Westmister Abbey (i forgrunnen) er en av de viktigste katedralene til The Church of England. Den ligger ved siden av parlamentsbygningen i London. Nå ser det ut til at det folkelige fundamentet rakner. Foto: Google earth

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.09.2018 kl 13:35

Tilslutningen til Church of England er halvert siden 2002. Dette viser nye tall fra den siste «British Social Attitudes»-undersøkelsen som ble offentliggjort sist fredag.

Kun 14 prosent svarer samlet sett at de identifiserer seg med Church of England – den engelske statskirken med Dronning Elisabeth som overhode.

Bare to prosent oppslutning blant de yngste

Det er stor aldersforskjell i kirketilknytning. De yngste er klart minst religiøse. I den yngste aldersgruppen (18-24 år) svarer bare to prosent at de tilhører Church of England.

Oppslutningen er lav blant de eldre også. I aldersgruppen 45 til 54 år har elleve prosent en slik tilknytning, mens tilsvarende tall for de over 65 år er 30 prosent.

Tallene er sterkt redusert fra forrige gang samme spørsmål ble stilt, i 2002. Sterkest er nedgangen for den midterste aldersgruppa, fra 45 til 54 år. Her har Church of Englands tilslutning blitt langt mer enn halvert, fra 35 til 11 prosent.

Church of Scotland har marginalt høyere totaloppslutning i 2017 enn sin søsterkirke i sør, 18 prosent (mot 14). Ellers ser vi den samme nedadgående trenden her også, med de yngste som de svakest tilknyttede.

Over halvparten sier de ikke har noen religion

Mer enn halvparten av befolkningen i England, 52 prosent, svarer i 2017 at de ikke har noen religion ifølge «British Social Attitudes»-undersøkelsen. I Skottland er andelen å ikke-religiøse enda høyere; 56 prosent.

Også dette tallet har økt fra 2002. 41 prosent i England svarte at de ikke var religiøse for 16 år siden, i 2002. Andelen har med andre ord styrket seg med rundt 25 prosent.

Andelen ikke-religiøse er høyere blant menn (57%) enn blant kvinner (48%), og er høyere blant unge (70% blant 18-24 år) enn blant eldre (34% blant de over 65 år).

Katolikkene mer ivrige kirkegjengere

Samtidig som Church of England og Church of Scotland får svekket sin oppslutning, er tallene for andre trossamfunn ganske stabile, heter det i pressemeldingen fra NatCen Social Research.

Åtte prosent av befolkningen erklærer seg som katolikker. Ti prosent sier de tilhører kristne trosretninger utenfor Church of England, mens åtte prosent tilhører samlet sett alle de ikke-kristne religionene.

Det ser også ut til at medlemmene i Church of England møter opp i kirken sjeldnere enn katolikkene. Hvis man ser bort fra kirkebesøk som skyldes familiære forhold (bryllup, gravferd), svarer 21 prosent at de går i kirken minst en gang i måneden. Tilsvarende tall for katolikkene er 42 prosent.

I Skottland vet vi også hvordan kirkeoppmøtet har utviklet seg. Mens 33 prosent av medlemmene i Church of Scotland svarte at de møter opp i kirken minst en gang i måneden i 2002, svarer bare 25 prosent det samme nå.

– Dette må få konsekvenser

Humanists UK, Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Storbritannia, mener de nye tallene må få konsekvenser.

– Når bare to prosent av unge voksne sier at de tilhører Church of England er det ikke lenger holdbart at kirken fortsetter å drive rundt en fjerdedel av alle våre offentlige skoler, at elever i disse skolene utsettes for kristen forkynnelse eller at kirken gis andre privilegier som for eksempel at Overhuset har 26 biskoper, sier kommunikasjonssjef i Humanists UK, Richy Thompson, i en pressemelding.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...