Humanistisk konfirmasjon i Oseberg kulturhus i Tønsberg, 2012. Festtaler: Åse Kleveland. Foto: Per Gilding

Stabile tall for Humanistisk konfirmasjon

Som i fjor velger 15,7 prosent av årets 14-åringer å konfirmere seg humanistisk. Humanistisk konfirmasjon styrker seg mot kirkelig konfirmasjon.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.04.2013 kl 13:33

Som i fjor er det i underkant av 10.000 humanistiske konfirmanter i Norge. Det absolutte tallet har sunket litt, fra 9989 i fjor til 9788 i år, men samtidig er årets kull av 14-åriger litt mindre, så andelen holder seg stabil.

Akershus topper statistikken med 23,2 prosent oppslutning blant 14-åringene, tett fulgt av Vestfold (22,8 prosent), Sør-Trøndelag (20,8 prosent) og Oslo (19,6 prosent). Den største prosentvise framgangen fra i fjor finner vi i Aust-Agder. Her har andelen økt fra ni prosent til 12,4 prosent i år.

På den andre siden av statistikken finner vi Sogn og Fjordane. Her velger bare 5,4 prosent av 14-åringene å konfirmere seg humanistisk. Andre fylker der Humanistisk konfirmasjon står svakt er Finnmark, Møre og Romsdal og Vest-Agder.

Styrker seg mot kirkelig konfirmasjon

De tre siste årene har andelen humanistiske konfirmanter styrket seg mot andelen kirkelige konfirmanter. Mens Humanistisk konfirmasjon hadde en andel på 15,6 i 2010, og de påfølgende årene har ligget stabilt på 15,7 prosent, har kirken svekket sin andel fra 2010 til 2012 med med 2,3 prosentpoeng, fra 66,1 prosent i 2010 til 63,8 prosent i 2012. Kirkens tall for 2013 er ikke klart ennå.

I absolutte tall valgte 41.118 kirkelig konfirmasjon i 2012 mot 42.556 året før.

Viktigst at ungdom får velge fritt

Konfirmasjonsansvarlig i Human-Etisk Forbund, Inger-Johanne Slaatta, tar de oppdaterte tallene til etterretning. Hun understreker at det viktigste er at ungdommene kan velge fritt.

– Vi er fornøyd uansett resultat hvis tallet er et resultat av at norske ungdommer har fått velge selv. Samtidig kan det være ungdommer rundt om som ikke får et reelt tilbud fra oss. Vi er ikke tilstede i hele landet, slik kirken er det. Derfor tror jeg vi har et uforløst potensial mange steder, sier hun.

– Hva tenker du om at kirkelig konfirmasjon taper terreng?

– Nå kjenner vi jo ikke kirkens tall for 2013 ennå, men hvis vi bruker tallene fra 2012 så skyldes det kanskje at flere velger å konfirmere seg i andre trossamfunn, eller at flere velger ikke å konfirmere seg i det hele tatt? Innvandring av folkegrupper uten tradisjon for konfirmasjon er også en faktor, sier Slaatta.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...