Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD), har nylig avsagt fire dommer over briter som mener de har fått sin religionsfrihet krenket. En av dem, Nadia Eweida, fikk medhold. Hun jobber i British Airways og ble nektet å bruke et halskjede med kors til uniformen. Det mente EMD hun burde får lov til.

De andre tre fikk avslag. Dette gjelder Lillian Ladele som jobbet på et offentlig registreringkontor, og som nektet å vie homofile og lesbiske på grunn av sin religion. Heller ikke Gary McFarlane fikk medhold. Han nektet å gi råd homofile og lesbiske par i sin jobb som samlivsrådrådgiver. Og til slutt har vi Shirley Chapin. Hun ønsket å bruke et langt halskjede med kors på i sitt arbeid som sykepleier, men arbeidsgiveren sa nei på grunn av praktiske hensyn og sikkerhet. Heller ikke hun fikk medhold.

– Enormt sløseri

Britiske humanister jubler over dommen.

– Offermentaliteten som er pisket opp av kristne lobbygrupper rundt disse sakene har ikke noe med virkeligheten å gjøre. Det som påstås å være diskriminering og marginalisering av kristne handler egentlig om menneskerettigheter og likhet for loven, skriver British Humanist Association i en pressemelding.

De slår fast at sakene har vært et enormt sløseri med tid og penger i det britiske rettsvesenet og har skapt unødvendig splittelse blant folk. Alle de fire har fått behandlet sakene sine i det britiske rettsvesenet helt til topps, og fått avslag.

– Kristne legers kamp er svekket

Dommen har relevans for vår hjemlige debatt om hvorvidt offentlig ansatte leger skal ha lov til å reservere seg fra å henvise til abort, ultralyd eller assistert befruktning, på grunn av personlige, religiøse overbevisninger. Konklusjonen fra regjeringen er så langt et entydig nei.

Dette har ført til protester, ikke minst fra Norges kristne legeforening. Flere har ment at regjeringens klare avvisning av reservasjonsretten er i strid med menneskerettighetene.

De nye dommene i Strasbourg svekker de norske legenes kamp for reservasjonsrett, mener menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen, som er direktør og jurist ved International Law and Policy Institute.

– Disse dommene vil bli retningsgivende for norske forhold. Ut i fra dommene, må norske leger henvise til abort, sier Høstmælingen til Vårt Land.

Mile fornøyd med dommene

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, er fornøyd med dommene i EMD.

– Det er godt det kommer noen avklaringer fra Strasbourg om at religionsfriheten ikke kan brukes slik at andre ikke får sine rettigheter. Spesielt dommene til Ladele og McFarlane er relevante for vår hjemlige debatt om legers reservasjonsrett. Hvis man som offentlig ansatt nekter å forholde seg til homofile og lesbiske, går det ut over deres rettigheter. Samme prinsipp gjelder når norske leger på små steder nekter å henvise til abort, ultralyd eller prøverørsbefruktning. Da er det pasientens rettigheter som rammes, sier Mile.

Hun poengterer at Human-Etisk Forbund støtter regjeringens linje om at leger ikke kan reservere seg mot å henvise. Når det gjelder reservasjon mot faktisk å gjøre inngrepene, stiller det seg annerledes, mener Mile.

– Helsearbeidere som er mot abort slipper å utføre abortinngrep. Dette er problematisk, men er først og fremst en utfordring for helsevesenet. De må sørge for å ha leger og andre helsearbeidere på jobb som er villig til å gjøre slike inngrep, slik at befolkningen får det tilbudet de skal ha, sier hun.

Mile viser til et innslag på Dagsrevyen i går om at Sørlandet sykehus nå har så mange helsearbeidere som har reservert seg mot abort, at de har problemer med å gi befolkningen det de har rett på.

– Kanskje burde sykehuset ta en titt på hvem de ansetter? Sykehuset er forpliktet gi befolkningen det de har krav på, understreker Mile.

Les hele dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg

Les også:

Livssynsreklame på tv fortsatt forbudt

Italienske skoler må fjerne krusifikser