– Folkehelseinstituttet tidlig slo tidlig fast at svineinfluensaen var ufarlig for de aller, aller fleste, sa Preben Aavitsland. Foto: Even Gran

Kritisk masse 2012:

– Vi sa aldri at 13.000 skulle dø

Preben Aavitsland fra Folkehelseinstituttet synes det er mange misforståelser i debatten om svineinfluensavaksinen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 20.02.2012 kl 21:08

Se bildeserie fra Kritisk masse 2012

– Vi sa aldri at 13.000 kom til å dø. Vi sa at svineinfluensaviruset høyst sannsynlig var ufarlig. Tallet 13.000 er et verste-scenario som dessverre ble nevnt på pressekonferansen, og som mediene blåste opp. Men det var ingen som trodde det ville gå så ille, og det var heller ikke på grunnlag av slike tall vi rullet ut vaksinen, understreket Folkehelseinstituttets fungerende divisjonsdirektør for smittevern, Preben Aavitsland, under skeptikerkonferansen Kritisk masse i helga.

Han synes det blir helt feil å sammenligne sykdomstallene i Norge med tilfellene i Polen, slik VG gjorde sist uke, og konkludere med at siden det er like få tilfeller av svineinfluensa i det ikke-vaksinerte Polen som i det vaksinerte Norge, så betyr det at vaksinen ikke virket.

– Polen gikk tidlig ut og sa at de ikke ville vaksinere. Da har de heller ikke vært spesielt opptatt av å registrere sykdomstilfeller av svineinfluensa, noe vi har vært veldig nøye med her i Norge. Så disse tallene er ikke sammenlignbare, understreket Aavitsland.

Han slo fast at vi har høstet frukter av vaksineringen i 2009. Svineinfluensaen har nemlig kommet i to bølger. Den siste, i 2010, merket vi neste ikke noe til i Norge. Storbritannia derimot, som hadde langt lavere vaksinasjonsgrad, ble rammet mye hardere av sykdommen. Aavitsland slo fast at studiene så langt tyder på at vaksinen gir rundt 70 prosent beskyttelse mot svineinfluensaviruset og slik sett er effektiv. (i tillegg kan det legges til at bloggeren Gunnar Tjomlid har anslått at rundt 40 ville ha dødd under den andre runden i Norge, hvis vi ikke hadde vaksinert. journ.komm.)

Umulig å forutsi narkolepsi

VG meldte forrige uke at 35 norske barn trolig har fått narkolepsi som et resultat av svineinfluensavaksinen. Dette beklaget naturlig nok Aavitsland, men slo samtidig fast at dette ikke var noe man kunne vite på forhånd.

– Sjansen for å få narkolepsi på grunn av svineinfluensavaksinen ligger trolig på rundt 1 av 15.000. En så sjelden bivirkning har du ikke mulighet til å oppdage før vaksinen rulles ut til et meget stort antall, sa Aavitsland.

Han gikk også i rette med påstander om at folk døde av vaksinen.

– Når man vaksinerer to millioner mennesker, er det garantert noen som kommer til å dø den samme kvelden. Vi har i tillegg ønsket å ha lav terskel for rapportering, og da får man inn mye som ikke har noe som helst med vaksinen å gjøre. Det interessante spørsmålet er om det døde flere enn det ellers ville ha gjort, men det er det ingenting som tyder på, sa han.

Vaksinering bygger på stortingsvedtak

Aavitsland slo også fast at det er Stortinget som har bestemt at hele befolkningen skal tilbys vaksine ved pandemier. Da WHO erklærte pandemi hadde Norge allerede tegnet avtaler om innkjøp av to vaksinedoser til hver innbygger. Så disse pengene var tapt uansett, på grunn av stortingsvedtaket, understreket Aavitsland.

Han poengterte også at svineinfluensaen var en pandemi, og at ingen definisjoner trengte å endres for å fastslå dette. Grundige, uavhengige undersøkelser har også entydig avvist anklagene om at medisinindustrien på ulike vis manipulerte WHO slik at de skulle tjene penger gjennom salg av vaksiner.

– Det var en pandemi etter alle definisjoner. Det var et nytt virus. Medisinindustrien påvirket ikke dette på noen måten, understreket Aavitsland.

Han sa også at noe av bakgrunnen for det hele er den skremmende fugleinfluensaen som WHO og de nasjonale helsemyndighetene følger nøye med på. Den er trolig langt farligere enn svineinfluensaen, og hvis den muterer og begynner å spre seg fra menneske til menneske, så er det all mulig grunn til å ta det svært alvorlig, sa han.

Vellykket konferanse

Preben Aavitsland holdt foredraget sitt under skeptikerkonferansen Kritisk masse som ble holdt i Oslo i helga. Den store utenlandske stjernen på konferansen var psykologen Richard Wiseman som lanserte boka si Paranormalitet på Humanist forlag denne helga.

Ellers var konferansen fylt opp av godt over 100 deltagere og foredragsholderne Gunnhild Oftedal, Eirik Newth, Jan Crosby, Caterina Cattaneo, Morten Fastvold, Kristín A. Sandberg og Trond K.O. Kristoffersen, Jan-Ole Hesselberg, Pål Prestrud, Didrik Søderlind, Bendik Simonsen, Christopher Norderhaug og Aksel Braanen Sterri. Mer om foredragsholderne her.

Leder i Skepsis Norge, Marit Simonsen, er svært fornøyd med årets konferanse.

– Dette ble svært vellykket. Det var gode foredrag og engasjerte deltagere. Så dette var absolutt stimulerende, sier hun.

– Da kan du vel love en ny Kritisk masse-konferanse igjen neste år?

– Det har vi ikke snakket om ennå, men det håper jeg virkelig vi får til. Jeg synes i hvert fall vi bør få til det, sier hun.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Human-Etisk Forbund har rundet 90.000 medlemmer

Den negative utviklingen vi rapporterte om i august er snudd. Nå øker medlemstallet i Human-Etisk Forbund igjen.

Tro og livssyn får mer penger

Tro og livssyn får mer penger

Den norske kirke får mer. Økningen til de andre tros- og livssynssamfunnene er enda større.

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

Dømt til døden for ateisme i Saudi-Arabia – i dag protesterte Human-Etisk Forbund utenfor ambassaden

HEFs generalsekretær Trond Enger holdt appell utenfor den saudiarabiske ambassaden i Oslo i dag, til støtte for den dødsdømte Ahmad Al Shamri.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...