kritisk tenkning – som «vinneren» av antiprisen Tenkekassa mottar. FOTO: Arnfinn Pettersen

Humanistisk Ungdom med ny kampanje:

Nav og Nettavisen nominert til pris for ukritisk tenkning

Du kan være med og bestemme hvem som skal få Humanistisk Ungdoms «antipris» for ukritisk tenkning. Det er fire nominerte.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
31.03.2017 kl 11:39

Humanistisk Ungdoms antipris

De nominerte

Her er Humanistisk Ungdoms nominerte til prisen Tenkekassa, med HUs begrunnelser:

NAV

Vårt Land skrev i mars at Nav betaler utdanning innenfor alternativbransjen for

mennesker som går på arbeidsavklaringspenger. Humanistisk Ungdom mener det er problematisk at NAV støtter yrker og praksiser som ikke har vitenskapelig dokumentert effekt. Det er ikke statens oppgave å utdanne kvakksalvere.

– Nav har ikke gått ut offentlig etter oppslaget og forsøkt å rydde opp. De har sittet stille i båten og håper at stormen skal stilne.

TVNorge

Den andre kandidaten er TVNorge, fordi de helt siden 2005 har sendt programmet Åndenes Makt hvor selvutnevnte «klarsynte» kontakter ånder og gjenferd. På kanalens hjemmesider, skriver de: «Åndenes makt forsøker å finne forklaringer på det uforklarlige, der vitenskapen ikke strekker til.»

– Programmet gjør ikke noe forsøk på å finne alternative forklaringer på det de beskriver. Når TVNorge som kanal nomineres til prisen, er det fordi de i en årrekke har fungert som et ukritisk talerør for programmet. De må skjønne hvor stor påvirkningskraft de har.

Nettavisen


Nettavisen er kandidat nummer tre, og er nominert fordi de reklamerer for prevensjonsappen Natural Cycles. De påstår appen er like trygg som andre anerkjente prevensjonsmidler, noe som ikke stemmer.

– Andre aviser som har skrevet om appen har advart om at appen ikke er en sikker metode. Det gjenstår fortsatt at Nettavisen henger seg på. Hvor er du, Gunnar Stavrum?

Carl I. Hagen


Den siste kandidaten er Fremskrittspartiet-politiker Carl I. Hagen, som er nominert for å ha uttalt om klimaforskere at «jeg anerkjenner ikke dem som eksperter. De er kjøpt og betalt». Carl I. Hagen er blitt en av klimaendringsfornekternes mest synlige stemmer i Norge, særlig etter en krangel med klimaforsker Bjørn Hallvard Samset fra Cicero på Dagsnytt 18 i desember. Det er problematisk at Hagen forsøker å vinne fram på meninger som ikke er basert på vitenskap.

– Carl I. Hagen trenger en opplæring i vitenskapelig metode, og det kan han få med Tenkekassa.

Human-Etisk Forbunds ungdomsorganisasjon følger opp moderforbundets Ingen Liker Å Bli Lurt-kampanje (ILÅBL) fra 2011: I morgen – på selveste narredagen – går startskuddet for Humanistisk Ungdoms nye kampanje for kritisk tenkning, Tenkekassa.

– Kritisk tenkning er en veldig viktig del av det humanistiske livssynet, og det er veldig viktig at innbyggerne i samfunnet kan forholde seg kritisk til informasjon og sile hvilken informasjon som er riktig og hvilken som er uriktig, sier Arnlaug Skjæveland, leder i Humanistisk Ungdom.

Nominerer voksne til antipris

«Alternative fakta» og «falske nyheter» har fått stor plass i mediebildet de siste månedene, og for å rette oppmerksomhet mot den utbredte mangelen på kritisk tenkning og lemfeldige omgangen med fakta, deler HU ut prisen Tenkekassa.

Fire kandidater er nominert til prisen. De nominerte har etter HUs mening misbrukt sin offentlige posisjon til å spre påstander som ikke baserer seg på fakta. Felles for dem er at de trenger hjelp fra verktøyene i Tenkekassa. På listen finner vi tre organisasjoner og en enkeltperson: NAV, TV Norge, Nettavisen og politiker Carl I. Hagen.

