Arild Knutsen er deprimert over at folk har kastet seg over nok enn folkegruppe som skal hates. Han tolker regjeringens tiggerforbud som et direkte angrep på romfolket. Foto: Merete Haseth

Tiggerforbud:

– Rammer de aller, aller svakeste

Leder i Foreningen for en human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, raser mot regjeringens innføring av tiggerforbud. Filosof Morten Fastvold sier også nei til forbud.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 11.06.2014 kl 17:48

Arild Knutsen har i mange år vært engasjert i Human-Etisk Forbund, og har de siste årene vært leder for Foreningen for en human narkotikapolitikk. I 2009 ble han kåret til Årets Osloborger av Aftenposten for sitt engasjement for byens narkomane og vanskeligstilte.

Knutsen fortviler over regjeringens vedtak om å la kommunene vedta lokale tiggerforbud, med åpning for et nasjonalt forbud fra og med neste år. I går ble det kjent at Høyre og Frp får flertall for dette sammen med Senterpartiet.

– Dette er historieløst. Alle de gruppene som tigger har vært sterkt kriminalisert og hetset gjennom historien. Og så kommer regjeringen og legger stein til byrden. Det er uverdig og sneversynt, sier han til Fritanke.no.

Knutsen legger til at politiet i København advarer mot tiggerforbud, etter at dette ble innført for en stund siden.

– Det gjør tilstandene bare verre. Det fører til økt kriminalitet fordi de vanskeligstilte da må finne andre måter å skaffe penger på, og politiet må nedprioritere andre viktige oppgaver for å jage samfunnets svakeste. I tillegg vil det selvsagt gjøre livet mye vanskeligere for de det gjelder, sier han.

– Skal vi aldri lære?

Knutsen mener forbudet har helt klar sammenheng med de siste årenes økning i tiggende romfolk.

– Norske rusavhengige har fått mer respekt de siste årene. De er ikke lenger så hetset og forfulgt som de var. Vi har lykkes med å få ut budskapet om de faktisk er mennesker. Men så kommer det en ny gruppe inn, romfolket, og da er vi plutselig tilbake til den kollektive fordømmelsen og hetsen igjen. Vi glemmer enkeltmennesket og fordømmer hele gruppa, slik vi har gjort til alle tider. Vi blir visst aldri kvitt hat og forfølgelse. Skal vi aldri lære? sier han.

Knutsen mener det ville ha vært et langt bedre alternativ å sette tiggerne i arbeid gjennom ulike lavterskeltiltak.

– Da får de tilbake verdigheten i livene sine, og slutter med tiggingen. Vi vet at dette fungerer, men det er vanskelig når vi har å gjøre med en gruppe som hetses i store deler av befolkningen. Det er dette vi må gjøre noe med. Ellers får vi aldri løst problemet, slår han fast.

– Forbudet mangler saklig begrunnnelse

Morten Fastvold er filosof og har jobbet mye med de etiske utfordringene rundt tigging. I mars holdt han blant annet et foredrag for Human-Etisk Forbund om temaet.

Fastvold sier, i likhet med Knutsen, nei til tiggerforbud. Han synes forslaget fra regjeringen er dårlig begrunnet moralsk.

– Jeg er motstander av tiggerforbud ut fra rent liberale prinsipper. Det er ingenting ved tiggingen i seg selv som skaper problemer for andre. Så lenge tiggeren bare sitter der med koppen, er det ingen som skades. Dermed finnes det heller ingen legitim grunn til å forby det, sier han.

Fastvold viser til at forbudstilhengerne gjerne trekker fram at tigging fungerer som et skalkeskjul for kriminalitet og menneskesmugling.

Dette argumentet holder ikke, mener han.

– Vi har lover mot kriminalitet og menneskesmugling som bør brukes i de tilfellene. Og selv om det skulle være sant at noen av tiggerne også er kriminelle, så blir jo ikke selve tiggingen mer skadelig av den grunn. Vi er nødt til å se på de konkrete skadevirkninger, og kan ikke forby ting bare fordi vi ikke liker det. Det blir for tynt, sier han.

– Hva med argumenter om at tigging er nedverdigende og krenkende for menneskeverdet?

– Det er også for tynt og uspesifisert. Man kommer ikke utenom at man er nødt til å argumentere for at tigging i seg selv er direkte og konkret skadelig, slik for eksempel lommetyveri er det. Når man stjeler fra noen, skader man den andre, ikke sant? Jeg kan ikke se en tilsvarende skadevirkning fra tigging, sier Fastvold.

Et annet problem med å straffe tigging, hvis man egentlig vil ramme tyveri og menneskehandel, er at det blir kollektiv avstraffelse.

– Selv om noen tiggere er kriminelle, så er ikke alle det. Det er ikke riktig å straffe en hel gruppe for noe en eller flere enkeltpersoner har gjort. Det er i strid med grunnleggende liberale rettsprinsipper, sier Morten Fastvold.

Fritanke.no kommer snart med et lengre essay av Morten Fastvold om moralske vurderinger rundt tigging fra et humanistisk og filosofisk ståsted. Følg med.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Human-Etisk Forbund støtter bokutgivelse fra Ateistene med 100.000 kroner

Human-Etisk Forbund støtter bokutgivelse fra Ateistene med 100.000 kroner

Generalsekretær Trond Enger ønsker et tettere samarbeid med organisasjonen Ateistene, tidligere Hedningsamfunnet.

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Vil bruke 70 mill. på ny kirke selv om stadig færre i kommunen går i kirken

Prioriterer kirke over ungdomsskole.

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...