Humanistisk Ungdom er dialog-orienterte, noe som kom til uttrykk på årets vinterseminar. Deltagerne møtte unge representanter for ulike livssyn, de hørte på og stilte spørsmål. Foto: Marte Gjærde

Reportasje:

– Humanistisk Ungdom har en innstilling som sier det er mer å hente ved dialog

Tidligere forsøk strandet, men i 2007 fikk Human-Etisk Forbund endelig en selvstendig ungdomsorganisasjon. Slik gikk det til.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.05.2016 kl 14:05

36 pluss seks ungdommer er samlet i et møtelokale på Haraldsheim Vandrerhjem i Oslo. De sitter i ovale stolsirkler. De diskuterer, eller rettere, de er i religionsdialog. Ved hver ovale ende sitter det en representant for et annet livssyn og forklar hva hun eller han tror på. Og svarer på spørsmål.

Spørsmålsstillerne er alle deltakere på Humanistisk Ungdoms (HU) vinterseminar. Temaet for seminaret er religionskritikk og dialog. Lørdagen er viet gjester fra ulike livssyn som stiller seg lagelig til for hogg.

– Dette er mindre religionskritisk enn forventet. De har en innstilling som sier det er mer å hente ved dialog. Samtidig gir besøket religionene et menneskelig ansikt, og samtalene gjør at spørsmålene skaper nye spørsmål. Det er en undervurdert læringsform, og jeg skulle gjerne gjort det mer i religionsundervisningen, sier Christian Lomsdalen (30).

Han er til stede som observatør, for å vite hva han går til når han skal være en av lederne på årets sommerleir i Humanistisk Ungdom. Selv meldte han seg først inn i Human-Etisk Forbund (HEF) som 27-åring. To år for sent til å kunne være aktiv i ungdomsorganisasjonen.

Lomsdalen har med det gjort det samme som så mange andre HEF-medlemmer før ham: først meldt seg inn i voksen alder. Forbundet har hatt utfordringer med å rekruttere de yngste.

HELE FIRE FORSØK har det vært på å starte en egen arena for ungdommene. Ironisk nok er forbundets største suksesshistorie Humanistisk konfirmasjon. Rundt 10.000 ungdommer konfirmerer seg nå årlig i regi forbundet, men de blir verken automatisk eller nødvendigvis medlemmer deretter. Humanistisk Ungdom ble stiftet etter en utredning bestilt av hovedstyret i HEF, som med bekymring så på «forgubbingen» av medlemsmassen. Dette skulle være ungdomsstyrt organisasjon for unge humanister. Det skulle ikke være et livssynssamfunn som HEF, men en organisasjon som kunne lage aktiviteter og møteplasser for ungdom av ungdom innenfor en humanistisk ramme. Målet var selvsagt å nå konfirmantene, etter konfirmasjonen.

«Som gruppe er ungdom selvsagt uensartet og sammensatt, men felles er at ungdomstiden er et mål i seg selv, og ikke bare en mellomT periode før voksenlivet. Derfor må et ungdomsarbeid utvikles på ungdoms egne premisser og være demokratisk styrt. Det betyr at våre anbefalinger er å regne som valg mellom ulike retninger og grader av satsing, men at alle tiltakene som velges må utformes av ungdom selv.» – Referat fra arbeidsgruppa, 2005.

Det var stor grad av enighet i forbundet om at dette var veien å gå. Og dermed fikk HEF for første gang en selvstendig og uavhengig ungdomsorganisasjon som mottar offentlig støtte under regelverket for barne- og ungdomsorganisasjoner, i tillegg til den økonomiske støtten fra moderorganisasjonen.

Og dette er nok noe av forklaringen på hvorfor HU i motsetning til sine forgjengere er blitt en levedyktig organisasjon.

– EN TRYGG FINANSIERING har gitt muligheten til jevnlige aktiviteter og samlinger for unge humanister. I tillegg kommer god oppfølging fra HEF også organisatorisk og på livssynsområdet, sier rådgiver i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad.

