- Boka er tydelig på at vi i materialet finner støtte for teorien om at sentrale moderniseringsprosesser knyttet til urbanisering, høy deltakelse i arbeidslivet og økende utdanningsnivå peker i retning av svekket religiøsitet i befolkningen.

Publisert: 6.9.2010

Innenfor den internasjonale religionsforskningen har den tradisjonelle sekulariseringsteorien de seneste årene blitt møtt med kritikk, mens teorier som hevder at det skjer en religiøs oppblomstring eller sakraliseringsprosess har hatt vind i seilene. I boka "Religion i dagens Norge" var det naturlig å ta utgangpunkt i denne diskusjonen.

En av de sentrale endringene i det religiøse liv her i landet de siste 20 årene er innslaget av nye religiøse grupper, som for få år tilbake var marginale. Samtidig har Human-Etisk Forbund styrket seg og andelen som kaller seg ikke-troende har økt. Dette kommer tydelig fram i boka, ikke minst i det kapitlet som Even Gran i Fri Tanke særlig angriper i et innlegg 3.9.2010.

Boka inneholder en rekke tabeller som tyder på at tradisjonell kirkelig religiøsitet går tilbake. Vi har imidlertid i teksten vært varsomme i tolkningen og lagt vekt på endringer som er statistisk sikre (signifikante). Andre vil kunne tolke tabellene annerledes. Boka er tydelig på at vi i materialet finner støtte for teorien om at sentrale moderniseringsprosesser knyttet til urbanisering, høy deltakelse i arbeidslivet og økende utdanningsnivå peker i retning av svekket religiøsitet i befolkningen. Tidligere ble også pluralisering og individualisering sett på som prosesser som med nødvendighet svekket religionens plass i samfunnet. Dette har langt på vei vist seg å være tilfellet når det gjelder etablert kirkelig religiøsitet. Derimot kan pluralisering og individualisering bidra til at nye former for religiøsitet vokser frem, i form av for eksempel den såkalte New Age-bevegelsen.

Religionsundersøkelsen inneholder data som tyder på at det er noe økende oppslutning om slike alternative former for religiøsitet, eksemplifisert ved tro på reinkarnasjon og kontakt med en åndelig kraft. Samtidig tyder materialet på at nyreligiøse er blitt mer bevisst på sitt trosmessige ståsted. I henhold til Religionsundersøkelsen er også praksisen med å tenne lys ved en grav på frammarsj i befolkningen. Dette er en praksis som ofte inneholder et element av folkelig eller folkekirkelig religiøsitet.

Til tross for at materialet viser at religiøsitetsformer som avviker fra den tradisjonelt kirkelige har noe framgang, legger vi flere steder i boken vekt på at sekulariseringsperspektivet har mye for seg når det gjelder å forklare den religiøse utviklingen vi har hatt de siste 20 årene. I og med at det norske samfunn er blitt så sammensatt og flerreligiøst kan vi ikke utelukke at ulike utviklingstrekk gjør seg gjeldende på en og samme tid.

Pål Ketil Botvar, Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO)