Jens Stoltenberg og Aps sentralstyre presenterte et kompromiss i statskirkesaken i dag. Paragraf 2 endres, men statsstyringen videreføres. Foto: Guri Dahl/SMK

Nei til statsreligion, ja til statskirke

#Sentralstyret i Arbeiderpartiet går inn for å avskaffe den evangelisk-lutherske lære som statsreligion. Samtidig går partiet inn for fortsatt grunnlo...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.03.2007 kl 18:30

Sentralstyret i Arbeiderpartiet går inn for å avskaffe den evangelisk-lutherske lære som statsreligion. Samtidig går partiet inn for fortsatt grunnlovsforankret statskirke og statlig styring over kirken. - Et skuffende forslag, sier generalsekretær i HEF, Kristin Mile.

Tekst: Even Gran
Publisert 19.3.2007

Det var et slags kompromiss mellom Gjønnes-utvalgets mellomløsning og fortsatt grunnlovsfestet statskirke som ble vedtatt i Arbeiderpartiets sentralstyre i dag.

I vedtaket fra sentralstyret heter det at Arbeiderpartiet ser at det er problematiske sider ved at staten skal ha en offentlig religion. Partiet ønsker å "videreutvikle forholdet" mellom staten og Den norske kirke.

Sentralstyret vedtok at Grunnlovens §2 skal endres til en samlende verdiparagraf som "verner om menneskets iboende og ukrenkelige rettigheter". Henvisningen til den evangelisk-lutherske religion som statens offentlige religion, samt oppdragerplikten fjernes.

I tillegg ønsker sentralstyret å fjerne dagens krav i Grunnlovens §12 om at halvparten av regjeringen må være medlemmer av statskirken. Det er kun kirkestatsråden som skal underlegges et slikt krav.

Sentralstyret går til tross for dette ikke inn for å oppheve statens styring over Kirken. Det vil bli kirkeministerens oppgave å utnevne nye biskoper.

Aps sentralstyre går videre inn for å beholde Kongens bekjennelsesplikt, (Grunnlovens §4), at Kongen (dvs. regjeringen) har en det overordnede ansvaret for Kirkens drift (Grunnlovens §16), samt Grunnlovens paragrafer 21 og 22 som gir Kongen/regjeringen rett til å utnevne og avskjedige biskoper.

Ny kirkelov og livssynsnøytrale seremonirom
Ap vil også starte arbeidet med å lage en ny kirkelov, i tråd med Gjønnes-utvalgets alternativ 2 (mellomløsningen). Kirken vil bli tatt med i dette arbeidet, men det er en forutsetning for dette at det indrekirkelige demokratiet blir bedre. Det heter i vedtaket at "mer demokrati kan gi løsere bånd" - altså en slags gulrot for kirken.

Kirkens økonomi skal sikres uten medlemskontigent, distriktshensyn skal tas, og samtidig skal andre tros- og livssynssamfunn sikres rettferdige og likeverdige ordninger.

I tillegg nevnes i et eget punkt at alle skal sikres likeverdige seremonier ved bryllup og gravferd, uavhengig av om de tilhører kirken, andre tros- eller livssynssamfunn eller ønsker et livssynsnøytral ramme rundt viktige livsbegivenheter.

Grunnen til at det er spesielt interessant hva Ap kommer fram til i statskirkesaken, er at Ap i realiteten avgjør denne saken. Uten Ap på laget, ryker det 2/3-flertallet som skal til for å endre Grunnloven.

- Skuffende forslag

- Dette er ikke en løsning vi er fornøyd med, sier Kristin Mile, generalsekretær i Human-Etisk Forbund.

Hun sier at det er viktig å fjerne paragraf 2 og kravet om kirkemedlemskap i regjeringen, men slår fast at vi fortsatt sitter igjen med en statskirke.

- Dette er langt fra det vi hadde håpet på fra Ap, poengterer hun.

Mile understreker at vedtaket fra Aps sentralstyre i grunnen er verre enn mellomløsningen fra Gjønnes-utvalget, som HEF også har vært negative til.

I mellomløsningen fjernes alle referanser til religion fra Grunnloven, og man oppretter en egen kirkelov.

- I motsetning til dette beholdes jo de fleste av Grunnlovens religionsparagrafer i dette vedtaket. I tillegg skal man ha en egen, høyst problematisk kirkelov. Dette er kritikkverdig, og kun en liten forbedring i forhold til en ren videreføring av statskirkeordningen, slår hun fast.

Les kommentar av Bente Sandvig, fagsjef i HEF og medlem i Gjønnes-utvalget

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...