Helgestad var som 23-åring den nye organisasjonens første leder. Han var som ungdom aktiv i Human-Etisk Forbund og ble engasjert i den internasjonale paraplyorganisasjonen for unge humanister, IHEYO. I 2007 satt han som styreleder der, og samme vår ble han også oppnevnt i arbeidsgruppa som skulle utforme den nye norske organisasjonens vedtekter. Unge HEFmedlemmer og årets humanistiske konfirmanter ble så invitert til sommerleir for å være med å starte det som skulle bli Humanistisk Ungdom.

– Hvordan så HU ut da det ble stiftet?

– På stiftelsesdagen hadde man nesten ingenting. Først et par måneder etter stiftelsen fikk man etablert et medlemsregister. Man delte ut innmeldingsskjema på sommerleiren, slik at de som var med å stifte ble medlemmer, forteller Helgestad.

– Det fantes heller ikke noe lokallag annet enn gruppa i Oslo, da vi stiftet HU. Vi hadde ingen ansatte og ingen penger. Vi levde på HEF det første året. Noen vil vel si det er konstant.

DEN FØRSTE HØSTEN ble det imidlertid stiftet hele 15 nye lokallag. Sist ble det satt ny rekord med 22 lokallag. Et imponerende tall, ifølge ledere for andre ungdomsorganisasjoner Helgestad har møtt. På kontoret sentralt satt han selv på deltid, i tillegg til prosjektlederen fra arbeidsgruppa, Ingrid Stranger- Thorsen, som var blitt ansatt av HEF våren 2007.

– Vi møtte utfordringer som: Hvordan definerer man at man er medlem i HU? Fortsatt er det slik at melder man seg inn i HU, blir man også medlem i Human-Etisk Forbund. Medlemskapet er ikke selvstendig fristilt. Men selv om HU økonomisk er avhengig av HEF, så kan HU mene noe HEF ikke mener. Under hans ledelse holdt imidlertid HU seg i stor grad på linje med moderorganisasjonen hva angikk meninger. Når det kom til aksjoner og valg av aksjonsformer var de derimot hva han kaller mer ungdommelig, eller friskere.

– Har HU ført til foryngelse?

– Medlemsmassen vaker stabilt rundt 1.000 betalende medlemmer. HU har ikke rekruttert så voldsomt som man hadde håpet. Men det man har fått gjort, er å forynge HEF-apparatet, gjennom at de som har vært ledere, aktive i lokallag i HU, har blitt gode kandidater til verv i HEF. LARS-PETTER HELGESTAD er i så måte selv et eksempel på suksess. Det samme er de øvrige lederne HU har hatt siden oppstarten. Med unntak av Helene Kleppestø er alle tilknyttet HEF sentralt, enten i administrasjon eller hovedstyret, mens Kleppestø er fylkesleder i HEF Hordaland.

– Hva tror du er årsaken til at det har blitt rekruttert færre enn forventet?

– Noe kommer av at dette fortsatt er en ung organisasjonen. Jeg ser for meg at om man hadde startet HU på 80-tallet ville den nå vært både større og mer etablert. Det tar tid å bygge opp det formelle apparatet med lokallag, bygge organisasjonsstruktur og få på plass en kultur som kan gis videre.

Han tror også det kanskje kan være slik at HU er litt for de spesielt interesserte. Det er ikke alle ikke-troende som er opptatt av å utforske det humanistiske livssynet, eller livssyn i det hele tatt.

– Det ligger kanskje ikke for alle å møtes for å diskutere livssyn med likesinnede. HU har jo nettopp profilert seg som et tilbud om dette.

DET KAN DERFOR stilles spørsmål om ungdomsorganisasjonen har gjort de riktige prioriteringen. Espen Urkegjerde er kritisk.

Han var 17 år da han ble valgt inn i den nye organisasjonens styre i 2007 og satt der i fem år og gjennom tre ledere. I dag er han 2. vara i Human-Etisk Forbunds hovedstyre.