– Dette er folk og institusjoner man burde kunne forvente at tenkte kritisk. Vi må kunne forvente at NAV, en av Norges største tv-kanaler, folkevalgte og nettaviser er organisasjoner og mennesker som kan tenke kritisk. Og det er litt skuffende at de ikke følger opp på den forventningen. Disse nominasjonene viser hvorfor kritisk tenkning er viktig, understreker Skjæveland.

Avstemningen foregår på Tenkekassa.no, og der kan man stemme ut april måned. Utdelingen skal skjer i starten av mai.

Viktige verktøy

Kampanjen er lagt opp med humor og prisen «Den forgylte Tenkekassa» har et sett helt konkrete verktøy som skal bidra til kritisk tenkning. Sammen med nestleder Øistein Sommerfeldt Lysne demonstrerer Skjæveland hvordan verktøyene i verktøykassen skal brukes.

– Vi har laget en verktøykasse der hvert verktøy representerer en teknikk eller en ting du må huske på når du skal tenke kritisk, forteller hun.

Når man skal forholde seg kritisk, er det viktig aller først å verne seg.

Vernemasken: Du må verne deg litt mot all infoen som kommer. Det at noe gjentas veldig ofte betyr ikke at det er sant; du må passe på at det ikke fester seg i hjernen din som en etablert sannhet uten at du undersøker at det faktisk er det.

Øksen representerer at av og til er noe informasjon lettere tilgjengelig enn annen, og at du da av og til må bruke drastiske midler for å komme til den rette informasjonen. For eksempel er det å sitte i Google Scholar og lese forskningsartikler mye tyngre enn å lese på Buzzfeed.

Drillen: Du er nødt til å drille på det med kritisk tenkning; du må øve deg på å stille de kritiske spørsmålene, øve og øve. Og selv om du på et tidspunkt er flink til å tenke kritisk, betyr ikke det at du da er det for alltid. Drillen understreker viktigheten av å gå i dybden, og å minne seg selv på å alltid stille spørsmål til påstander en får presentert.

Sagen: Store komplekse saker har mange deler, og da kan det være godt å dele ting opp og se på hver bit, se på forskjellige sider. Selv om en ting er sant, betyr det ikke at absolutt alt av resten er sant.

Vateret: En av mine favoritter og representerer at du må sjekke for falsk balanse. For eksempel når klimaspørsmålet behandles opplever vi ofte at det i debatter eller i media ofte presenteres en som er sier at klimaendringene er menneskeskapte og en som hevder at de ikke er det. Da ser det ut som saken er omdiskutert, men går man i dybden ser man at her er det en falsk balanse – fordi over 90% av verdens klimaforskere og det som er publisert av fakta på feltet sier at klimaendringene er menneskeskapte.

– Så har du pussepapiret som du bruker på deg selv. Når du er i en diskusjon må du passe på å file ned din egen argumentasjon, slik at du ser hva er det jeg sier her som ikke stemmer helt.

Hammeren – handler om det å knuse myter og si ifra at «den edderkopp-påstanden du kommer med der, er ikke sann». Det fordrer at du har tenkt kritisk – men også at du tør å si det høyt. At du tør å si at den biten der er ikke sann.

Lettere å huske med humor

– Målgruppa er ungdom – hvordan skal dere konkret hjelpe målgruppa? Hvordan de skal tenke kritisk?

– Vi vil gjerne at ungdommer skal kunne ta i bruk disse verktøyene. Når teknikker for kritisk tenkning blir presentert på denne måten, blir de kanskje litt lettere å huske på når man møter påstander man burde være kritisk til. Vi har kampanjen også gående overfor konfirmanter, hvor vi har folk fra oss som holder kurs om kritisk tenking for konfirmanter. Vi har sett at denne har fått god respons, og at ungdommer kjenner på et behov for nyttige teknikker å møte informasjon på.

I sosiale medier som Facebook kommer HU til å vise fram verktøyene gjennom en morsom tegneserie, der bruken av dem demonstreres.

At HUs kampanje kommer nærmest samtidig med at VG, NRK og Dagbladet lanserer sin FAKTISK – faktasjekk-nettside, synes de er veldig morsomt.

