Det var fullt hus på Litteraturhuset i Oslo under debatten om Levi Fragells memoarer onsdag i forrige uke. Debatten ble ledet av Jens Brun-Pedersen (til venstre).

Følelsesladet debatt om Levi Fragells memoarer

- Levi er en aktivist. Han bruker historien sin til agitasjon. Men utspillene er basert på en karikatur av pinsebevegelsen, mente tv-pastor Egil Svartdal.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.04.2011 kl 12:14

Sist onsdag var det debattmøte om Levi Fragells memoarer på Litteraturhuset i Oslo. Fragell bruker store deler av memoarene til et kraftig oppgjør med pinsebevegelsen.

- Emanuel Minos ble frelst som 4-åring. Han startet som predikant som 5-åring. Dette framstilles som Guds velsignelse. Men det er jo barnemishandling! En fireåring har ingen forutsetninger for å gå inn i en rolle som frelst. Det er dette som er grunnen til at jeg har skrevet denne boken, for dette overgrepet har jeg opplevd selv! Jeg anser meg selv som et offer for dette... Det samme gjør flere i min familie, sa en engasjert og følelsesladet Fragell i sitt innledningsforedrag.

Han understreket at pinsebevegelsen er verdens største protestantiske trossamfunn. Det finnes mellom 5-600 millioner pinsevenner og det vokser stadig.

- Denne veksten har omdefinert hva kristendom er. Og veksten er basert utelukkende på helbredelser, helbredelser, helbredelser og mirakler, understreket han.

- Det er mye bedre nå

Pastor i Filadelfia-menigheten Egil Svartdal var invitert for å svare på anklagene. Det gjorde han ved å gi Fragell rett i at det helt sikkert har foregått, og fortsatt foregår, overgrep.

- Alle har rett til religionsfrihet, også barn. Man skal ikke tvinge troen sin på barn. Det som er spørsmålet er imidlertid ikke hva barn tror, men hva voksne tror. Og hvordan de voksne skal forholde seg til sin egen tro når barn er tilstede. Utfordringen er altså hvordan voksne kan utøve sin tro uten at barn blir presset utilbørlig, sa Svartdal.

Han var tydelig på at pinsebevegelsen ikke er så ille som Fragell vil ha det til.

- Det er vondt å lese hvor sterkt dette fortsatt er for deg, selv 50 år etter at du brøt. Men jeg kjenner ikke de opplevelsene du beskriver fra min barndom. Problemet med boka er at Levi ikke bare sier "slik opplevde jeg det", men at han sier "sånn er det". Da føler jeg at du fratar meg retten til min egen opplevelse. Og jeg har en fortelling som er annerledes, poengterte Svartdal, henvendt til Fragell.

Memoarforfatteren svarte Svartdal ved akseptere at hans tilfelle sikkert ikke er typisk.

- Jeg representerer en minoritet. Det er du, Egil, som representerer majoriteten. Det er dere som hele tiden får snakke om lykken ved å være frelst. Mange av de som har lidd under dette har vært stille. De har ikke sagt noe. Selv om det er bare er ett barn som lider under dette, er det jo god grunn til å rope ut. Du må vel kjenne noen du også, Egil? Skal vi ikke ta tak i det? spurte Fragell.

Han kommenterte også Svartdals påstand om at dette bare handler om "hans opplevelse".

- Jeg dikter jo ikke opp dette. Vi må ikke gjøre oss blinde for at dette faktisk er et problem. Nylig leste jeg en videresendt e-post fra en mor som sier at sønnen hennes på fem har blitt frelst. Dette er en e-post som er spredt i Norge i disse dager. Slikt er og blir et overgrep, konstaterte Fragell.

Han understreket videre at han har abonnert på Troens bevis, Korsets seier og andre pinsekristne blader og aviser i lang tid. Fragell har også i alle år oppsøkt vekkelses- og helbredelsesmøter både i inn og utland for å holde seg oppdatert på i hvilken retning bevegelsen utvikler seg.

- Dette er jo ikke noe jeg sitter og finner på. Jeg vet at dette skjer fortsatt. Derfor har jeg god grunn til å være aktivist. Jeg prøver å være et moralsk menneske, og da har jeg ikke noe annet valg enn å være aktivist, sa Fragell.

To planeter

Fragell kritiserte også det bedraget han mener ligger i tungetale - ideen om at mennesker kan bli så grepet av den hellige ånd at de begynner å bable på et uforståelig språk. Han mener at folk blir presset til dette, og at det hele bare er et skuespill.

Svartdal fortalte under møtet at det ikke er så mange som driver med tungetale lenger.

- Jeg kjenner det også igjen fra den tida. Jeg kjenner igjen presset for å tale i tunger for å bli født på ny i ånden, som Levi skriver om. Jeg er sikker på at mange har vært utsatt for utilbørlig press i forkynnelse, i bønn og forbønn. Samtidig er det mange som har fortalt sine historier om dette, noe som har gjort at presset har blitt mindre med årene. Spør de som er unge i pinsemeningheten i dag. De vet nesten ikke hva tungetale er, sa han.

Svartdal mente videre at diskusjonen blir helt umulig når den ene parten mener at det ikke finnes noen gud.

- Det som er felles for all karismatisk kristendom, er at man mener det er en mulighet for opplevelse i møtet mellom Gud og menneske. Men hvis man ikke tror det finnes noen Gud, så blir jo alt bare lureri og bedrag. Men vi som er kristne tror jo at Gud finnes og gjør noe med oss. Når man har to så ulike virkelighetsbeskrivelser, tolker man naturlig nok like hendelser svært forskjellig, mente Svartdal.

