Harde angrep fra kommentariatet på Dagens nettsider.

Harde utfall mot HEF:

– Skaff dere en egen radio- og tv-kanal!

Leserne i Dagen vender tommelen ned for HEFs ønske om å avskaffe forkynnelse i NRK.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.09.2014 kl 08:14

Kunnskapsdepartementet sendte i juni ut NRK-plakaten på høring. Bakgrunnen som oppgis er at mediebildet er i endring, og at NRKs formålsdokumenter bør oppdateres i tråd med dette.

Det har de senere år vært mye debatt om kristenforkynnende programmer i NRK. Debatten har gått både i og utenfor rikskringkastingen. Human-Etisk Forbund har hele tiden presset på for at NRK skal slutte å drive kristenforkynnelse på en mediekanal som skal være for alle.

Regjeringen foreslår ingen endringer i den retningen.

Human-Etisk Forbund mener regjeringens høringsnotat burde ha gått mye lenger i å avskaffe kristen forkynnelse på NRK. Forbundet ser ikke noe poeng i å fjerne formuleringen «NRK skal gjenspeile Norges religiøse arv» som overskrift i punkt 14i. Denne kan godt stå uten at det må innebære at NRK jevnlig må sende kristenforkynnende programmer, mener forbundet og foreslår heller, i sin høringsuttalelse, en ny setning inn i plakaten som kort og godt sier: «NRK skal ikke sende faste forkynnende programmer».

En annen mulighet Human-Etisk Forbund skisserer, er at ordet «religiøse» legges inn i opplistingen i NRK-plakatens §1d. Dermed kan formuleringen bli slik: «NRK skal verne om sin integritet og sin troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av politiske, religiøse, ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innholdet».

Human-Etisk Forbund gjør unntak for spesiell tilfeller som ved gravferder for fremtredende personer, høytider og sorgmarkeringer. Da kan forbundet akseptere at NRK sender kristen forkynnelse, men det må være unntaksvis, heter det i høringsuttalelsen.

Human-Etisk Forbund mener NRK vil være tjent med at det tas en grundig gjennomgang av hvordan religiøs arv og mangfold formidles i et samfunn der hver fjerde innbygger ikke er medlem i Den norske kirke og der langt færre enn det regner seg som religiøse.

Henholdsvis 51 og 30 liker disse innleggene.

Vi er i flertall, så vi bestemmer!

Den kristne avisa Dagen er blant de som har dekket Human-Etisk Forbunds høringsuttalelse. Det har de blant annet gjort ved å hente inn en kommentar fra stortingsrepresentant Anders Tyvand fra Krf.

Han er sterkt uenig med Human-Etisk Forbund.

- Vi må ikke være så desperat opptatt av å være nøytrale at vi slår en strek over alle egne røtter og tradisjoner. Det er utrolig mange som setter pris på morgenandakten, og jeg tror NRK ville møte massive protester hvis de valgte å fjerne den, sier Tyvand til Dagen.

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, liker onsdagens oppslag i Dagen dårlig.

– Artikkelen er renset for referat av hvilke argumenter som ligger bak standpunktet. Det resulterte i massive og uforsonlige hatytringer mot forbundet på nettsider og på Facebook. HEF ble sammenliknet med både Goebbels og ISIL, skriver Brun-Pedersen i en kommentar publisert i går, torsdag,

Man skal dra det langt hvis man vil hevde at leserkommentarene under de to Dagen-artiklene var preget av noen særlig grad av medforståelse, kristelig raushet og ydmykhet.

«Det er forferdeleg at ei slik lita 2% sekt som Humanetisk Forbund skal diktere det store fleirtalet. Minner mykje om ISIL», skriver en innsender og legger til et surt ansikt :-(

«Maken til intolerant hykleri! Hvis alle skal ha sin frihet og behandles likt,- som de sier, så skal vi ha våre andakter og gudstjenester i fred! Humanetisk forbund er det mest intolerante og maktsyke jeg vet om! Skru bare av det dere absolutt ikke vil høre. Og vit at uten Gud og Frelsen i Jesus er dere fortapt», skriver en annen.

«Jens Brun-Pedersen bør merke seg at Norge og Norges verdier grunnlagt på kristne verdier, så hvorfor skal vi fjerne dem? Nå må HEF slutte med tullet sitt og finne på noe nyttig å drive med» skriver en tredje.

«Vi er flest så vi bestemmer»-argumentet kommer også fram:

«Human-etisk Forbund er, om de vil det eller ei, i mindretall - nokså kraftig mindretall etter hvert: Både Den norske kirke, katolikkene og muslimene er vel flere enn HEF nå... Likevel mener HEF at de skal diktere programkonseptet til vårt felles NRK», skriver en innsender under Brun-Pedersens kommentar.

«Norge er et demokrati. Det er flertall av kristne. Flest lyttere vil høre et kristent budskap enn et budskap med islams innhold. Vi har korset i flagget, ikke en halvmåne. Vi feirer felles høytider som jul, påske, pinse, ikke ramadan. Å ha et "nøytralt" samfunn er å lure seg selv.» skriver en annen.

Bør ateistene få forkynne ateisme på NRK når de er i flertall?

I debatten på under sin egen kommentar i Dagen, spør Brun-Pedersen den siste debattanten om han vil synes det er ok at ateistene daglig forkynner at det ikke finnes en gud i en mediebedrift som også kristne er med på å finansiere, den dagen de er i flertall?

Brun-Pedersen slår ellers fast at mange av Dagens lesere – når de har fått kjølt seg ned litt – neppe vil mene at det er å utvise respekt for det valget andre har gjort når NRK tar et standpunkt for, gir særrettigheter til, og eksklusivt markedsfører det kristne livssynet framfor alle andre.

– Jeg har forståelse for at kristne mener det er i sin skjønneste orden at et felleseie som vi alle betaler lisens til, i retur favoriserer de kristne. Og at de ikke ser hvordan mennesker som ikke har en kristen overbevisning, reagerer på at NRK i sine distriktsprogram integrerer forkynnelse for en utvalgt religion. Vi synes ikke det er så greit. Derimot unner vi kristne mennesker all den forkynnelse de kan ønske seg i menigheter, på gater og torg – og i private radio- og fjernsynskanaler, presiserer Brun-Pedersen.

NRK-forkynnelsen stopper ikke med andakter og gudstjenester for voksne. Også barna skal påvirkes. Skjermbildet er fra juleserien Jesus og Josefine som er sendt mange år på rad. Les mer her.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...