– Dette understreker hvor viktig det er å være kritisk til informasjonsstrømmen vi møter daglig.

Litt mer selvkritisk enn ILÅBL

– I 2011 hadde Human-Etisk Forbund sin kampanje for kritisk tenkning ILÅBL. Hva er forskjellen?

– Vi har fokusert mer på å gi folk verktøy og å lære opp folk i kritisk tenkning, og fokusert mer på at vi alle kan gjøre feil; vi kan alle kan lese nyhetsartikler og tenke at dette virker sant og ikke sjekke kilder og reflektere over hvorvidt det er sant.

– Jeg opplever at ILÅBL fokuserte sterkt på alternativ tenkning, og det har det vært mye fokus på de siste årene. Nå ønsker vi å gi ungdommer mulighet til å tenke kritisk, og da er det nødvendig å ta utgangspunkt i andre ting. Vi ønsker å vise ungdom at man må tenke kritisk om mer enn alternativ tenkning, sier Arnlaug Skjæveland.

– Nå var jeg veldig ung da ILÅBL ble lansert, men hovedforskjellen er vel at den gikk mer på ting det er enkelt å være kritisk til, mens vi tar litt mer utgangspunkt i ting som kan virke helt troverdig. Vi sier at selv i mainstream-media er det saker der du må være kritisk, sier Øistein Sommerfeldt Lysne.

Faren for at kritisk tenkning – for eksempel overfor myndigheter – kan falle over i konspirasjonsteorier, gjør at det å ha de riktige redskapene er veldig viktig.

– Det er der vateret kommer inn, du må sjekke om du selv har «confirmation bias». I så fall har du allerede bestemt deg for hva som er riktig og så ser du bare etter ting som bekrefter din egen oppfatning. Det er et av de viktigste verktøyene vi har, sier han.

– Vateret brukes til å se hvilken tyngde kildene dine har. Er dette en person i et forum som bare har drevet og lett veldig mye, eller er det en person som følger forskings- og vitenskapelige prinsipper og har faktaene sine sjekket av andre forskere? Det å se på fagtyngden og troverdigheten til kildene dine er utrolig viktig, og der kommer forskjellen mellom å lande i konspirasjonstenkning og fakta.

Tenketorg på 1. april

Lørdag, altså på den universelle narredagen, okkuperer deltagerne fra HUs vårseminar Youngstorget i Oslo sentrum og lager «tenketorg». Her vil de oppfordre og utfordre forbipasserende ungdom – og alle andre – til å tenke tenke over seiglivede myter og halvsannheter; kort sagt: til å tenke mer kritisk.

Les også HU-leder Arnlaug Skjævelands debattinnlegg på Dagbladet: – Redd for å bli lurt i morgen? Slapp av, du blir lurt hver dag

Siste nytt i Nyheter

Facebook har blokkert 62 «blasfemiske» sider, hevder Pakistan

Ingen kommentar fra Facebook så langt.

Stor internasjonal markering for vitenskap på lørdag – March for Science

På sju steder i Norge og 517 steder over hele verden vil folk stå opp for vitenskap på lørdag 22. april.

Sverige: Mangel på gudstro viktigste årsak til å melde seg ut av kirken

Utmeldinger skyldes ikke politiske markeringer eller misnøye med kirkens prioriteringer. Tall fra Sverige viser at personlig livssyn er hovedårsaken.

 
 – Vi har ikke kvittet oss tilstrekkelig med religion

Frihetsfilosof Kaja Melsom mener at det ikke er fordi vi er blitt så sekulariserte at friheten er blitt tyngende, men fordi vi ikke har klart å fri oss fra religionens tvangstrøye.

Indonesia: Jakartas kristne guvernør erkjenner valgnederlag

Den kristne guvernøren i Jakarta, hovedstaden i overveiende muslimske Indonesia, sier han vil gå av etter å ha tapt guvernørvalget etter svertekampanje.

Kalte seg humanist – skutt og tråkket ihjel av pakistanske medstudenter

I går gikk politiet ut og meldte at de ikke har funnet bevis for at den drepte drev med «blasfemi». Og nå har stemningen snudd.

Annonse
Annonse
Annonse