Humanistisk Ungdom går ut mot Human-Etisk Forbund - Alt for mye religionskritikk

HU-leder Arnlaug Høgås Skjæveland synes Human-Etisk Forbund framstår som alt for negativt. - Det er på tide å relansere humanismen som et positivt livssyn som står på egne bein, mener hun. FOTO: Arnfinn Pettersen

Humanistisk Ungdom går ut mot Human-Etisk Forbund - Alt for mye religionskritikk

– Skivebom, mener styreleder Tom Hedalen.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
19.04.2016 kl 16:45

På lørdag gikk leder i Humanistisk Ungdom, Arnlaug Høgås Skjæveland, ut i Vårt Land og kritiserte Human-Etisk Forbund. Kritikken ble først framsatt i Skjævelands tale på årsmøtet i helga. Lørdag ble talen trykket som kommentar i Vårt Land, og deretter publisert på avisas debattnettsted Verdidebatt.no.

– Det er dessverre tegn til at selv om både Human-Etisk Forbund og samfunnet for øvrig har beveget seg framover i tid, er det noen humanister som har blitt igjen i 1956, skriver Skjæveland.

Hun oppfordrer Human-Etisk Forbund til å «komme ut av skyttergravene, strekke ut hånden og smile til de andre livssynene».

Vil ikke være «den radikale ungdommen»

Overfor Fritanke.no utdyper Skjæveland kritikken.

– Bare hør på talen styreleder Tom Hedalen holdt da Human-Etisk Forbund feiret 60 år nylig. Store deler av talen handlet om kritikk av religion. Hedalen framholdt at «religion er makt» og snakket lenge om hvordan Human-Etisk Forbund i alle år har kjempet mot denne religiøse makten. Jeg synes dette er et symptom på det jeg mener er problematisk i forbundet. I en tale der man skal feire seg selv, bør man ikke bruke halvparten av tiden på å kritisere andre, understreker hun.

De aller fleste i Humanistisk Ungdom er enige i denne kritikken av voksenforbundet, forsikrer hun.

– Det er en irritasjon blant mange hos oss over at kritikk nærmest ser ut til å være utgangspunktet for Human-Etisk Forbund. Vi merker blant annet forventning ute i organisasjonen om at vi unge skal være enda mer religionskritisk enn Human-Etisk Forbund – at vi skal være «den radikale ungdommen» som går enda lenger enn voksenforbundet, sier hun.

Men egentlig er det stikk motsatt.

– Vi i Humanistisk Ungdom er opptatt av å fremme humanismen som et positivt, selvstendig livssyn. Vi vil ikke basere oss på kritikk av andre, sier hun.

Ingen ny øreproppaksjon

I 2008 gikk det nystiftede Humanistisk Ungdom ut med en aksjon der de delte ut ørepropper til elever som ble tvunget til å delta på skolegudstjeneste. Slagordet som hørte til var på engelsk og lød «Don’t preach in my school, and I won’t think in your church». Mange reagerte på den underliggende påstanden om at folk som går i kirken «ikke tenker».

Skjæveland forsikrer om at tiden for denne typen aksjoner er over.

– Mange eldre i Human-Etisk Forbund spør oss om vi ikke skal lansere en slik «øreproppaksjon» igjen, men det skal vi definitivt ikke. HU er ikke sånn lenger. Vi har forandret oss, sier hun.

Unyansert tone på sosiale medier

Skjæveland reagerer på hvordan kamp mot statskirkeordningen dominerer Human-Etisk Forbunds profil utad, samt den unyanserte og fordømmende tonen forbundet fremmer i sosiale medier.

– Forbundet går ofte alt for bombastisk ut i saker som slett ikke er enkle. Det brukes for mange utropstegn. Vi har etikk og moral i livssynet vårt. Forbundet burde heller veie ulike argumenter mot hverandre og komme med et nyansert syn, snarere enn å slå fast en låst og unyansert mening. Dette har vi dessverre sett alt for mange ganger. Human-Etisk Forbund burde være mer opptatt av etiske refleksjoner, enn overforenklede, populistiske spissformuleringer, sier hun.

– Har du noen eksempler på dette?

– I fjor høst gikk for eksempel Human-Etisk Forbund ut og støttet voksendåp i kirken. Men hvorfor skal Human-Etisk Forbund mene noe om ritualer og tradisjoner i andre tros- og livssynssamfunn? Det synes jeg ikke vi skal. Andre ganger har forbundet gått hardt ut og kritisert politikere som står fram som troende. Hvorfor? Hva er problemet med det? spør hun.

Skjæveland etterlyser at forbundet begynner å bry seg mer om hva som er klokt og bra, enn å bare snakke om hva som er «lov eller ikke lov».

