Kontakt
Arild Knutsen er deprimert over at folk har kastet seg over nok enn folkegruppe som skal hates. Han tolker regjeringens tiggerforbud som et direkte angrep på romfolket. Foto: Merete Haseth
Leder i Foreningen for en human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, raser mot regjeringens innføring av tiggerforbud. Filosof Morten Fastvold sier også nei til forbud.
Even Gran
Publisert: 11.06.2014 kl 16:07
Sist oppdatert: 11.06.2014 kl 17:48
Arild Knutsen har i mange år vært engasjert i Human-Etisk Forbund, og har de siste årene vært leder for Foreningen for en human narkotikapolitikk. I 2009 ble han kåret til Årets Osloborger av Aftenposten for sitt engasjement for byens narkomane og vanskeligstilte.
Knutsen fortviler over regjeringens vedtak om å la kommunene vedta lokale tiggerforbud, med åpning for et nasjonalt forbud fra og med neste år. I går ble det kjent at Høyre og Frp får flertall for dette sammen med Senterpartiet.
– Dette er historieløst. Alle de gruppene som tigger har vært sterkt kriminalisert og hetset gjennom historien. Og så kommer regjeringen og legger stein til byrden. Det er uverdig og sneversynt, sier han til Fritanke.no.
Knutsen legger til at politiet i København advarer mot tiggerforbud, etter at dette ble innført for en stund siden.
– Det gjør tilstandene bare verre. Det fører til økt kriminalitet fordi de vanskeligstilte da må finne andre måter å skaffe penger på, og politiet må nedprioritere andre viktige oppgaver for å jage samfunnets svakeste. I tillegg vil det selvsagt gjøre livet mye vanskeligere for de det gjelder, sier han.
Knutsen mener forbudet har helt klar sammenheng med de siste årenes økning i tiggende romfolk.
– Norske rusavhengige har fått mer respekt de siste årene. De er ikke lenger så hetset og forfulgt som de var. Vi har lykkes med å få ut budskapet om de faktisk er mennesker. Men så kommer det en ny gruppe inn, romfolket, og da er vi plutselig tilbake til den kollektive fordømmelsen og hetsen igjen. Vi glemmer enkeltmennesket og fordømmer hele gruppa, slik vi har gjort til alle tider. Vi blir visst aldri kvitt hat og forfølgelse. Skal vi aldri lære? sier han.
Knutsen mener det ville ha vært et langt bedre alternativ å sette tiggerne i arbeid gjennom ulike lavterskeltiltak.
– Da får de tilbake verdigheten i livene sine, og slutter med tiggingen. Vi vet at dette fungerer, men det er vanskelig når vi har å gjøre med en gruppe som hetses i store deler av befolkningen. Det er dette vi må gjøre noe med. Ellers får vi aldri løst problemet, slår han fast.
Morten Fastvold er filosof og har jobbet mye med de etiske utfordringene rundt tigging. I mars holdt han blant annet et foredrag for Human-Etisk Forbund om temaet.
Fastvold sier, i likhet med Knutsen, nei til tiggerforbud. Han synes forslaget fra regjeringen er dårlig begrunnet moralsk.
– Jeg er motstander av tiggerforbud ut fra rent liberale prinsipper. Det er ingenting ved tiggingen i seg selv som skaper problemer for andre. Så lenge tiggeren bare sitter der med koppen, er det ingen som skades. Dermed finnes det heller ingen legitim grunn til å forby det, sier han.
Fastvold viser til at forbudstilhengerne gjerne trekker fram at tigging fungerer som et skalkeskjul for kriminalitet og menneskesmugling.
Dette argumentet holder ikke, mener han.
– Vi har lover mot kriminalitet og menneskesmugling som bør brukes i de tilfellene. Og selv om det skulle være sant at noen av tiggerne også er kriminelle, så blir jo ikke selve tiggingen mer skadelig av den grunn. Vi er nødt til å se på de konkrete skadevirkninger, og kan ikke forby ting bare fordi vi ikke liker det. Det blir for tynt, sier han.
– Hva med argumenter om at tigging er nedverdigende og krenkende for menneskeverdet?
– Det er også for tynt og uspesifisert. Man kommer ikke utenom at man er nødt til å argumentere for at tigging i seg selv er direkte og konkret skadelig, slik for eksempel lommetyveri er det. Når man stjeler fra noen, skader man den andre, ikke sant? Jeg kan ikke se en tilsvarende skadevirkning fra tigging, sier Fastvold.
Et annet problem med å straffe tigging, hvis man egentlig vil ramme tyveri og menneskehandel, er at det blir kollektiv avstraffelse.
– Selv om noen tiggere er kriminelle, så er ikke alle det. Det er ikke riktig å straffe en hel gruppe for noe en eller flere enkeltpersoner har gjort. Det er i strid med grunnleggende liberale rettsprinsipper, sier Morten Fastvold.
Fritanke.no kommer snart med et lengre essay av Morten Fastvold om moralske vurderinger rundt tigging fra et humanistisk og filosofisk ståsted. Følg med.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.