– Det største problemet med Nafkam er målet om at de skal være «nøytrale», mener biologiprofessor Kristian Gundersen. Han er fornøyd med at dette nå kritiseres i den statlige evalueringen som kom forrige uke.

Gundersen understreker at det Nafkam i realiteten gjør når de insisterer på å være nøytrale, er at de behandler et vitenskapsbasert syn som en særinteresse – et ytterpunkt, mens alternativbransjens påstander plasseres i det andre hjørnet. Og så skal liksom Nafkam være en slags «nøytral dommer» i midten.

– Dette er den grunnleggende feilen deres. En forskningsinstitusjon kan ikke være «nøytral» i en diskusjon mellom kunnskap og ikke-kunnskap. Baserer man seg på vitenskap, må man ta vitenskap på alvor. Og den forteller noen meget klare historier om at alternativ behandling, med noen svært få og usikre unntak, ikke har effekt ut over placebo. Disse svarene kunne Nafkam og Nifab ha formidlet klart og tydelig. Isteden velger de å forkludre inntrykket. Jeg er fornøyd med at evalueringsrapporten støtter denne kritikken, sier Gundersen.

Gundersen har ingenting imot alternativ behandling hvis det viser seg å ha effekt. Derfor blir det feil å plassere hans standpunkt som en slags «særinteresse», mener han.

– Jeg har ingen interesser i dette ut over at vitenskap bør legges til grunn, altså det samme som Nafkam sier at de vil. Derfor burde vi være allierte her. Jeg blir bare glad hvis forskningen skulle vise effekt av akupunktur, for eksempel. Da har vi en effektiv og billig behandlingsform. Men selv om akupunktur nærmest er en paradegren for de som hevder at alternativ behandling er «dokumentert», så er effektene små og omdiskuterte, sier han.

Fungerer som apologeter

Gundersen synes ikke det er en statlig oppgave å bygge opp under myter.

– Det er nettopp det Nafkam og Nifab gjør når de graver konklusjonene ned i et utilgjengelig språk, slik evalueringen kritiserer, sier han.

– Oppfatter du Nafkam og Nifab som apologeter for alternativ behandling?

– Jeg synes dette er veldig tydelig. De ser ut til å ha en sterk motvilje mot å konkludere med at alternative behandlingsformer ikke har noen effekt utenom placebo. Isteden spekulerer de i teoretisk usikkerhet og bygger en særegen forskningsmodell som nærmest virker designet for å gi positivt utslag for alternativ behandling.

Vil ikke skille ut placeboeffekten

Nettopp denne forskningsmodellen er hans andre hovedkritikk. Nafkams alternative forskningsmodell baserer seg på at man først skal undersøke hele den alternative behandlingspakken før man undersøker de konkrete behandlingene som foreskrives. Nafkam mener med andre ord at man skal forske på det «å gå til homøopat» før man forsker på sukkerpillene.

Dette mener Gundersen er bortkastet forskning.

– Da har vi jo ingen mulighet til å vite om effekten skyldes placebo eller medikamentet. Vi vet at det har en effekt «å gå til terapeut». Det er ingen nyhet. Nyheten ville ha vært hvis man greide på påvise effekt av homøopatpiller, men det vil Nafkam eventuelt først undersøke senere. Heldigvis får de kritikk for dette i evalueringen, sier han.

Gundersen trekker fram Nafkams såkalte Acuflash-studie som viser at det har effekt «å gå til akupunktør». Det synes han ikke er overraskende i det hele tatt.

– Funnene er konsistente med kjent kunnskap om hvordan placeboeffekten virker. Dette er å slå inn åpne dører, sier han.

Kritikken er litt bortgjemt

Kristian Gundersen er fornøyd med å ha fått støtte på to andre viktig punkter også. For det første at Nafkam bruker en alt for bred definisjon av alternativ behandling, noe som skaper inntrykk av at det blir mye mer brukt enn det som er reelt. Det andre punktet der Gundersen får støtte er at Nafkam burde revurdere verdien av det såkalte «mirakelregisteret».

– Dette har vært to viktige momenter i min kritikk. Nafkam misrepresenterer data grovt når de plutselig i en tidsserie inkluderer massasje som «alternativ behandling». Og når det gjelder dette mirakelregisteret, kan jo det aldri bli noe annet enn en samling udokumenterte anekdoter. Jeg er fornøyd med at Oxford Research fremmer den samme kritikken, sier han.

Gundersen synes imidlertid Oxford Research kunne ha vært litt mer poengterte.

– Jeg synes kritikken er litt gjemt i brødteksten. Det hele er veldig mildt formulert. Sammendraget gir inntrykk av at Oxford Research er fornøyd med Nafkam og Nifab, og man må lese ganske nøye for å finne kritikken. Jeg skulle ønske evalueringen kunne være litt mer tydelig, sier Gundersen.

Venter på anbefaling fra departementet

Informasjonssjef ved Nafkam, Ola Lillenes, har ikke lyst til å kommentere kritikken fra Gundersen.

– Vi er kjent med synpunktene hans. Dette er forhold vi skal drøfte når departementet og Helsedirektoratet har behandlet evalueringen fra Oxford Research og kommer med sin anbefaling til oss. Da antar vi at forholdene Gundersen nevner vil bli tatt opp. Vi ønsker derfor ikke å gå inn i en diskusjon om dette nå, sier Lillenes til Fritanke.no.

Les også:

Evaluering av statlig alternativforskning: Nøytralitetskrav lammer Nafkam og Nifab