SVs landsstyre gikk nylig inn for å forby omskjæring. SV-leder Audun Lysbakken (bildet) var imot forslaget, men ble nedstemt. Foto: SV - Marius Nyheim Kristoffersen

Hvorfor protesterer ikke muslimer mot omskjæringforbud?

Et forbud mot nikab vekker engasjement blant muslimer selv om det vil ramme svært få. Et forbud mot omskjæring vil ramme nesten alle muslimer, men da er det taust. Hvorfor?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.04.2018 kl 07:39

Etter at det ble flertall i SVs landsstyre for et forbud mot omskjæring av gutter før fylte 15 år, har det nok en gang blitt debatt om saken.

Det er først og fremst konsekvensene et slikt forbud vil ha for jøder som har blitt brukt som argument av forbudsmotstanderne, til tross for at et omskjæringsforbud tallmessig sett vil ramme nesten bare muslimer.

Av den samlede gruppa jøder og muslimer i Norge, utgjør muslimene 99,5 prosent. Det er over 150.000 registrerte muslimer i Norge, mot 769 jøder.

Taktisk og strategisk tilbakeholdenhet

Det er opplagte historiske grunner til at en lov som i praksis vil kriminalisere det å være tradisjonell jøde i Norge, fører til sterke reaksjoner. Men likevel, hva med retten til å være tradisjonell muslim? Er ikke den like mye verdt? Hvorfor reagerer ikke muslimer sterkere på dette?

Linda Noor, som er muslim og daglig leder av tenketanken Minotenk, tror årsaken kan være mer av taktisk og strategisk art.

I de muslimske debattgruppene hun følger har hun inntrykk av at mange ganske enkelt innser at argumentene om jødenes situasjon har mye større kraft enn hvis man skulle begynne å argumentere for at også muslimer rammes av dette. Ja, kanskje ville til og med et opprop for muslimers rettigheter i denne sammenhengen virke mot sin hensikt, i lys av de muslimfiendtlige holdningene som eksisterer i samfunnet.

– Jeg ser en del argumenterer på denne måten. De tenker at det ikke er noen vits for muslimer å involvere seg fordi argumentene om jødenes situasjon veier så tungt. Det gjør også at mange tror et forbud mot omskjæring aldri vil bli en realitet, sier hun.

– Er det noen som reagerer på det som kommuniseres mellom linjene her, at det tydeligvis er verre at et omskjæringsforbud går ut over jøder enn at det går ut over muslimer?

– Ja, det er noen som reagerer på det, men de sier nødvendigvis ikke så mye om det fordi jødenes spesielle status akkurat i denne situasjonen er nyttig for å få stoppet et forbud muslimene selvsagt også er sterkt imot. Det blir en taktisk vurdering. De tenker at det ikke er noen vits i å gå på banen og bruke så mye tid på det, sier hun.

Betent debatt

Linda Noor ser at mange vegrer seg fordi debatten er veldig betent.

– Beskyldninger om at man driver med lemlestelse og mishandling av barn er belastende å bli møtt med. All ære til Ervin Kohn fra Det mosaiske trossamfunn som deltar i debatten på en så nøktern og saklig måte, sier hun.

Noor sammenligner forslaget om forbud mot omskjæring med forslaget om å forby nikab, og kommenterer at det er et paradoks at det siste vekker mye mer engasjement blant muslimer enn det første, til tross for at det første vil ramme veldig mange flere.

Hun har noen tanker om hvorfor.

– Det utløser ikke følelser i samme grad, fordi de ser at et forbud mot omskjæring ikke på samme måte er ment å ramme muslimer spesielt. Da blir det mindre grunn til å oppfatte det som et angrep på islam og muslimsk kultur spesifikt, sier hun.

Forbudet mot nikab, derimot, og retorikken det blir lansert med, har imidlertid en klar brodd mot islam.

– Da er det lettere å havne i forsvarsposisjon og følelsene kommer, selv om et eventuelt forbud mot nikab i utdanningsinstitusjonene vil ramme svært få, sier Noor.

Strengt tatt ingen religiøs plikt

Et annet poeng, som gjør at det er litt forskjell på jøder og muslimer i denne saken, er i hvilken grad omskjæring oppfattes som et religiøst påbud i de to religionene. For ortodokse jøder er saken klar: Det er et religiøst påbud, og må utføres innen barnet blir åtte dager gammelt.

For muslimer er det litt mer sammensatt, forklarer Basim Ghozlan. Han er styreleder i Oslo-moskeen Rabita og er en av initiativtakerne til paraplyorganisasjonen Muslimsk dialognettverk.

Ghozlan forklarer at for muslimer er det sterkt religiøst anbefalt å omskjære, men at det er ikke en plikt slik som i jødedommen. Likevel oppleves gjerne kravet om omskjæring like strengt for muslimer som for jøder.

– Profeten Mohammad oppfordret til omskjæring av nyfødte guttebarn ved den syvende dagen eller senere. De fleste muslimer oppfatter det som en religiøs plikt, selv om det strengt tatt ikke er det, sier han.

