Overtro er en naturlig egenskap som evolusjonen har selektert for hos oss mennesker, hevdet forskningsjournalist Bjørn Vassnes i sitt foredrag på Kritisk Masse.

- Hvis en av våre forfedre så noe som lignet på en slange, var det bedre å anta det var en slange en gang for mye, og føle seg litt teit, heller enn en gang for lite og kanskje dø en smertefull død.

På andre dag av skeptikerkonferansen Kritisk masse forsøkte Vassnes å forklare hvorfor vi mennesker har en naturlig hang til overtro. Og han snakket ikke da bare om alternativtilhengerne eller Engleskole-studenter. Nei, vi er alle overtroiske i større eller minedre grad hevdet foredragsholderen.

- Hvem ville ikke føle en viss ærefrykt over å ta på John Lennons piano? Eller føle ubehag ved å sove i et hus hvor noen er blitt myrdet? Og hvor ofte har vi ikke alle følt at noen stirrer på oss, selv om det er helt umulig at vi kan sanse dette?

Dopamin-studie

Så hva skyldes denne irrasjonelle overtro, og hvilke mekanismer i hjernen styrer den? Vassnes pekte ut stoffet dopamin som synderen og forklarte at mengden dopamin i hjernen avgjorde om vi var overtroiske eller undertroiske.

Denne forklaringen underbygges av en sveitstisk studie utført av nevrologen Peter Brugger ved University Hospital i Zurich. Han forklarer at de som tror på det paranormale ofte er mer villige til å se mønstre og sammenhenger der hvor skeptikere ikke oppfatter det.

I hans studie ble tjue selverklærte overtroiske og like mange dedikerte skeptikere bedt om å skille mellom virkelige ansikter og manipulerte ansikter i bilder som blinket i kjapp rekkefølge foran dem på en skjerm. De ble også bedt om å identifisere virkelige ord blant en mengde oppdiktede ord.

Resultatet av studien var at de «overtroiske» mye oftere så et ansikt eller et ord der hvor det ikke var noe. Hos de «undertroiske», eller skeptikerne, var resultatet det motsatte. De gikk ofte glipp av virkelige ansikter og ord når de viste seg på skjermen.

Ved å gi forsøkspersonenen et medikament kalt L-dopa for å øke dopaminnivået i hjernen, gjorde begge forsøksgruppene flere feil mens de var under påvirkning av medikamentet. Skeptikerne ble mindre skeptiske, så flere ansikter og ord der hvor det ikke var noen, og forskernes konklusjon var at paranormale tanker er assosiert med et høyt dopaminnivå i hjernen.

Farlig overlevelsesfordel

Hjernens hyperaktive mønstergjenkjenning kan lede oss til å se bilder og sammenhenger hvor ingen slike egentlig finnes. Vi kjenner alle til det berømte ansiktet på Mars som enkelte mener viser intelligent liv på den røde planeten, men som på høyoppløselige bilder tydelig viser seg å være en tilfeldig geologisk formasjon som fra en spesifikk vinkel med riktige skygger og grovkornet bildekvalitet kan tolkes som et ansikt.

Vi har også Bibelkoden hvor det hevdes at man ved å plukke bokstaver i bestemte mønstre fra Bibelens tekst kan finne alle slags oppfylte spådommer. Problemet er at vi finner like mange spådommer om man tar utgangspunkt i teksten fra for eksempel romanen Moby Dick, og vi innser at hjernen har spilt oss et puss.

Disse moderne feilidentifiseringene skyldes egenskaper som har vært nyttig for menneskets overlevelse opp gjennom vår historie, og den medfølgende dragning til overtro er kanskje en pris det er verdt å betale for disse nedarvede egenskapene.

Hjernens selvbedrag kan også være en ulempe

Likevel kan hjernens selvbedrag være en ulempe i det moderne samfunn. Når folk oppsøker virkningsløs alternativ behandling som koster penger og i noen tilfeller kan skade, eller nasjonens ledere lar viktige beslutninger styres av drømmer og astrologi, har samfunnet et problem.

