Norges Kristne Råd og Islamsk råd Norge vender tommelen ned for forslaget fra departementet.

Samstemt slakt av departementets forslag

Sjelden har det vært større enighet blant landets religioner og livssyn. Kulturdepartementets lovendringsforslag må trekkes.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.10.2015 kl 13:47

Islamsk råd anbefaler departementet å trekke forslaget tilbake. Buddhistforbundet mener hele forslaget framstår som en «arbeidsulykke», og konstaterer at det er i strid med prinsippet om likebehandling, regjeringsplattformen, Grunnloven og menneskerettighetene.

Human-Etisk Forbund truer med «andre tiltak for å få myndighetene til å følge Grunnloven» hvis forslaget ikke trekkes. Norges kristne råd er ikke mildere stemt. De konkluderer med at forslaget er i strid med både Norges menneskerettslige forpliktelser og Grunnloven.

Samarbeidsrådet for tros og livssynssamfunn (STL) uttaler seg på vegne av det som finnes av den slags her til lands, og er ikke mindre avvisende.

– Vi er derfor skuffet over at departementet har prioritert et lovforslag som neppe står seg når de måles mot Grunnlovens bestemmelser, skriver STL. Også de anbefaler departementet å trekke forslaget.

Den norske kirke vender tommelen ned, som vi skrev om i midten av september. Det samme gjør den kirkelige arbeidsgiverorganisasjonen KA. De mener lovendringsforslaget er såpass svakt begrunnet at de kan bidra til å svekke tilliten til ordningen med tilskudd til tros- og livssynsamfunn.

Vil gi Den norske kirke mer uten å gi til andre

Hva har utløst denne kritikkstormen? Jo, i sommer gikk Kulturdepartementet ut med et forslag om å endre loven slik at de kan gi prester i Den norske kirke 50.000 kroner i lønnstillegg uten å øke bevilgningen til de andre tros- og livssynssamfunnene tilsvarende, slik dagens lov krever.

Human-Etisk Forbund var raskt ute med å si at dette er i strid med Grunnlovens §16. I høringen til lovendringsforslaget, som hadde frist 1. oktober, kommer et samstemt tros- og livssynsmiljø til samme konklusjon. Organisasjonene mener at departementets forslag er i strid med Grunnloven, etablert praksis, gjeldende lovverk samt Norges menneskerettslige forpliktelser.

Departementet selv konstaterer i forslaget at de «ikke kan se» at forslaget er i strid med Grunnloven. Noen nærmere begrunnelse kommer de ikke med.

Skjulte tjenester fram i lyset

Flere av høringsinstansene reagerer på at departementet ikke bare vil holde økningen i prestelønnen utenfor når tilskuddet til de andre tros- og livssynssamfunnene skal beregnes. Departementet foreslår også at den samme regelen skal gjelde «i lignende tilfeller», uten at de spesifiserer hva de tenker på.

På dette punktet får Kulturdepartementet også kritikk fra et annet departement. Justisdepartementet mener ordlyden «i lignende tilfeller» ikke bør tas med i loven siden det ikke kan sies noe om når dette vil være aktuelt, og at det heller ikke er redegjort for behovet i høringsnotatet.

Human-Etisk Forbund tror de vet hva departementet tenker på her, og ramser opp en rekke gratistjenester som kirken har fått i alle år, som de anslår å ha en verdi på over 200 millioner i året. Den største av gratistjenestene er statens pensjonsordning som Den norske kirke har nytt godt av som en del av staten. Den har alene en verdi av 160 millioner årlig.

Når skal kirken nå skal begynne å betale for alt dette selv, må de kompenseres. Og det er disse ekstrabevilgningene staten nå prøver å holde unna beregningsgrunnlaget. Les mer om dette her og her.

Dobbelt urettferdig

Nær sagt alle høringsinstansene er kritisk til dette. Norges kristne råd (NKR), tidligere Frikirkerådet, peker på urettferdigheten i at en skjult ytelse til kirken, som burde har vært kompensert hele tiden, skal holdes utenfor når urimeligheten endelig oppdages og tallfestes.

De viser også til urimeligheten i at medlemmer i tros- og livssynssamfunn utenfor statskirken med dette vil måtte betale utgiftsøkningen til Den norske kirke over skatteseddelen.

– Det er prinsipielt umulig å forsvare at når det som tidligere har vært en skjult fordel for Den norske kirke og også for staten, opphører, så skal øvrige tros- og livssynssamfunn på toppen av sine egne utgiftsøkninger i tillegg måtte bidra til finansieringen av økningen i statens utgifter til Den norske kirke, heter det i NKRs høringsuttalelse.

De påpeker at mange kristne trossamfunn tidligere har hatt ordninger med billige presteboliger som de har avviklet. Dette har de lønnskompensert sine prester for selv, uten å få tilleggsbevilgninger fra staten. Men når Den norske kirke nå skal gjennom samme prosess, så skal de ha mer penger fra staten, og på toppen av det hele skal ikke denne utgiften skal kompenseres heller.

– Vi mener det er god grunn til å hevde at dette er urimelig, heter det i høringsuttalelsen til Norges kristne råd. De har tillit til at de folkevalgte ser det opplagt urimelige i forslaget, og anbefaler at det trekkes.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...