Nafkam kommer neppe til å plassere homøopati i kategorien "ikke effektivt". Til det er forskningen for uklar, mener de.

Statlige alternativforskere lover å bli tydeligere

Men NAFKAM kommer ikke til å dele ut merkelappen «ikke effektiv» spesielt ofte, tror Vinjar Fønnebø. For når det ikke finnes god nok forskning, så vet man jo ikke.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.08.2014 kl 20:01

I januar i år konkluderte en statlig evaluering, utført av Oxford Research, med at NAFKAM - det statlige forskningssenteret innen alternativ behandling - er for utydelige. De mente at senteret lammes av sitt eget krav om nøytralitet mellom alternativbransjens påstander på den ene siden, og hva forskningen sier på den andre.

– Gjennom nøytralitet skapes en generell underliggende følelse av godkjennelse, om man har de ”rette” brillene på, advarte evalueringen, og mente det er på tide for NAFKAM å ta tydeligere stilling.

Helsedirektoratet fulgte opp evalueringen i april, og sluttet seg til behovet for klarere meldinger.

– Økt tydelighet betyr at man ikke i like stor grad forblir venn med alle. Den prisen er det nå kanskje tid for å betale, skriver Helsedirektoratet.

NAFKAM ved direktør Vinjar Fønnebø har nå svart på evalueringen. De støtter evalueringens konklusjon om at «man kanskje burde anta en noe mer kritisk holdning og la en ”føre var”-holdning betone effekt og trygghetbeskrivelsene».

– Vi støtter at formålet må framstå tydeligere. Vi støtter også at effekt- og trygghetsopplysninger skal fremkomme tydeligere i beskrivelsene av de enkelte behandlingsformenes, skriver Fønnebø i NAFKAMs offisielle kommentar.

Lanserer fem-trinns skala

Vinjar Fønnebø presiserer overfor Fritanke.no at NAFKAM nå har satt tydeligere tilbakemeldinger høyere på prioriteringslista.

– Vi var klar over problemet før evalueringen kom også, og var i gang med endringsarbeidet, sier han.

Han forteller at senteret har valgt en fem-trinns skala fra «Effektiv» til «Ikke effektiv» som skal settes på de ulike behandlingsformene. Denne skalaen skal gjøre Cochrane-samarbeidets ulne og forvirrende oppsummeringer på engelsk mer tilgjengelige for folk flest, som svar på spørsmålet «virker det?»

Fønnebø forteller at forskningssenteret nå skal gå gjennom Cochrane-samarbeidets tekster og så plassere de ulike alternative behandlingsformene på denne skalaen. Behandlingsformene kan også få karakteren «Man vet ikke», «Ser ut til å ha effekt» og «Ser ikke ut til å ha effekt».

– Tror du noe vil havne i kategorien «ikke effektiv»? Da tar man jo en risiko. Man kan jo aldri være 100% sikker på noe. En behandlingsform som ikke har vist effekt i tusen forsøk, kan jo teoretisk sett vise effekt man bare prøver en gang til?

– Vi er ikke så forsiktige. Cochrane-samarbeidet ser på forskningen samlet, og hvis de finner tilstrekkelig dokumentasjon på at noe mangler effekt, vil behandlingsformen merkes med «ikke effektiv».

– Har du eksempler på noe som havner i denne kategorien i dag?

–Laetrile, også kalt Vitamin B17, mot ulike krefttyper kan havne der. Ikke bare er det trolig virkningsløst, men det er også farlig. Laetrile kan inneholde cyanid. Men ellers mangler de fleste alternative behandlingsformer forskning av høy metodisk kvalitet som indikerer effekt eller ikke, og da er det vanskelig å plassere det i «ikke effektiv».

(se faktaboks øverst til høyre for flere eksempler.)

– Hvilken rolle spiller det for dere hvorvidt behandlingsformen, hvis den har effekt, forutsetter et brudd med fysiske naturlover?

– I slike tilfeller blir det meningsløst å vurdere forskningen på effekt i det hele tatt. I et homøopatisk middel er det, for eksempel, intet aktivt virkestoff igjen etter 1/100 fortynning tusen ganger dersom man legger normal fortynning til grunn. Vurdering av effekt av virkestoffet gir da ingen mening. Men dersom den homøopatiske ”potenseringen” (fortynning og kraftig risting) ikke er en enkel ”mekanisk” fortynning må man muligens vurdere det hele annerledes. Forskning på nanopartikler er interessant i den forbindelse.

– Men selv om det skulle være noen partikler igjen, har man vel fortsatt ikke en troverdig forklaringsmodell for en mulig virkning av homøopatiske midler?

– Selvsagt ikke. Forskningen på nanopartikler er fortsatt på et hypotesegenererende nivå. Jeg nevner det bare for å poengtere viktigheten av å være åpen for alternative teorier innenfor de fysiske naturlover.

– Nå er det jo heller ikke påvist at det er noen reell effekt av homøopatiske midler i det hele tatt, uansett naturlovenes beskaffenhet?

– Det er ikke sant at forskningen entydig avviser at homøopatiske midler har klinisk effekt. Det finnes enkeltstudier med høy kvalitet som sier det motsatte. Men en samlet vurdering tyder likevel på at effekt av homøopatens behandling ikke kan tilskrives de homøopatiske midlene.

– Vår forskningsmodell rydder opp

NAFKAM kommenterer også andre innspill fra evalueringen til Oxford Research og Helsedirektoratet. Blant annet innspillet om at forskningssenteret NAFKAM og informasjonstjenesten NIFAB bør profileres under samme navn.

– Dette er noe vi kommer til å følge opp, men det er ikke bestemt ennå om vi beholder NAFKAM-navnet eller om vi bestemmer oss for noe helt nytt, sier Fønnebø.

NAFKAMs «alternative forskningsmodell», der man forsker på den kliniske effekten av alternativ behandling som system, i tillegg til å se på den kliniske effekten av den konkrete behandlingskomponenten, får en del kritikk i evalueringsrapporten fra Oxford Research. Denne kritikken berøres ikke i uttalelsen fra Helsedirektoratet.

Vinjar Fønnebø forsvarer modellen og sier at den rydder opp, gjennom sitt klare skille mellom klinisk forskning på behandlingssystem og enkeltkomponenter innen et system.

– Dette er et skille forskning på skolemedisin også burde bli tydeligere på. Det er ikke noe «alternativt» med denne modellen, bare en opprydding. Vi mener det er riktig å forske også på alternativ behandling som system. Da finner man gjerne andre ting enn hvis man bare driver dobbeltblindtesting av enkeltkomponenter.

Evalueringen fra Oxford Research slår fast at siden den biologiske mekanismen for mange av de aktuelle behandlingsformene er ukjent, ja kanskje til og med antatt naturlovstridig, er det viktigere å få slått fast om det i det hele tatt finnes noen effekt, før man går i gang og forsker på behandlingssystemet.

Fønnebø er uenig. Han mener NAFKAM-modellen vektlegger viktigheten av forskning på begge områder.

– Det er viktig med en helhetlig forståelse av behandlingen og behandlere. Det er også viktig å undersøke om det er sikkert, uansett om den kliniske effekten er der eller ikke. I tillegg er det viktig å studere effekten av alternativ behandling som system. Alt dette er vesentlig, i tillegg til forskning på enkeltkomponenter, slår han fast.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...