Astronomen og vitenskapsformidleren Carl Sagan skrev i sin bok The Daemon Haunted World at vi har laget oss en sivilisasjon som er kritisk avhengig av vitenskap og teknologi. Samtidig har vi stelt oss slik at det er veldig få som forstår seg på nettopp vitenskap og teknologi. Sagan så for seg at dette kom til å gå galt før eller senere.

- Vi kommer kanskje unna med det en liten stund, men før eller senere kommer denne eksplosive blandingen av uvitenhet og makt til å eksplodere midt ansiktene våre, mente han.

Er det da mulig å motarbeide overtro og uvitenskapelighet? spurte Vassnes. Ja, hevdet han, men det er en kamp mot naturen fordi vi er født overtroiske med et dualistisk syn på mennesket.

- Barn har et intuitivt skille mellom kropp og sjel. Vi har vanskelig for å forstå at en person er borte selv om kroppen er det, og det gir grunnlag for troen på et liv etter døden.

Vassnes ga skolene skylden for dagens tilstand hvor mediene kan fylles ukritisk med saker om Snåsamannen og astrologi, og folks interessere for spiritisme, healing og drømmetydning blomstrer som aldri før. Men løsningen ligger også i utdanningssystemet, mente han:

- Å bli realist eller skeptiker krever hardt arbeid og mye tid. Dess mer media preges av kjendiseri og irrasjonalitet, dess viktigere blir skolens rolle. I dag lærer vi ikke å bruke empiri, forstå statistikk og hvordan hjernen vår fungerer. Her må skolene bli bedre! konstaterte Vassnes.

Spennende konferanse

Lørdagen på Kritisk Masse samlet i underkant av 200 mennesker som fikk oppleve et maraton av spennende foredrag om alt fra genteknologi og Big Bang, til forskningsjuks, konspirasjonsteorier og en snakkende apekatt. Sistnevnte i form av en dukke ført i hånden av psykologiprofessor Richard Wiseman som deltok live via Skype.

Headliner var partikkelfysiker, forfatter og vitenskapsjournalist Simon Singh som fortalte om sin kamp mot den britiske kiropraktororganisasjonen som i 2008 saksøkte ham for å ha skrevet en kritisk avisartikkel om kiropraktikk. Etter to års kamp vant Singh, og jobber nå aktivt for å endre injurielovgivningen i England.

Konferansens tour de force var nok likevel biologiprofessor Kristian Gundersen som med opplysende illustrasjoner og knivskarpe argumenter formelig dissekerte både Snåsamannen, NIFAB/NAFKAM og medias opplysningsrolle, med kirurgisk presisjon.

Rebecca Watson, kjent fra blant annet den populære podcasten The Skeptics Guide to the Universe, og bloggen Skepchick, ga til slutt en redegjørelse for hvorfor skeptisisme og feminisme henger tett sammen, med den norske omskjæringsdebatten som Kadra Yusuf og TV2 satte på dagsorden for noen år siden som ett av eksemplene.

Søndagen trakk omtrent halvparten så mange folk som dagen før, og bestod av en serie lynkurs i alt fra moderne vikingmyter, kryptozoologi, evolusjon, svake mennesker, placeboeffekt, kvantemekanikk og mer. Det var en kollektiv hyllest til menneskehetens kunnskap presentert av dyktige og engasjerende foredragsholdere. Om bare alle skoledager hadde vært som denne.

Marit Simonsen fra arrangementskomiteen var veldig fornøyd med årets konferanse:

- Vi nådde ut til folk som vi ikke hadde nådd ut til med bøker, blogger og den type engasjement. Det er viktig for oss.

Hun lover ny Kritisk Masse i 2011, og ser frem til å samle enda flere folk til et spennende program neste år.