– Human-Etisk Forbund er strålende fornøyd, sa Human-Etisk Forbunds generalsekretær Trond Enger i en panelsamtale på seminaret om det nyopprettede mastergradstudiet «Lederskap, etikk og samtalepraksis» ved Universitetet i Oslo denne uken.

Universitetet var vertskap, og Kronprins Haakon kastet glans over seminarets første del, der høyere utdanningsminister Iselin Nybø, Oslos ordfører Marianne Borgen og universitetsrektor Svein Stølen samt dekan Aud Tønnesen ved Det teologiske fakultet holdt taler.

Et nødvendig og ønsket studium

Knapt noen gang tidligere er en nyopprettet mastergrad blitt markert med større pomp og prakt. Så er den da også et resultat av Stortingets integreringsforlik i 2017, og oppfyllelsen av et ønske som Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) har hatt i 25 år.

Formålet med masteren er ikke minst å gi religiøse ledere med utenlandsk bakgrunn et utdanningstilbud der deres praksis knyttes opp mot dialog, demokrati og menneskerettigheter. Frykten for radikal islam, terrorisme og intolerante holdninger er en viktig grunn til at Stortinget ga Universitetet i Oslo i oppdrag å lage masteren. Det gjelder å støtte opp om en moderat form for islam som er representativ for de fleste muslimer her til lands.

– Gamle holdninger om å skulle erobre de andre må forlates. I stedet må det akkumuleres en sosial kapital av medfølelse og barmhjertighet, der menneskets verdighet og rettferdighet vektlegges, sa den britiske professoren Ataullah Siddiqui, som regnes som en fremtredende representant for en moderat islam. Han var blant de inviterte talerne på seminaret, der han betonte viktigheten av å forstå de andres annerledeshet. Det forutsetter at landets dominerende religion respekterer de mindre tros- og livssynssamfunnene. Og at de religiøse lederne forblir oppriktige overfor sine egne religiøse samfunn.

«Chaplaincy» på norsk

Den nye masteren hører inn under Det teologiske fakultet (TF).

– Denne masteren skal etablere «chaplaincy» på norsk, forklarte Anne Hege Grung, som er førsteamanuensis ved TF.

I mangel av et godt norsk ord bruker man også her til lands betegnelsen «chaplaincy», samt «chaplain» om ledere fra tros- og livssynssamfunn som tilbyr åndelige og eksistensielle samtaler. I England og Nederland er disse ordene blitt godt innarbeidet og har fått en ny, livssynsnøytral betydning.

Mastergraden består av en rekke emner. Et av dem er «Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger», som startet dette semesteret, og som kan tas løsrevet fra mastergraden forøvrig. En håndfull medlemmer og ansatte i Human-Etisk Forbund, deriblant generalsekretæren, tar nå dette studieemnet for å tilegne seg noen grunnleggende ferdigheter som samtalepartner.

Nye toner fra Human-Etisk Forbund

I panelsamtalen som etterfulgte den storstilte starten på seminaret, medga Trond Enger at Human-Etisk Forbund ikke har noe landsomfattende tilbud om eksistensielle samtaler til medlemmer og andre. Men nå ønsker forbundet å satse på dette. I tillegg til å være en seremonileverandør bør forbundet ivareta den eksistensielle dimensjonen utenfor de enkelte seremonier. Her har vi humanister noe å lære av religioner.

– Dette kan nok oppfattes som nye toner fra Human-Etisk Forbund, bemerket Enger. Men det norske samfunnet er i endring, ved at det nå åpnes for at andre enn prester i Den norske kirke får tilby samtaler av eksistensiell art på sykehus, i Forsvaret, i fengsler og i andre institusjoner. Denne endringen vil Human-Etisk Forbund være med på!

Ingen ny religion, men en ferdighet

Borg-biskop Atle Sommerfeldt, som også satt i panelet, tilkjennega en avventende positiv holdning til den nye masterutdanningen.

– Det er godt mulig at studiet vil bidra til at de ulike tros- og livssynssamfunn får bedre religiøse ledere, men jeg frykter samtidig at det kan resultere i en statlig «chaplaincy-religion». Det norske samfunnet preges av en «positivistisk» holdning der religion anses som noe som hører fortiden til, fremholdt han.

– Kunnskapen om hva religion faktisk er, og om hvilken betydning den stadig har for den enkelte, er derfor liten. Det gjelder ikke minst i de institusjoner der de kommende «chaplains» skal tilby samtaler.

Mot dette påpekte Human-Etisk Forbunds Enger at samtaleferdigheter er en faglig kompetanse som ledere i alle tros- og livssynssamfunn bør tilegne seg.

– Den vil gjøre deres øvrige kompetanse mer relevant, og vil neppe føre til at alle som tar masteren blir like. Ledere for tros- og livssynssamfunn må kunne møte dem de vil ivareta på en ordentlig måte. Så gjelder det at institusjonene åpner opp ved å utlyse stillinger for flere enn prester i Den norske kirke. Vi skal gjøre vårt, så får institusjonene gjøre sitt.

Ballen er begynt å rulle!

Sjefsimam og styreleder i Muslimsk Dialognettverk, Senaid Kobilica, konstaterte i panelsamtalen at mangfold er en realitet i vår tid.

– Det fordrer en interesse for dialog på tvers av de ulike tros- og livssynssamfunn. Vi har da også en god tone her i Norge, mente han, så derfor vil det ikke være vanskelig å ta imot større utfordringer på dette området.

Også Egil Lothe fra Buddhistforbundet og Hans Rossiné fra Oslo katolske bispedømme satt i panelet. Begge stilte seg positivt til masteren og de perspektiver for dialog på tvers som den åpner opp for.

– Vi må begynne et sted, sa Rossiné, som mente at alternativet – ikke å ha noe slikt studium – er verre, siden religiøse ledere avgjort trenger lederkompetanse. Lothe betonte på sin side at masteren vil få mindre trossamfunn til å føle seg mer velkomne i det norske samfunnet.

Ved dagens slutt var seminarets konferansier, Anne Sender i STL, godt fornøyd.

– De svarene vi nå fikk fra paneldeltakerne og andre, ville vi ikke ha fått for femten år siden, fastslo hun.

– Ballen er begynt å rulle!