Det Nafkam gjør, er som å stille seg i en mellomposisjon mellom de som mener at jorda er rundt og de som mener den er flat, sier biologiprofessor Kristian Gundersen. Foto: Montasje: Even Gran

Slakter Nafkams nøytralitetslinje:

– Jorden kan ikke være litt flat

– Forskere kan ikke stille seg nøytral i valget mellom kunnskap og ikke-kunnskap, sier professor Kristian Gundersen. Han er fornøyd at Nafkam får kritikk i ny evaluering.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 21.01.2014 kl 15:29

– Det største problemet med Nafkam er målet om at de skal være «nøytrale», mener biologiprofessor Kristian Gundersen. Han er fornøyd med at dette nå kritiseres i den statlige evalueringen som kom forrige uke.

Gundersen understreker at det Nafkam i realiteten gjør når de insisterer på å være nøytrale, er at de behandler et vitenskapsbasert syn som en særinteresse – et ytterpunkt, mens alternativbransjens påstander plasseres i det andre hjørnet. Og så skal liksom Nafkam være en slags «nøytral dommer» i midten.

– Dette er den grunnleggende feilen deres. En forskningsinstitusjon kan ikke være «nøytral» i en diskusjon mellom kunnskap og ikke-kunnskap. Baserer man seg på vitenskap, må man ta vitenskap på alvor. Og den forteller noen meget klare historier om at alternativ behandling, med noen svært få og usikre unntak, ikke har effekt ut over placebo. Disse svarene kunne Nafkam og Nifab ha formidlet klart og tydelig. Isteden velger de å forkludre inntrykket. Jeg er fornøyd med at evalueringsrapporten støtter denne kritikken, sier Gundersen.

Gundersen har ingenting imot alternativ behandling hvis det viser seg å ha effekt. Derfor blir det feil å plassere hans standpunkt som en slags «særinteresse», mener han.

– Jeg har ingen interesser i dette ut over at vitenskap bør legges til grunn, altså det samme som Nafkam sier at de vil. Derfor burde vi være allierte her. Jeg blir bare glad hvis forskningen skulle vise effekt av akupunktur, for eksempel. Da har vi en effektiv og billig behandlingsform. Men selv om akupunktur nærmest er en paradegren for de som hevder at alternativ behandling er «dokumentert», så er effektene små og omdiskuterte, sier han.

Fungerer som apologeter

Gundersen synes ikke det er en statlig oppgave å bygge opp under myter.

– Det er nettopp det Nafkam og Nifab gjør når de graver konklusjonene ned i et utilgjengelig språk, slik evalueringen kritiserer, sier han.

– Oppfatter du Nafkam og Nifab som apologeter for alternativ behandling?

– Jeg synes dette er veldig tydelig. De ser ut til å ha en sterk motvilje mot å konkludere med at alternative behandlingsformer ikke har noen effekt utenom placebo. Isteden spekulerer de i teoretisk usikkerhet og bygger en særegen forskningsmodell som nærmest virker designet for å gi positivt utslag for alternativ behandling.

Vil ikke skille ut placeboeffekten

Nettopp denne forskningsmodellen er hans andre hovedkritikk. Nafkams alternative forskningsmodell baserer seg på at man først skal undersøke hele den alternative behandlingspakken før man undersøker de konkrete behandlingene som foreskrives. Nafkam mener med andre ord at man skal forske på det «å gå til homøopat» før man forsker på sukkerpillene.

Dette mener Gundersen er bortkastet forskning.

– Da har vi jo ingen mulighet til å vite om effekten skyldes placebo eller medikamentet. Vi vet at det har en effekt «å gå til terapeut». Det er ingen nyhet. Nyheten ville ha vært hvis man greide på påvise effekt av homøopatpiller, men det vil Nafkam eventuelt først undersøke senere. Heldigvis får de kritikk for dette i evalueringen, sier han.

Gundersen trekker fram Nafkams såkalte Acuflash-studie som viser at det har effekt «å gå til akupunktør». Det synes han ikke er overraskende i det hele tatt.

– Funnene er konsistente med kjent kunnskap om hvordan placeboeffekten virker. Dette er å slå inn åpne dører, sier han.

Kritikken er litt bortgjemt

Kristian Gundersen er fornøyd med å ha fått støtte på to andre viktig punkter også. For det første at Nafkam bruker en alt for bred definisjon av alternativ behandling, noe som skaper inntrykk av at det blir mye mer brukt enn det som er reelt. Det andre punktet der Gundersen får støtte er at Nafkam burde revurdere verdien av det såkalte «mirakelregisteret».

– Dette har vært to viktige momenter i min kritikk. Nafkam misrepresenterer data grovt når de plutselig i en tidsserie inkluderer massasje som «alternativ behandling». Og når det gjelder dette mirakelregisteret, kan jo det aldri bli noe annet enn en samling udokumenterte anekdoter. Jeg er fornøyd med at Oxford Research fremmer den samme kritikken, sier han.

Gundersen synes imidlertid Oxford Research kunne ha vært litt mer poengterte.

– Jeg synes kritikken er litt gjemt i brødteksten. Det hele er veldig mildt formulert. Sammendraget gir inntrykk av at Oxford Research er fornøyd med Nafkam og Nifab, og man må lese ganske nøye for å finne kritikken. Jeg skulle ønske evalueringen kunne være litt mer tydelig, sier Gundersen.

Venter på anbefaling fra departementet

Informasjonssjef ved Nafkam, Ola Lillenes, har ikke lyst til å kommentere kritikken fra Gundersen.

– Vi er kjent med synpunktene hans. Dette er forhold vi skal drøfte når departementet og Helsedirektoratet har behandlet evalueringen fra Oxford Research og kommer med sin anbefaling til oss. Da antar vi at forholdene Gundersen nevner vil bli tatt opp. Vi ønsker derfor ikke å gå inn i en diskusjon om dette nå, sier Lillenes til Fritanke.no.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...