Kontakt
Nestleder Øistein Sommerfeldt Lysne og leder Arnlaug Skjæveland i Humanistisk Ungdom står klare med den forgylte Tenkekassa – med verktøyene for kritisk tenkning – som «vinneren» av antiprisen Tenkekassa mottar. Foto: Arnfinn Pettersen
Du kan være med og bestemme hvem som skal få Humanistisk Ungdoms «antipris» for ukritisk tenkning. Det er fire nominerte.
Kirsti Bergh
Publisert: 31.03.2017 kl 11:18
Sist oppdatert: 24.08.2017 kl 14:54
Human-Etisk Forbunds ungdomsorganisasjon følger opp moderforbundets Ingen Liker Å Bli Lurt-kampanje (ILÅBL) fra 2011: I morgen – på selveste narredagen – går startskuddet for Humanistisk Ungdoms nye kampanje for kritisk tenkning, Tenkekassa.
– Kritisk tenkning er en veldig viktig del av det humanistiske livssynet, og det er veldig viktig at innbyggerne i samfunnet kan forholde seg kritisk til informasjon og sile hvilken informasjon som er riktig og hvilken som er uriktig, sier Arnlaug Skjæveland, leder i Humanistisk Ungdom.
«Alternative fakta» og «falske nyheter» har fått stor plass i mediebildet de siste månedene, og for å rette oppmerksomhet mot den utbredte mangelen på kritisk tenkning og lemfeldige omgangen med fakta, deler HU ut prisen Tenkekassa.
Fire kandidater er nominert til prisen. De nominerte har etter HUs mening misbrukt sin offentlige posisjon til å spre påstander som ikke baserer seg på fakta. Felles for dem er at de trenger hjelp fra verktøyene i Tenkekassa. På listen finner vi tre organisasjoner og en enkeltperson: NAV, TV Norge, Nettavisen og politiker Carl I. Hagen.
– Dette er folk og institusjoner man burde kunne forvente at tenkte kritisk. Vi må kunne forvente at NAV, en av Norges største tv-kanaler, folkevalgte og nettaviser er organisasjoner og mennesker som kan tenke kritisk. Og det er litt skuffende at de ikke følger opp på den forventningen. Disse nominasjonene viser hvorfor kritisk tenkning er viktig, understreker Skjæveland.
Avstemningen foregår på Tenkekassa.no, og der kan man stemme ut april måned. Utdelingen skal skjer i starten av mai.
Kampanjen er lagt opp med humor og prisen «Den forgylte Tenkekassa» har et sett helt konkrete verktøy som skal bidra til kritisk tenkning. Sammen med nestleder Øistein Sommerfeldt Lysne demonstrerer Skjæveland hvordan verktøyene i verktøykassen skal brukes.
– Vi har laget en verktøykasse der hvert verktøy representerer en teknikk eller en ting du må huske på når du skal tenke kritisk, forteller hun.
Når man skal forholde seg kritisk, er det viktig aller først å verne seg.
– Vernemasken: Du må verne deg litt mot all infoen som kommer. Det at noe gjentas veldig ofte betyr ikke at det er sant; du må passe på at det ikke fester seg i hjernen din som en etablert sannhet uten at du undersøker at det faktisk er det.
– Øksen representerer at av og til er noe informasjon lettere tilgjengelig enn annen, og at du da av og til må bruke drastiske midler for å komme til den rette informasjonen. For eksempel er det å sitte i Google Scholar og lese forskningsartikler mye tyngre enn å lese på Buzzfeed.
– Drillen: Du er nødt til å drille på det med kritisk tenkning; du må øve deg på å stille de kritiske spørsmålene, øve og øve. Og selv om du på et tidspunkt er flink til å tenke kritisk, betyr ikke det at du da er det for alltid. Drillen understreker viktigheten av å gå i dybden, og å minne seg selv på å alltid stille spørsmål til påstander en får presentert.
– Sagen: Store komplekse saker har mange deler, og da kan det være godt å dele ting opp og se på hver bit, se på forskjellige sider. Selv om en ting er sant, betyr det ikke at absolutt alt av resten er sant.