– I januar skrev for eksempel Human-Etisk Forbund på Facebook at «Karikaturer må være lov. Uansett hvilken vei de sparker!». Selvsagt har forbundet rett i det. Men når man går ut med en så unyansert melding, med utropstegn og det hele, framstår forbundet som aggressivt. Man oppfordrer nærmest til å sparke folk. Det er mye som er «lov», men som samtidig er veldig dumt. Human-Etisk Forbund burde heller bruke humanistisk etikk og moral for å finne ut hva som er klokt og bra, istedenfor å insistere på selvsagtheter som at ting er «lov». Hvis man gjør det, er det ikke alltid at svarene er så enkle som Human-Etisk Forbund gir inntrykk av på Facebook, sier hun.

Et annet eksempel var da Human-Etisk Forbund i fjor høst gikk hardt ut og fordømte at muslimer hadde en inngang for menn og en annen inngang for kvinner på et arrangement i Bergen.

– Det er selvsagt ikke noe galt i å mene at dette er problematisk, men igjen var noe med den bombastiske og fordømmende tonen. Dette er et godt eksempel på en sak der det kunne ha lønt seg å ta et skritt tilbake og kanskje drøfte om dette er noe vi bør kunne tolerere i religionsfrihetens navn, eller om det er uakseptabelt. Det er gode argumenter på begge sider. Jeg vil heller ha et Human-Etisk Forbund som fremmer denne tvisyntheten, enn et forbund som står hardt og bombastisk på den ene siden.

– Synes du Human-Etisk Forbund burde dempe seg i kampen for å få avviklet statskirkeordningen og privilegiene til Den norske kirke også?

– Det er riktig og bra at Human-Etisk Forbund jobber med dette, og jeg er selvsagt ikke uenig i de politiske målene. Men jeg synes det tar alt for stor plass. Vi er et humanistisk livssynssamfunn, ikke først og fremst en livssynspolitisk kamporganisasjon. Seremoniene er den aller største virksomheten vår, ikke kamp mot statskirkeordningen. Dessverre kan man får det motsatte inntrykket når man ser hvordan Human-Etisk Forbund profilerer seg. Det merkes også tydelig når man snakker med folk i organisasjonen – de er med fordi de vil kjempe mot statskirkeordningen og privilegiene til Den norske kirke. Vi vi HU synes Human-Etisk Forbund bør dreie seg mer i retning av å være en livssynsorganisasjon og la den livssynspolitiske kampen kommer mer i bakgrunnen, sier hun.

Kritikk må fremmes med respekt

Skjæveland mener Human-Etisk Forbund i større grad bør ta inn over seg at det humanistiske livssynet er i ferd med å bli dominerende i Norge.

– Vi har gått fra minoritet til majoritet. Nå som vi ikke-troende er i flertall, og har mye påvirkningskraft i samfunnet, må vi passe på at vi ikke skaper sosiale stigmaer i samfunnet rundt religiøs tro. Vi har et ansvar at det forblir greit å være troende i samfunnet og bygge verdier ut fra et religiøst ståsted. Den respekten som humanister før meg har kjempet for å få som ikke-troende, må vi passe på at troende får beholde, understreker hun.

– Humanismen er jo blant annet et forsøk på å legge rasjonalitet og vitenskap til grunn for virkelighetssynet. Kan dette være årsaken til at religionskritikk ser ut til å være mer dominerende i humanismen enn i andre livssyn?

– Det er klart at vårt livssyn er i strid med andres. Det må vi si fra om, og begrunne. Det er jo slikt dialog handler om. Men det må gjøres med respekt for at andre har sine syn. Man må fremme kritikken uten å tråkke på andre. Der er vi ikke helt i dag. Det virker som en del ateister glemmer at de selv har følelser og tankefeil. Den aller viktigste kritikken er jo selvkritikken. Det burde kanskje en del tenke litt mer på, sier hun.

– Hva med kritikk av religiøst begrunnet undertrykkelse?

– Det er selvsagt viktig. Når Saudi-Arabia fengsler og pisker folk fordi de ikke tror eller når sekulære myrdes i Bangladesh, må vi selvsagt engasjere oss. Men igjen er det noe med tonen og presisjonsnivået. Vi bør blant annet være veldig forsiktig med å generalisere og si at dette er et problem som gjelder «hele islam» eller «alle muslimer», sier hun.

Skjæveland mener ikke Human-Etisk Forbund har gjort seg skyldig i dette.

– Nei, forbundet står heldigvis langt unna denne Hege Storhaug-linja, sier hun.

HU-lederen er fornøyd med at befolkningsundersøkelsen Human-Etisk Forbund nylig gjennomførte gir henne støtte.

– Her ser vi at et flertall ønsker et inkluderende Human-Etisk Forbund som først og fremst fremmer dialog og religionsfrihet. Det er vel i grunnen mitt hovedbudskap også, sier hun.

