Sidsel Lied var opptatt av å få fram at "dissensen motsier dommen punkt for punkt". Bente Sandvig fra HEF var sterkt uenig i dette.

- Ny formålsparagraf løser KRL-saken

#- Ifølge Strasbourg-dommen vil problemet med KRL-faget være løst hvis skolens kristne formålsparagraf fjernes. Dette sa førsteamanuensis Sidsel Lied ...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.11.2007 kl 14:53

- Ifølge Strasbourg-dommen vil problemet med KRL-faget være løst hvis skolens kristne formålsparagraf fjernes. Dette sa førsteamanuensis Sidsel Lied på et seminar for KRL-undervisere i forrige uke.

Tekst og foto: Even Gran
Publisert: 14.11.2007

Torsdag i forrige uke var KRL-undervisere fra høgskoler over hele landet samlet på Teologisk fakultet i Oslo. Dette er de som underviser lærerne som jobber med faget ute i skolene.

Hovedinnledningen ble holdt av førsteamanuensis og kristendomsviter Sidsel Lied fra Høgskolen i Hedmark. Hun mente at de problemene som Strasbourg-domstolen påpekte da KRL-faget ble dømt for brudd på menneskerettighetene i juni, teknisk sett vil bli løst hvis skolens formålsparagraf blir endret.

- Dommen sier ikke at det er problematisk å ha mer undervisning i kristendom enn andre religioner og livssyn. Dommen sier at overvekten av kristendom i kombinasjon med skolens kristne formålsparagraf, er i strid med menneskerettighetene. Det vil si at hvis man fjerner den kristne formålsparagrafen, så er problemet strengt tatt løst, påstod Lied i sitt foredrag.

Ikke bare minimumsløsning

Hun pekte også på at det er 1997-versjonen av KRL-faget som er dømt, og at domstolen ikke har tatt hensyn til endringene som ble gjort i 2001 og 2005. Lied la imidlertid til at Norge likevel bør velge mer enn bare en minimumsløsning.

- Det er for eksempel mulig å skifte navn. Her kan navnet "Religion og livssyn" være en bra kandidat, mente Lied.

Hun åpnet også for at man kan justere faginnholdet.

- Ja, men ikke slik at alle religioner og livssyn får akkurat like mye tid, som jeg opplever at Human-Etisk Forbund og andre ønsker. Jeg synes religion- og livssynsfaget i den videregående skolen kan være en bra mal. Her er det ingen fastlåste fordelingstall. Faget har en kritisk innfallsvinkel og god åpning for lokal variasjon, sa Lied til Fritanke.no etter foredraget.

Muligheten for lokal tilpasning er viktig for Lied.

- Dagens KRL-fag, etter revisjonen i 2005, har mistet det flerkulturelle potensialet det hadde i læreplanen av 1997. Før var det kun mellom 50 og 60 prosent av den totale undervisningstiden som måtte følge den sentrale fordelingen. Resten kunne tilpasses lokalt. Jeg vil ha tilbake denne muligheten.

- Vi ikke det føre til at mange fyller opp hele den valgfrie delen med kristendom, slik at den totale kristendomsandelen kommer opp i 75-80 prosent ?

- Nei, det tror jeg ikke. Jeg har forsket på hvordan KRL-faget virker, og finner at ungene i den offentlige skolen ikke er redde for å være kritisk til sin egen tradisjon, og at de er nysgjerrige på andre religioner og livssyn. Valgfriheten som læreplanen av 1997 åpnet for, behøver ikke nødvendigvis føre til mer ensretting i lokalsamfunnene.

- Hva synes du om forslaget om å starte med filosofi og etikk i småskolen og innføre mer religionskunnskap etterhvert?

- Nei, det er jeg ikke noen tilhenger av. Jeg vil heller tilbake til den opprinnelige valgfriheten i KRL-faget. Da kan Oslo øst legge inn mer om islam, mens Oslo vest kan få inn mer humanisme, for eksempel, sier hun.

Religion - ikke bare en privatsak

Dommen i Strasbourg ble felt med knappest mulig flertall. Ni dommere stemte for, mens åtte stemte imot. I foredraget sitt sammenlignet Sidsel Lied dommen til de ni med dissensen fra de åtte, og pekte blant annet på det hun oppfattet som dommens underliggende premiss om at religion er noe som tilhører privatsfæren.

- Sekulariseringen har ført til at religiøs tro har blitt privatisert og individualisert. Dette er noe som blant andre Jürgen Habermas peker på i sin artikkel "Religion in the public sphere" fra 2005. Jeg kan ikke se at dommen behandler religion som et viktig samfunnsanliggende. Dette tar imidlertid dissensen hensyn til. Er det slik at individorientering skal overstyre samfunnsorientering? spurte Lied.