– Vateret: En av mine favoritter og representerer at du må sjekke for falsk balanse. For eksempel når klimaspørsmålet behandles opplever vi ofte at det i debatter eller i media ofte presenteres en som er sier at klimaendringene er menneskeskapte og en som hevder at de ikke er det. Da ser det ut som saken er omdiskutert, men går man i dybden ser man at her er det en falsk balanse – fordi over 90% av verdens klimaforskere og det som er publisert av fakta på feltet sier at klimaendringene er menneskeskapte.
– Så har du pussepapiret som du bruker på deg selv. Når du er i en diskusjon må du passe på å file ned din egen argumentasjon, slik at du ser hva er det jeg sier her som ikke stemmer helt.
– Hammeren – handler om det å knuse myter og si ifra at «den edderkopp-påstanden du kommer med der, er ikke sann». Det fordrer at du har tenkt kritisk – men også at du tør å si det høyt. At du tør å si at den biten der er ikke sann.
– Målgruppa er ungdom – hvordan skal dere konkret hjelpe målgruppa? Hvordan de skal tenke kritisk?
– Vi vil gjerne at ungdommer skal kunne ta i bruk disse verktøyene. Når teknikker for kritisk tenkning blir presentert på denne måten, blir de kanskje litt lettere å huske på når man møter påstander man burde være kritisk til. Vi har kampanjen også gående overfor konfirmanter, hvor vi har folk fra oss som holder kurs om kritisk tenking for konfirmanter. Vi har sett at denne har fått god respons, og at ungdommer kjenner på et behov for nyttige teknikker å møte informasjon på.
I sosiale medier som Facebook kommer HU til å vise fram verktøyene gjennom en morsom tegneserie, der bruken av dem demonstreres.
At HUs kampanje kommer nærmest samtidig med at VG, NRK og Dagbladet lanserer sin FAKTISK – faktasjekk-nettside, synes de er veldig morsomt.
– Dette understreker hvor viktig det er å være kritisk til informasjonsstrømmen vi møter daglig.
– I 2011 hadde Human-Etisk Forbund sin kampanje for kritisk tenkning ILÅBL. Hva er forskjellen?
– Vi har fokusert mer på å gi folk verktøy og å lære opp folk i kritisk tenkning, og fokusert mer på at vi alle kan gjøre feil; vi kan alle kan lese nyhetsartikler og tenke at dette virker sant og ikke sjekke kilder og reflektere over hvorvidt det er sant.
– Jeg opplever at ILÅBL fokuserte sterkt på alternativ tenkning, og det har det vært mye fokus på de siste årene. Nå ønsker vi å gi ungdommer mulighet til å tenke kritisk, og da er det nødvendig å ta utgangspunkt i andre ting. Vi ønsker å vise ungdom at man må tenke kritisk om mer enn alternativ tenkning, sier Arnlaug Skjæveland.
– Nå var jeg veldig ung da ILÅBL ble lansert, men hovedforskjellen er vel at den gikk mer på ting det er enkelt å være kritisk til, mens vi tar litt mer utgangspunkt i ting som kan virke helt troverdig. Vi sier at selv i mainstream-media er det saker der du må være kritisk, sier Øistein Sommerfeldt Lysne.
Faren for at kritisk tenkning – for eksempel overfor myndigheter – kan falle over i konspirasjonsteorier, gjør at det å ha de riktige redskapene er veldig viktig.
– Det er der vateret kommer inn, du må sjekke om du selv har «confirmation bias». I så fall har du allerede bestemt deg for hva som er riktig og så ser du bare etter ting som bekrefter din egen oppfatning. Det er et av de viktigste verktøyene vi har, sier han.
– Vateret brukes til å se hvilken tyngde kildene dine har. Er dette en person i et forum som bare har drevet og lett veldig mye, eller er det en person som følger forskings- og vitenskapelige prinsipper og har faktaene sine sjekket av andre forskere? Det å se på fagtyngden og troverdigheten til kildene dine er utrolig viktig, og der kommer forskjellen mellom å lande i konspirasjonstenkning og fakta.
Lørdag, altså på den universelle narredagen, okkuperer deltagerne fra HUs vårseminar Youngstorget i Oslo sentrum og lager «tenketorg». Her vil de oppfordre og utfordre forbipasserende ungdom – og alle andre – til å tenke tenke over seiglivede myter og halvsannheter; kort sagt: til å tenke mer kritisk.
Les også HU-leder Arnlaug Skjævelands debattinnlegg på Dagbladet: – Redd for å bli lurt i morgen? Slapp av, du blir lurt hver dag
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.