– Du har tale- og forslagsrett i Human-Etisk Forbunds hovedstyre. Har du tatt opp denne kritikken internt før du gikk ut?

– I liten grad.

– Hvorfor ikke?

– Jeg tar det opp nå fordi det er viktig at Human-Etisk Forbund tenker over hvilken organisasjon vi vil være i fremtiden. Som ungdomsorganisasjon er det viktig at vi utfordrer moderorganisasjonen, og dytter de i den retningen som vi vil overta. Jeg mener at dette er en viktig debatt som ikke trenger å gå bak lukkede dører. Jeg ønsker at vi får en sterkere kultur for intern-kritikk i Human-Etisk Forbund, sier hun.

– Hvorfor akkurat Vårt Land?

– Det var de som ville ha den. Vi prøvde noen andre aviser også.

Hedalen: – Historieløst, merkelig, skivebom

Styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, har liten forståelse for kritikken fra Arnlaug Høgås Skjæveland og Humanistisk Ungdom.

– Hun har aldri reist stemmen sin og protestert mot dette før, og jeg reagerer på at når hun først gjør det så er det gjennom Vårt Land. Det mener jeg er feil arena for dette, sier Hedalen.

Han synes utspillet er merkelig også fordi Skjæveland selv sitter i en dialoggruppe der også Den norske kirke er med.

– Vi har et godt forhold der. I STL får vi ofte ros fordi vi målbærer synspunktene til mange av de små trossamfunnene. Det er ingen motsetning mellom å ha et godt forhold til Den norske kirke og andre trossamfunn, og samtidig være religionskritisk, sier han.

For religionskritikk er viktig, mener styrelederen.

– Jeg mener vi skal være religionskritiske. Her har Human-Etisk Forbund en viktig rolle. Religion innebærer definitivt makt, som jeg sa i talen min. Det ser vi for eksempel når vi ser hvordan prester nå nekter å vie homofile, sier han.

Hedalen synes det blir historieløst å heve seg over den viktige rollen religionskritikk har hatt i kampen for mer livssynsfrihet.

– Ja, jeg synes det er historieløst. Og naivt. Kampen mot religiøs makt er en viktig del av historien vår. HU er kanskje litt historieløse fordi de ikke har opplevd religiøs undertrykking selv. Men den friheten vi nyter i dag, og ikke minst aksepten for at det er greit å ikke tro, har ikke kommet gratis. Det må vi ikke glemme, understreker Hedalen.

– Kan det være et poeng at Human-Etisk Forbund bør fokusere mer på humanismen som et positivt livssyn som står på egne bein, og la religionskritikk og livssynspolitisk kamp komme mer i bakgrunnen?

– Jo selvsagt er det helt greit å mene, men kritikken er urettferdig. Den er skivebom. Seremoniene er den aller største aktiviteten vår. Der er det ingen religionskritikk. Men samtidig spørs det hvilket filter man bruker. Enkelte mener jo seremoniene våre er religionskritiske bare fordi de ikke er kristne.

– Hva skjer i organisasjonen nå?

– Vi får ta en prat om det. Jeg har fått flere henvendelser fra folk som sier dette er en feil og vond kritikk å få. De kjenner seg ikke igjen i den. Derfor har vi et behov for å snakket ut om det, sier Hedalen.

Se bildet større

Hovedstyreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, mener kritikken fra Humanistisk Ungdom er naiv, urimelig og misforstått. FOTO: Arnfinn Pettersen

Se bildet større

Styreleder Hedalen reagerer på at Skjæveland velger å fremme den interne kritikken sin av HEF i Vårt Land. - Det var de som ville ha den, svarer Skjæveland. Les innlegget. FOTO: Faksimile av lørdagens oppslag i Vårt Land

Se bildet større

Det blir ikke flere øreproppaksjoner fra Humanistisk Ungdom med det første. Aksjonen ble gjennomført i 2008 og vakte oppsikt fordi den påstod mellom linjene at kristne "ikke tenker".

Siste nytt i Nyheter

Motoffensiv legges ned

Skulle kjempe mot ekstremisme. Lagt ned i dag.

Fjerner tros- og syndsbekjennelse for å åpne skolegudstjenesten

... og det er en av grunnene til å avvise aktiv påmelding, mener biskopen i Trondheim.

– Skivebom fra Solhjell og Raknes om islam

Tidligere SV-topp Bente Sandvig går hardt ut mot partikollegers forslag om «fem prinsipp for religion i nye Noreg».

Får lov til å innlede politiske møter med bønn

En rettsal i USA har talt.

Fra to til tre prester på Ørland hovedflystasjon. Hvorfor?

Det blir færre kristne i landet, men på Ørland styrkes feltprestkorpset.

Mener Diskrimineringsombudet har gjort en slett jobb

– Det virker som om LDO tror dette er en generell støtteordning, sier Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund.

Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!