I motsetning til i jødedommen, har heller ikke islam noe krav om når omskjæringen må skje. Ghozlan forteller at de fleste likevel liker å gjøre det så tidlig som mulig.

– Igjen, her er det ingen absolutte krav, men mange muslimer gjør det en uke etter fødselen, sier han.

Innenfor islam er det heller ingen religiøs seremoni knyttet til omskjæringen. Muslimsk omskjæring ble tidligere gjort på et legekontor eller på helsestasjonen, men etter at den nye loven om rituell omskjæring av gutter trådte i kraft i januar 2015, skjer det på sykehusene.

Tror forbud vil svekke tillit

Ghozlan er redd et forbud mot omskjæring vil føre til at tilliten til loven svekkes. Mange muslimer vil oppleve det som et bevisst overgrep mot dem.

– Noen muslimer vil trolig ikke bry seg om et forbud. De vil omskjære likevel og ta den straffen som eventuelt kommer. Så sterkt står tradisjonen. Det er en skummel utvikling, for det kan få mange til å tenke at norsk lov ikke er til alles beste, men er satt opp for å tjene visse interesser. Da mister folk respekten for loven, noe som svekker fellesskapet, tilliten og integreringen, sier han.

Selv mener Ghozlan det er riktig å omskjære, og viser til påståtte helsefordeler ved inngrepet. Men hvis det viste seg at omskjæring virkelig var skadelig, så ville han også ha vært for et forbud.

– Ja, det er klart. Hvis det hadde vært skadelig, burde det ha blitt forbudt. Men det er jo ikke påvist at det skadelig. Tvert imot er det knyttet flere helsefordeler med inngrepet, slår han fast.

Advarer mot 15-årsgrense

Linda Noor tror det kan bli lettere for muslimer enn for jøder å tilpasse seg et eventuelt forbud, i og med at de religiøse reglene ikke er like strenge for muslimer. Hun advarer imidlertid mot ideen om en 15-årsgrense.

Årsaken er at hun er redd omskjæring kan utvikle seg til å bli en slags manndomsprøve.

– Det kan bli et voldsomt press på 15 år gamle gutter. Da er de unge, sårbare og påvirkelige. Hvis det først skal være et forbud, ville det ha vært bedre om den ble satt til 18 år. Da vil de være noe mer modne og sterke, slik at de kan stå imot presset hvis de ikke har lyst, sier hun.

Først og fremst bør imidlertid saken konsekvensutredes før man begynner å jobbe for forbud, mener Noor.

– Hvordan skal en slik lov håndheves? Skal man virkelig straffeforfølge jøder og muslimer i Norge for noe som blir sett på som relativt uproblematisk i resten av verden? spør hun.

Forstår argumentene for forbud

Selv om Linda Noor er muslim, er hun kritisk innstilt til omskjæring.

– Jeg ville nok ha stemt imot et forbud, men jeg er ikke veldig bombastisk i saken. Jeg forstår godt argumentene for å forby det. Det er noe med å merke et barn for livet med en religiøs og kulturell tilhørighet. Det er mye mer inngripende enn dåp, for å si det sånn. Når jeg likevel er imot et forbud, er det fordi jeg tror det er mer effektivt å jobbe mer langsiktig med holdninger istedenfor å bare forby.

Hun legger til at det vanligvis er slik man jobber med holdningsendringer i Norge. Eksempelvis kunne man ha forbudt røyking og alkohol i hjemmet foran barna, men det gjør man jo ikke.

– Det ville blitt svært upopulært hvis politikere begynte å snakke om å straffe foreldre som røyker eller var fulle i nærheten av sine barn. Man er altså ikke så konsekvente når det gjelder å beskytte barn, sier hun.

Noor mener også det er feil å innføre et forbud så lenge de som man ønsker å beskytte med forbudet ikke er med på laget.

– Hadde store grupper muslimer og jøder ønsket å få en slutt på dette, ville det ha stilt seg annerledes. Men slik er det jo ikke, sier hun.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

GMO, del 2:

«Nettverk for GMO-fri mat og fôr» er ikke prinsipielt imot GMO

– Vår GMO-motstand skyldes usikkerhet knyttet til teknologien, og at ulempene så langt har vært større enn de eventuelle fordelene, sier daglig leder Aina Bartmann.

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

GMO, del 1:

Hvorfor er det greit å genredigere mennesker, men ikke planter?

I dag starter vi vår nye miniserie om GMO. Først ut: Seniorforsker Arne Holst-Jensen. Han rister på hodet over inkonsekvente holdninger hos politikere. Blant mye annet.

Din tanke er fri på Operataket

Din tanke er fri på Operataket

På søndag inviterer de sju norske humanistkorene til felles minikonsert i kirketida – på Operataket.

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

Håndhilsesaken:

– Hva om den muslimske læreren hadde vært en kvinne?

– Da hadde det ikke blitt like mye bråk, tror Taran Knudstad fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO).

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

– Jeg ble en islamist. Jeg mente virkelig de vantro fortjente å dø

… men i dag hjelper Nora fengselspresten med gudstjenestene og har tatt av seg hijaben.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...