Jerry DeWitt har fått god hjelp fra Recovering from religion og The Clergy Project.

Vil gjøre det lettere å forkaste religion

Et hemmelig nettverk for ikke-troende prester i USA vokser raskt. I dag kommer en av dem ut med bok. Jerry DeWitt var pastor i en karismatisk pinsemenighet i Louisiana. Det er han ikke lenger.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.06.2013 kl 13:12

The Clergy Project er et hemmelig nettverk med ikke-troende prester og pastorer fra USA. Noen av dem står offentlig fram med sin ikke-tro, mens andre holder ateismen sin skjult og arbeider fortsatt som prester og pastorer. Fritanke.no skrev sist om nettverket i april 2011.

Siden 2011 har nettverket vokst fra ca. 60 medlemmer til rundt 455. For å bli med må du være eller ha vært en religiøs predikant. Du må også gjennom en omstendig kontroll slik at ingen "spioner" kommer inn som kan true anonymiteten til de som deltar. Alle som fortsatt jobber som prester og predikanter i nettverket må være sikker på at ingen vil røpe hemmeligheten deres.

Lanserer bok i dag

Jerry DeWitt er en tidligere evangelisk pastor som definitivt har kommet ut av skapet. I dag kommer boka hans "Hope after faith: An ex-pastor’s journey from belief to atheism". Her forteller DeWitt om sin lange karriere som pinsepastor i småbyen DeRidder i Louisiana, midt i USAs bibelbelte.

DeWitt slet med tvil i lang tid. Så en kveld i 2011 fikk han besøk av Natosha Davis som ville ha ham til å be for broren sin. Det ble vendepunktet. DeWitt greide det ikke. Han trøstet henne så godt han kunne, men fikk seg ikke til å påkalle Guds hjelp, forteller han til New York Times.

Samme kveld søkte DeWitt på nettet etter folk med tilsvarende opplevelser. Slik kom han over The Clergy Project.

– Jeg trodde jeg var en tulling som kunne ende opp med å miste troen etter å ha studert teologi i så mange år. Kunne det virkelig stemme at en vanlig gutt fra Louisiana helt av seg selv fant ut at alt han hadde lært, alt hans læremestere og forbilder stod for, var feil? spurte han seg.

Da DeWitt fikk kontakt med The Clergy Project, skjønte han at han ikke var alene.

Til podcasten Humanist Hour forteller han hvordan bruddet med kristendommen førte til at han mistet all inntekt, ble skilt fra kona og gikk personlig konkurs.

– Jeg tjener kanskje 50 dollar på å snakke til en liten lokal humanist- eller ateistgruppe, og må kjøre en hel dag for å komme fram. Det er ikke penger i det. Hvis det stod om pengene, ville det ha vært best å bite tennene sammen og fortsette som predikant. Men det greide jeg ikke. Ærlighet ble viktigst for meg. Derfor valgte jeg å ofre hele livet jeg hadde bygd opp rundt religionen. Bruddet har snudd livet mitt opp-ned, og jeg er fortsatt midt i denne prosessen, forteller han til The Humanist Hour.

DeWitt mener det er en konsistens i det han har stått for hele tiden.

– Den røde tråden er kjærlighet til de jeg omgås. Da jeg var kristen predikant gjorde jeg det jeg mente var best for folk rundt meg. Det gjør jeg fortsatt, men innholdet har endret segsier han til CNN.

Store omkostninger ved å bryte

Problemene DeWitt beskriver gjelder de fleste i samme situasjon. På grunn av store økonomiske og sosiale omkostninger, velger mange å bite ateismen i seg og fortsette i sitt religiøse virke.

The Clergy Project er en ett av initiativene som er satt igang for å hjelpe folk i denne situasjonen. Et annet initiativ heter Recovering from religion. Her kan du få hjelp og råd anonymt. Ett av hjelpetiltakene det satses på er å formidle ikke-religiøse jobber, slik at det skal bli lettere å bryte og starte et nytt liv uten religion.

Recovering from religion har også startet en telefonhjelpetjeneste for religiøse som sliter med tvil.

– Målet er å hjelpe folk. Ikke å konvertere dem til ateisme, forsikrer direktøren i Recovering from religion, Sarah Morehead, til CNN.

Vekstbransje

Siden bruddet i mai 2011, har Jerry DeWitt reist rundt, snakket med og gitt råd til andre i samme situasjon. Han forteller at det stadig er flere som tar kontakt. Han beskriver det hele som en ny vekstbransje.

– Det er kanskje ikke så mye penger i den, men den har tydelig retning og framdrift, sier han til New York Times.

At Jerry DeWitt &co har vind i seilene bekreftes av en rekke undersøkelser. I dag er det ca. 20 prosent av befolkningen i USA som ikke identifiserer seg med noen religion. Tallet er i sterk vekst. Les mer om utviklingen bort fra religion i USA.

I mars i år deltok rundt 20.000 mennesker i Washington DC i et demonstrasjonstog for vitenskap og fornuft, kalt «Reason Rally». Arrangementet har blitt kalt «Woodstock for ateister og skeptikere», og blir av mange sett på som starten på en ny folkebevegelse.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...