Etter hans mening har ikke organisasjonen endret seg stort siden oppstarten.

– Men jeg er ikke sikker på at dette bare er en god ting. Kanskje hadde en trengt å få inn nye impulser, særlig siden organisasjonen ikke har blitt så stor som en hadde håpet på.

Han trekker frem det todelte fokuset til organisasjonen; møteplass versus politisk arbeid. Personlig var han tilhenger av en mer religionskritisk linje, og tilhørte med det en mindretallsfløy i HU.

Han anerkjenner at vektleggingen på møteplassen har vært viktig, og han kaller det ikke feilprioritering. Det handler mer om at når organisasjonen nå er på plass, skulle han gjerne sett en vridning mot politisk arbeid.

– Vi har fått mange lokallag gjennom å skape og å vektlegge møteplasser. Samtidig har jeg følt at det har vært en form for begrensingen. Prioriterer man bare denne tror jeg man blir mindre aktuell for ungdom som synes at det politiske arbeidet er vel så viktig. Kanskje ville det politiske arbeidet ført til flere medlemmer, som igjen vil gi en større møteplass.

– Jeg ser at det begynner å komme noe mer. Det er bra. Tidligere var det også vanskeligere for HU å ta eierskap i saker der HEF også engasjerte seg. Det skal ha blitt bedre i senere tid.

NÅVÆRENDE STYRELEDER Arnlaug Høgås Skjæveland (22) er ikke enig i at rekrutteringen er lav.

– HU har vokst mindre enn de urealistiske utredningene til HEF i forkant av stiftelsen. Men vi har hatt jevn vekst, og er omtrent på nivå med andre ungdomsorganisasjoner som det er realistisk å sammenligne oss med. Det ser vi oss fornøyd med. Det er selvfølgelig et potensial for videre vekst som vi må jobbe med, spesielt de unge medlemmene i HEF som ikke er medlem hos oss, sier Skjæveland og fortsetter:

– Jeg ser ikke at det er noe sterkt ønske om mer religionskritikk på landsmøtet og i lokallagene. Jeg tror heller ikke det ville gitt medlemsvekst. De fleste ønsker at organisasjonen skal være noe annet enn religionskritikk. Ofte får jeg høre spørsmålet «hvorfor skal jeg være medlem i en organisasjon for de som ikke liker religion? », men jeg hører sjelden at mer religionskritikk ville fått en til å melde seg inn.

Da hun ble valgt til ledere våren 2015 ble valget mellom henne og motkandidat Joakim Damsgård fremstilt som et valg mellom dialog og en hardere religionkritisk tone. Hun vant, i andre runde.

Arnlaug Høgås Skjæveland – og HU – deltar aktivt på møteplassene for livssynsorganisasjoner. Organisasjonen er aktiv i UngDialog, har vært til stede på møter i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og deltar jevnlig på livssynsvandringer, der medlemmer i ulike trossamfunn inviteres til hverandres hus. Snart skal HU selv være vert for en slik vandring.

– Vi er nok litt mer dialogorienterte enn de eldre i HEF. Vi har religionskritikere blant medlemmene våre også, men det er altså færre anti-religiøse blant dem.

ET FELT DET imidlertid ikke er noen interne stridigheter om viktigheten av, er skolepolitikken. Til våren vil organisasjonen også markere seg mot et nytt fag i HU-sammenheng. Der det tidligere – og fortsatt – har vært skolegudstjenester og religionsfaget som har fått mest oppmerksomhet, vender HU nå blikket også mot seksualundervisningen.

– Dette er et område vi vil jobbe mer med. Det handler om vårt generelle syn på ikke-moralisering, og fokuset på individet. Individet skal få utfolde seg som det vil. Jeg tror at det er viktig å få frem mangfoldet, slik at alle skal føle seg hjemme i seksualundervisningen i skolen. Vi ikke skal være så hetero-normative, sier Skjæveland.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...