Hun kritiserte også dommen for ikke å ta hensyn til Høyesteretts presisering fra den siste KRL-runden i det norske rettsapparatet, om at skolens formålsparagraf ikke kan brukes til å diskriminere annerledestroende, til tross for at den slår fast at skolen skal bidra til "kristen og moralsk oppseding".

- Høyesterett opphevet på mange måter virkningen av den kristne formålsparagrafen. Det er verdt å merke seg at dommen ikke trekker inn dette i sin vurdering, mente hun.

Til tross for at Lied kritiserte dommen, presiserte hun også at dommen er juridisk fellende for Norge, og at den må føre til endringer.

- Her har ikke Norge noe valg, slo Lied fast.

- Viser bare fram "smørsida"

I sitt svar til Lieds foredrag, etterlyste HEFs fagsjef Bente Sandvig litt ydmykhet for at Norge faktisk er dømt for å ha krenket menneskrettighetene.

- Det er dommen som blir med videre. Ikke dissensen. Jeg blir provosert av Lieds forsøk på å sette dommen og dissensen opp mot hverandre og så konkludere med at det er "omtrent uavgjort", slo Sandvig fast.

Hun så ingen vei videre før Norge innser at man har krenket menneskerettighetene.

- KRL-faget er et politisk kompromiss der minoritetene ble ofret. Faget er lagt opp slik at man først skal ha en identitet, og at man deretter skal høre om "de andre". Slik kan vi ikke fortsette, poengterte Sandvig.

Hun kritiserte Lied for å trekke fram høyesterettsdommen om KRL-faget.

- Det er jo nettopp denne dommen som nå har blitt overprøvd. Strasbourg-domstolen sier at man ikke kan tolke formålsparagrafen på denne måten. Formålsparagrafen er diskriminerende. Man kan ikke definere seg bort fra det, sa hun.

Sandvig trakk også fram at hele KRL-faget forutsetter at tro og livssyn er en mye viktigere identitetsmarkør enn det i realiteten er. I tillegg gir faget et for positivt bilde av religion, mente hun.

- Det er bare "smørsida" som vises fram. Hvorfor er det så liten vekt på det som er problematisk og kritikkverdig ved religionen? spurte hun.

Sandvig slo også fast at et likestilt fag er nødt til å ha filosofi og etikk i bunnen, og ikke teologi og kristendomskunnskap som dagens KRL-fag.

Sandvig protesterte videre Lieds påstand om at dissensen motsier dommen "punkt for punkt".

- Det er helt feil. Dommen på ti sider, mens dissensen er på knapt fire. Årsaken til dette er at mindretallet tolker mandatet snevrere enn flertallet. Dissensen fra mindretallet går derfor ikke inn på en rekke av de punktene som flertallsdommen kritiserer. Dissensen gir med andre ord staten en større skjønnsmargin, sa Sandvig.

- Vi jobber for å unngå majoritetsarroganse

Leder av Nettverk for religion og livssyn (tidligere KRL-nettverket), Tarald Rasmussen, mente at Sandvig svartmalte situasjonen.

- Mange teologer og kristendomsvitere har beveget seg mye for å unngå den majoritetsarrogansen som Bente Sandvig beskylder oss for. Det synes jeg hun kunne undersøke litt nærmere, sa han.

Rasmussen, som selv er teolog, synes det er feil å si at arbeidet med KRL-faget er styrt av teologer og kristendomsfolk.

- Religionsvitere og filosofer er også med, men jeg synes ikke de bør ta helt over. Majoritetstradisjonen må ikke forsvinne helt heller, mente han.

Rasmussen tror politikerene kommer til å gå for en minimumsendring denne gangen. Selv mener han imidlertid at det bør ryddes skikkelig opp, slik at man får ro om faget.

- Faget bør skifte navn. Her synes også jeg at "Religion og livssyn" er et godt forslag. Jeg er også enig i det bør åpnes mer for lokal tilpasning, og at vi bør gjøre noe med disse absurde prosentandelene, sa han.

Rasmussen uttalte til Fritanke.no tidligere denne måneden at han er åpen for at kristendommens andel av faget reduseres.

Les også:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

Flere melder om overtramp etter at fritak for øving til gudstjeneste ble tatt ut av veilederen

– Uforståelig at departementet ikke vil presisere at fritaksretten også gjelder øving til skolegudstjeneste, sier Lars-Petter Helgestad.

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Religion betyr mindre for amerikanere i jula

Den amerikanske jula avkristnes og stadig færre bryr seg.

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...