Han spurte Fragell hva han tenker om at 23 prosent i en fersk undersøkelse mener det er mulig å snakke med døde mennesker. - Blir de lurt? ville Svartdal vite.

Fragell svarte at han egentlig ikke har noen problemer med troen.

- Det er ikke troen dette handler om. Den er helt grei for meg. Problemet er "bevisene", som pinsebevegelsen hevder å ha. Og når man kommer med "bevis", så må man også tåle kritikk, mente han.

Svartdal forsvarte pinsebevegelsens frelste fireåringer med den tradisjonen som fortsatt holdes i hevd av det store flertallet i Norge, nemlig å døpe sine barn i Den norske kirke.

- Vi kan ikke underslå det faktum at over 80 prosent fortsatt døper sine barn. Og jeg synes ikke det er bedre med fire måneder enn fire år. Så vi får ta med det i diskusjonen også, sa Svartdal.

Fragell kvitterte som følger.

- Jeg er ingen tilhenger av barnedåp, men det er stor forskjell på å få litt vann skvettet på hodet som nyfødt, og det å bli frelst som fireåring. Det siste husker du. Overgrepet ligger i denne opplevelsen. Det kan godt tenkes Svartdal har rett i at dette skjer i mindre grad enn før, men spiller ikke så stor rolle når vi vet at det fortsatt skjer, understreket han.

Barnetroen sitter i

I tillegg til Fragell og Svartdal, satt også forfatteren Margaret Skjelbred, den tidligere katolske presten Rudi Kessel og folkloristen Audhild Skoglund i panelet.

Skjelbred har nylig gitt ut romanen Mors bok, der hun forteller om oppveksten sin i et strengt haugianermiljø i Vestfold.

- Jeg er ikke like krass som Levi, og har i større grad et ønske om forsoning. Men når jeg hører Levi nå, mener jeg det er god grunn til å være krass. Dette med påvirking av barn er det all mulig grunn til å rope høyt om, sa hun.

Skjelbred fortalte at hun skulle ønske hun kunne bli kvitt barnetroen.

- Jeg skulle gjerne sagt klart og tydelig at jeg er ateist. Men det greier jeg ikke. Barnetroen sitter veldig hardt i. Jeg klarer ikke å få den ut av hodet, sa hun.

Skjelbred hadde også lyst til å svare Svartdal angående barnedåp.

- Jeg synes det blir helt feil når Svartdal sammenligner den indoktrineringen Levi og jeg ble utsatt for, med barnedåp i Den norske kirke. Det er to helt forskjellige ting, understreket hun.

I en bok Skjelbreds mor etterlot seg, uttrykte hun at hun heller ville at barna skulle dø, enn at de mistet troen.

- Da jeg leste det, slengte jeg boka hennes i veggen. Det var veldig sterkt. Men det sier jo noe om hvilke sterke krefter som ligger i troen. Hvis du virkelig tror at barnet ditt kommer til helvete, kan du være villig til å gjøre hva som helst for å unngå det, sa Skjelbred.

- Tungt å tenke på at jeg har vært prest

Tidligere katolsk prest Rudi Kessel fortalte at han ikke vokste opp i et like religiøst miljø som Fragell og Skjelbred.

- Jeg er vokst opp i en katolsk kultur i Belgia, men familien min var ikke så veldig religiøse. Kulturen var imidlertid gjennomsyret av kristendom og katolsk tradisjon. Derfor var det også naturlig for meg å bli katolsk prest. Det synes jeg er tungt å tenke på i dag. Jeg har påført mange unge mennesker en helt unødvendig byrde, fortalte han.

Folkloristen Audhild Skoglund reagerte på Levi Fragells utsagn om at det "bare er de frelste som får oppmerksomhet".

- Med en gang du forlater en menighet får du masse oppmerksomhet. Det kommer stadig bruddfortellinger i mediene. Dette slår godt an, mente Skoglund.
Hun understreket også at FNs barnekonvensjon ikke kan brukes for å bekjempe det enkelte betegner som indoktrinering i sekteriske miljø.

- Ord som "hjernevask", "indoktrinering" og "sekt" er nedsettende ord som sier mer om holdningene til den som sier det, enn om det de prøver å beskrive. Vi kan ikke skille på om vi personlig liker innholdet eller ikke, når det gjelder menneskerettigheter. Det er i praksis svært begrenset i hvilken grad staten kan blande seg borti barneoppdragelse. Foreldre har i stor utstrekning lov til å oppdra ungene sine som de vil, understreket Skoglund.

Religionsfrihet i det fragellianske hjem

Levi Fragells eldste barn, Siriann Fragell, tok også ordet i debatten. Hun understreket at hun ikke ble utsatt for noen form for ateistisk indoktrinering.

- Jeg husker en episode fra da jeg var liten. Da så jeg noen av disse små støvdottene man ofte får på øyet når man er litt trøtt. Jeg spurte pappa om han trodde det var Gud, og han svarte: "jo, kanskje det".

Siriann Fragell beskrev seg som en troende, noe hun understreket er valgt på helt fritt grunnlag.

- Jeg er stolt av faren min. Det var full trosfrihet hjemme hos oss, poengterte hun.

Les Fritanke.nos intervju med Levi Fragell i forbindelse med boklanseringen.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

– Vi som har ytringsfrihet har et ansvar

Ina Tin har kjempet for menneskerettigheter og ytringsfrihet som aktivist og medarbeider i Amnesty i over 20 år.

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...